MannsForum

Avgjørelse fra Diskrimineringsnemda i truse-saken: Diskriminerer nemda selv?

Flere mener Diskrimineringsnemda sender svært dårlige signaler med sin avgjørelse. Det kan virke som nemda preges av gamle stereotypiske forestillinger om at menn ikke utsettes for seksuell vold. Og at menn ikke blir seksuelt trakassert.

I etterkant av saken MannsForums nettavis publiserte mandag denne uken, har flere fagfolk uttalt seg til nettavisen om saken. Var det ikke så nøye, fordi det gjaldt menn? Det er det store spørsmålet flere stiller seg.

Den trondheimsbaserte advokaten Farhad Shæriæti er en av dem som har sett nærmere på nemdas sak avgjørelse i sak 20/118. Han mener dette er en dom som vil være særdeles vanskelig å forstå for mange.

Farhad Shæriæti

– Det er avgjørende for rettsstaten at rettslige begrunnelsene er grundige. Slik kan folk flest forstå dem og således innrette seg etter dem. I denne saken kan man først og fremst spørre seg hvordan Diskrimineringsnemnda ville ha forholdt seg til fakta og subsumsjonen om det hadde vært en kvinne som hadde vært utsatt for noe lignende. Jeg tenker at det ville ha skapt vulkanutbrudd og kampanjer og debatt i flere uker, sier Farhad Shæriæti og føyer til:

– Etter min oppfatning fremstår avgjørelsen uforenlig med retten til respekt for privatliv i EMK art. 8 og representerer dermed også et brudd på menneskerettigheter.

Nedverdigende, ydmykende eller plagsom

Juristen forklarer at etter dagens likestillings- og diskrimineringslov § 13 er seksuell trakassering definert som «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom». Det er forbudt å utsette andre for seksuell trakassering. Det er tilstrekkelig at den seksuelle handlingen er nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

– Man vurderer gjerne om en uønsket seksuell oppmerksomhet er plagsom for den personen oppmerksomheten rammer. Dette kan forekomme som grenseoverskridende seksuell opptreden eller uetisk opptreden både privat eller offentlig, sier advokaten og forklarer videre:

– Det er den subjektive følelsen av den plagsomme adferden som er vurderingsgrunnlaget. Det stilles imidlertid en viss objektiv terskel til karakteren av den seksuelle handlingen for at den skal karakteriseres som seksuell trakassering.

Må oppleves krenkende

– Seksuell trakassering kan skje fysisk i form av å ta på andres kroppsdeler, verbalt som å kommentere andre seksuelt, eller non-verbale handlinger med seksuelle undertoner i form av å blunke eller sende kyss til noen. Felles for handlingene er at den som blir utsatt for det, føler en opplevelse av krenkelse, sier Farhad Shæriæti.

Trondheimsadvokaten har problemer med å se hvordan Diskrimineringsnemdas avgjørelse kan være i tråd med lovens intensjoner.

– Lovgiver krever ikke at den som foretar handlingen roper ut om at handlingen er seksuell ment, slik det synes at nemnda i den konkrete saken forutsetter. Det er nok at handlingen objektivt sett fremstår seksuell. En kan forestille seg ett samfunn hvor det er fritt fram å dra ned buksa på andre i omgangskretsen, på skolen eller arbeidsplassen, kommenterer advokaten om saken nemda behandlet før jul, sier han.

Han mener at lavterskeltilbudet om behandling av saker i Diskrimineringsnemda blant annet har som formål å sikre arbeidstakere et sikkert og godt psykososialt arbeidsmiljø. Og at det derfor er viktig at tilbudet om klagebehandling i nemda forvaltes med nødvendig grundighet.

– Det bør ikke avsies vilkårlige avgjørelser som fremstår nettopp diskriminerende. Men flere menn vil føle det slik når de leser avgjørelser som denne. Objektivt sett bør det også reageres på slik adferd på norske arbeidsplasser. Ved annet utfall vil formålet med å gi et reelt vern mot denne form for diskriminering uthules. Om du har penis eller vagina skal ikke være opphav til forskjellsbehandling, mener advokat Farhad Shæriæti.

Mer bevis er ikke mulig

Danel Hammer

– Her har vi en mann som opplevde at sjefen dro ned undertøyet hans. Dermed ble kjønnsdelene hans eksponerte, foran kollegaer. Det fantes vitner. Sjefen selv innrømmet også de faktiske forholdene. Stort mer bevis er det vel ikke mulig å få i slike saker. Det gjør også denne saken ganske unik. Saker som omhandler seksuell trakassering ender dessverre ofte som ord mot ord. Vi er nysgjerrige på hva slags signal nemnda tror at denne avgjørelsen vil sende, sier Danel Hammer. Hun er rådgiver hos “Reform – Ressurssenter for menn”.

