De har stor tro på saken. Vilje til å ta den gjennom hele rettssystemet om nødvendig. Trioen i frontlinja for massesøksmålet er i gang, men trenger mer hjelp fra både medlemmer og sympatisører for å komme i mål.
Drøye 110.000 kroner er kommet inn via innsamlingsaksjonen på Spleis etter to uker.
– Jeg er positivt overrasket over at så mange har støttet spleisen. Det er første gang jeg forsøker å samle inn penger ved hjelp av en spleis. Å se at mer enn 250 personer har vært inne og gitt, er veldig motiverende for det arbeid Mannsforum har gjort. Og det er også en stor anerkjennelse til de mange samværsforeldre som står i dette. Vi har fått inn halvdelen av det beløpet vi trenger for å ta saken til tingretten, forteller MannsForums Christian Jessen, leder i barnelovsgruppen.
Håper på flere bidragsytere
Organisasjonens leder, Arne Børke, synes også Spleis-deltakelsen har vært bra. Men han er likevel noe overrasket over at ikke iveren til å være med på en spleis for den gode saken er enda større.
– I den åpne gruppen på Facebook er det nå snart 5000 medlemmer. Akkurat nå er det rundt 250 personer som har bidratt til spleisen. Dette er kanskje et av de viktigste tiltak som har blitt gjort for å fjerne intensiver som stimulerer til samværssabotasje. Jeg hadde trodd at flere ville ønske å være solidariske med de som nå er med i søksmålet og med det bidra i spleisen, sier han. Børke legger til:
– Samtidig vil jeg benytte anledningen til å takke alle de som faktisk har bidratt. Et bidrag på spleisen er et bidrag til å endre dagens system. Om man ikke har anledning eller overskudd til å bidra på andre måter, så er dette en enkel måte å bidra til en svært viktig endring for tusenvis av barn og foreldre i fremtiden.
Nå går altså saken inn i det norske rettssystemet. Samværssabotasje og de økonomiske intensivene som ligger til grunn for å sabotere et samvær, berører langt flere enn bare samværsforeldre. Tilbake står et barn som mister halve familienettverket. Besteforeldre som ikke får treffe barnebarn, tanter og onkler som ikke får se nieser, andre søsken og nye livspartnere som ikke får bli kjent med og være en ressurs for barnet som holdes tilbake fra den ene forelderen. Mange flere bør derfor være med og støtte dette søksmålet.
Kan bli mange dager i retten
– Hvor lang tid en hovedforhandling i retten tar, vil avhenge av bevis- og vitneførsel. Men et grovt anslag er fire – fem dager i retten, forteller advokat Marie Sølverud. Hun er den fagansvarlige som tar saken inn i rettssystemet sammen med MannsForum.
Varsel om stevning i saken er allerede sendt av advokaten. Tilsvar ble mottatt før påske. Sølverud skriver i disse dager på selve stevningen.
– Vi er tidligere blitt opplyst at det skulle være mulig for å sende den innen midten av mai. Men når retten faktisk har tid til å behandle saken, vet vi ikke enda, forteller Jessen.
Arne Børker håper selv å komme i gang med saken i løpet av sommeren.
Store kostnader
Du skal ha en solid økonomisk ryggrad for å benytte deg av det sivile rettssystemet i Norge.
– Hovedregelen er at den som vinner saken, får dekket sine omkostninger. Her er det imidlertid unntaksregler. Disse benyttes særlig i saker med prinsipielle spørsmål – som jo er aktuelt her, forklarer Sølverud.
Advokatfirmaet tar 200.000 kroner for behandling av saken i tingretten, noe som må kunne ansees som en rimelig pris.
– Det er vanskelig å anslå hva motparten vil bruke i forhold til kostnader. Det avhenger av hvordan de ønsker å føre saken. Men det er ikke usannsynlig at det vil komme på om lag det samme. En viktig del av denne saken er å minimalisere den økonomiske risikoen for MannsForum, påpeker Sølverud.
