En ny rapport viser at unge menn i større grad enn andre mener likestillingen er ført
langt nok. AUF mener forklaringen ikke er at kvinner har fått flere muligheter, men at
mange unge menn opplever utfordringer som ikke blir løst.
Den nye CORE-rapporten «Likestillingslandet i endring» viser at unge menn skiller seg ut i
synet på likestilling. Blant menn mellom 18 og 29 år mener under 40 prosent at likestillingen
bør føres videre, mens omtrent like mange mener den er ført langt nok. Nærmere 20 prosent
mener den er ført for langt.
Rapporten viser også at unge menn oftere enn andre er skeptiske til kjønnskvotering og i
større grad peker på utfordringer som rammer gutter og menn som viktige
likestillingsspørsmål.
Fabian Wahl Sandvold, sentralstyremedlem i AUF med ansvar for likestilling, mener
utviklingen må ses i lys av utfordringene mange unge menn møter i hverdagen.
– Jeg tror vi unge menn ser at verden går i feil retning på mange områder. Unge menn føler
seg nok i liten grad som «vinnere» i et samfunn der det er tøft å finne seg en jobb som ung,
eller å komme seg inn på boligmarkedet. Og særlig når vi ser kompiser slite med psykisk
helse, og falle ut av jobb eller skole, sier han.
– Ikke et nullsumspill
Sandvold avviser at likestilling har skjedd på bekostning av menn.
– Men dette skyldes ikke at kvinner har fått flere muligheter i Norge. Likestillingen er ikke et
nullsumspill, med én vinner og én taper. Likestillingen er en kake vi må bake større, der vi
adresserer kjønnede utfordringer for både kvinner og menn, sier han.
På spørsmål om hvorfor flere unge menn mener likestillingen er ført langt nok eller for langt,
peker Sandvold blant annet på påvirkning fra profiler og miljøer på høyresiden.
– Det har ikke manglet på influensere fra høyresida som har fortalt gutter at problemene de
føler på skyldes jenters likestilling. Det er et narrativ som deles av MAGA og ytre høyre i
verden, som vi har sett har ført til direkte angrep på kvinners rettigheter. Det må vi passe oss
for, sier han.
Han mener samtidig at venstresiden må bli tydeligere på hvorfor likestilling også er viktig for
gutter og menn.
– Likestilling er et gode som både gutter og jenter er tjent med. Det må vi på venstresida
også være tydeligere på.
Gutter og skole
I rapporten svarer flest at det er et likestillingsproblem at gutter gjør det dårligere på skolen
enn jenter. Mange peker også på at færre menn tar høyere utdanning.
Sandvold mener gutters utfordringer har fått betydelig oppmerksomhet de siste årene.
– Det er lite som har preget likestillingsdebatten mer de siste fem årene enn gutters
utfordringer. Misforstå meg rett, det er viktig. Gutter strever mer på skolen, tar oftere livet sitt
og utgjør mer enn ni av ti innsatte i fengsel, sier han.
Samtidig mener han debatten noen ganger overser betydningen av sosial bakgrunn.
– Men jeg er redd vi de siste årene har undervurdert hvilken betydning sosial bakgrunn har å
si. Gutter og jenter som vokser opp fattige eller i utrygge hjem, har mer til felles seg imellom
enn de har med gutter og jenter flest.
Vil starte tidlig
På spørsmål om hvilke tiltak som er viktigst for å bedre situasjonen for gutter og unge menn,
peker AUF på tiltak tidlig i livet.
– AUF mener vi må starte tidlig. Vi har mye å vinne på at pappaer får mer tid og ro til å knytte
bånd med barna de første månedene i livet. Derfor vil vi øke pappapermen kraftig, sier
Sandvold.
Han mener også skolen må bli bedre til å møte ulike behov.
– Samtidig vil vi at fellesskolen legger til rette for at også guttene kan lykkes. Mer praktisk
læring, mindre stillesitting, mer fleksibilitet fra barnehage til første klasse, og et større og
sterkere lag rundt elevene.