Hammer og Reform er bekymret over avgjørelsen Diskrimineringsnemda har kommet med. Hva menn og kvinner som opplever seksuell trakassering på arbeidsplassen nå vil gjøre i fremtiden, er det store spørsmålet.

– Har nemda med dette gjort det vanskeligere å få støtte dersom gjerningspersonen ikke «mente» noe seksuelt med handlingen sin?, spør Danel Hammer.

Rådgiveren forteller at menn som blir utsatt for seksuelle overgrep, trakassering, seksualisert vold og ikke minst vold generelt er temaer som sjeldent får mye oppmerksom.

– Vi snakker ofte med menn som har oppsøkt hjelpeinstanser, uten å ha fått den hjelpen man har krav på. Denne saken i Diskrimineringsnemnda er et grovt eksempel på nettopp dette.

Avgjørelsen møtes med vantro

– Denne avgjørelsen sjokkerer oss som jobber med menn som voldsutsatte. Og menn som gjennomgår trakassering på arbeidsplassen. Vi spør oss om nemnda hadde kommet til en annen konklusjon, dersom saken hadde omhandlet en kvinne som fikk trusen sin dratt ned av en mannlig sjef?, spør Danel Hammer og legger til:

– At denne saken får så mye oppmerksomhet viser også at nemndas syn på menn og menns utsatthet for seksuell trakassering skiller seg markant fra hva vanlige folk tenker om denne typen atferd på arbeidsplassen. Arbeidstakere skal vel ikke måtte tåle å få dratt ned undertøyet på jobb, selv om en er mann? De fleste regner jo med at ikke sjefen skal kunne dra ned undertøyet på jobb, uten at det får noen konsekvenser. Uavhengig av hvilket kjønn man har.

I etterkant av avgjørelsen, er det dukket opp et delikat spørsmål. Har Diskrimineringsnemda selv har utsatt den mannlige klageren for diskriminering?

– Det kan se ut til at nemda preges av gamle og stereotypiske forestillinger om at menn ikke kan utsettes for seksuell vold, og at menn ikke kan blir seksuelt trakassert. Denne saken viser at vi fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder kjønnsdiskriminering i Norge, konkluderer Danel Hammer.

Forvirrende lesning

“I nemndas avgjørelse av 21. desember 2020 trakk nemnda også inn saken om seksuell trakassering som ble avgjort av Høyesterett 22. desember 2020 (HR-2020-2476-A). Nemnda la blant annet vekt på at det i motsetning til HR-saken, hvor det var snakk om gjentatte handlinger, var det i nemndas sak snakk om én enkeltstående hendelse”. Dette skriver Diskrimineringsnemda om sin egen avgjørselse på sine hjemmesider.

Formuleringen over kan tolkes som om nemda har støttet seg på en høyesterettsdom i sin avgjørelse. Det har de ikke gjort. Høyesterettsdommen kom først dagen etter nemdsavgjørelsen. I nemdsavgjørelsen støttet derimot nemda seg på en ikke rettskraftig dom fra Hålogaland lagmannsrett, ifølge nemdsavgjørelsen.

I HR-dommen som Diskrimineringsnemda refererer til: “Også enkelttilfeller kan ifølge proposisjonen utgjøre seksuell trakassering «dersom oppførselen er tilstrekkelig alvorlig». At det i de mer alvorlige tilfellene ikke er betenkelig å konstatere seksuell trakassering, begrunnes i proposisjonen med at det i «slike tilfeller som regel vil være i samsvar med det som man etter en objektiv vurdering vil kunne si at handlingspersonen burde ha forstått var
uønsket», jf. proposisjonen side 72.”

I nemdsavgjørelsen skrives følgende: “Det springende punktet er, slik nemda ser det, om handlingen i dette tilfellet var krenkende eller plagsom.” I neste avsnitt skriver nemda: “Det er ikke tvil om at A opplevde hendelsen som krenkende og plagsom.” I avsnittet etter heter det: “Det taler også for at grensen for seksuell trakassering er overtrådt at Bs handling kom helt uventet og uten noen rimelig foranledning.” Og på neste side i avgjørelsen: “Etter nemndas vurdering taler her også tid, sted og øvrige omstendigheter mot at terskelen for seksuell trakassering er overskredet.”

Likevel frifant nemda den innklagede. Til tross for en handling Diskrimineringsnemda selv beskriver som seksuell trakassering, krenkende eller plagsom og klart uakseptabel.

MannsForum har også tatt kontakt med Senter for Likestilling (UiA). Henvendelsene er så langt ikke besvart.

Les avgjørelsen fra Diskrimineringsnemda i sin helhet her.

Les Danel Hammers innlegg i Klassekampen her (bak betalingsmur).

Exit mobile version