– Dagens spleis er for å dekke kostnadene til behandling i tingretten. Om dette går videre til lagmannsretten og høyesterett, noe som ikke er usannsynlig, så snakker vi fort totalt om minst en halv million kroner. Da er vi avhengige av at mange bidrar, sier Arne Børke og legger til:
– Mange har negative erfaringer med NAV. Dette er muligheten til å endelig få litt rettferdighet for alle de som har vært offer for NAV sin feilpraksis gjennom mange år.
– Det er ikke uvanlig at forvaltningsvedtak behandles i domstolene. Men det som er spesielt i akkurat denne saken, er omfanget og konsekvensene for den enkelte. Vi tror det er mange tusen som over et langt tidsrom er rammet av NAVs feilpraktisering av regelverket. De økonomiske, og ikke minst de menneskelige, konsekvensene har vært svært store. Sånn sett er denne saken spesiell – og veldig prinsipiell, forklarer advokat Marie Sølverud.
Tror på saken
Advokat Sølverud har naturligvis tro på saken hun jobber med.
– Vi mener jo at NAV feilpraktiserer regelverket, og at vi derfor bør vinne frem. Men det er dommeren som skal dømme. Vi har tre rettsinstanser i Norge. Tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. Slik vi ser det, er dette søksmålet egnet til å gå helt til Høyesterett, dersom det blir nødvendig, sier hun.
Også MannsForums leder, Arne Børke, har klokkertro på saken.
– Vi har en svært god sak, mener vi. Lovforarbeider er etter vår mening krystallklare om hva som er lovens intensjon og hva som skal være hovedregel. Nemlig avtalt eller fastsatt samvær, uttaler han.
Christian Jessen mener også at MannsForum har en god sjanse til å vinne frem i retten. Men frykter veien gjennom rettssystemet kan bli lang.
– Jeg forestiller meg ikke at Den norske stat bare gir seg etter tingretten. Jeg tror dette blir en langdrøy prosess, sier han.
Men seige saker skremmer ikke Jessen. Han har tross alt jobbet med problematikken i flere år allerede. Dansken gir seg ikke med det første. Det sies at det er deilig å være norsk i Danmark. Spørsmålet Den norske stat nå bør stille seg, er om det er like deilig å ha dansker i Norge – etter at Jessen og hans kumpaner nå har trukket staten for retten.
Stridens kjerne
Saken handler i bunn og grunn om NAVs innkreving av barnebidrag i saker der bostedsforelderen hindrer samværet mellom felles barn og samværsforelder. Og at bostedsforelderen slik tjener penger på å sabotere samværet. Saken og NAV-praksisen har vært mye diskutert gjennom året så langt. Både i Stortinget og i media.
– Det finnes det en snever unntaksregel om å legge til grunn faktisk samvær, hvis dette er mindre enn avtalt samvær. Denne unntaksregelen er i forskriften beskrevet ved at den kommer til anvendelse “når samæret ikke følges opp”. Hva som menes med “følges opp” er ikke anført i forskriften. I lovforarbeidene handler eksemplene som gis om at det er samværsforelder som ikke følger opp. Men NAV tolker unntaksregelen som at med en gang at avtalt samvær ikke følges, så slår unntaksregelen inn, forklarer Christian Jessen.
– Både NAV, Barne- og Familiedepartementet, barne- og familieminister Ropstad og justisdepartementets lovavdeling velger å se bort fra hele hovedregelen om å legge avtalt samvær til grunn. Med det har de dermed i praksis innført unntaksregelen som hovedregel. Fordi det alltid er reelt samvær som legges til grunn, uavhengig av om dette er i henhold til dokumenterbare avtaler eller ikke. NAV hever seg med dette over norsk lov og har dermed en praksis som er stikk i strid med lovens intensjon og heller stimulerer til samværssabotasje fremfor å stimulere bostedsforelder til å sørge for at samvær mellom barn og samværsforelder blir gjennomført, legger Arne Børke til.
Vil du støtte denne gode og viktige saken? Gå inn her: