Norge har ganske rause velferdsordninger. Foreldrepenger er et sentralt gode som er etablert for at barn og foreldre skal ha mulighet for å etablere både relasjon og ny livssituasjon etter fødsel, uten å miste inntekt.
Tradisjonelt har kvinner hatt sin plass i hjemmet og ved kjøkkenbenken. De fikk sin stemmerett allerede i 1913, etter år med kamp og sortering på bakgrunn av sosial status. På 60- og 70-tallet kom en ny bølge med kvinnesak, og abortloven ble vedtatt. Siden den gang har kvinner oppnådd store resultater gjennom nitid likestillingskamp.
På veien har vi fått med oss en rekke fordeler av likestillingskampen. Kvinner anerkjennes på lik linje med menn i arbeidsliv, politikk og i samfunnet ellers. Dette kunne man ikke ta for gitt tidligere. Samtidig opplever vi i MannsForum at utviklingen ikke går like fort for gutter, fedre og menn på de områdene hvor vi mener gutta kommer til kort. Men vi har oppnådd noen milepæler.
i 1977 ble det implementert en rett til foreldrepermisjon i Arbeidsmiljøloven. I dag har alle arbeidstakere rett til 12mnd permisjon per forelder per barn. Aleneforeldre har rett til 24 mnd permisjon. Ordningen er frivillig.
Frem til 1993 var foreldrepenger stort sett forbeholdt mødre. Ikke ved lov, men i praksis. Mødrene hadde i 1992 33 uker “betalt permisjon” gjennom foreldrepengeordningen. Ordningen var allerede ment å deles på, men fedre var særdeles lite involvert i barnas tidlige oppvekst. I det store og hele var menn forventet å arbeide for å tjene penger til familien, og “lønnsgapet” var ikke en like het potet da som nå.
Men så kom fedrekvoten.
Foreldrepengeperioden ble økt med totalt 9 uker, hvorav 4 av dem avsatt til formålet om at fedre også skulle få ta del i ordningen. Resultatene lot ikke vente på seg. Foreldrepengeperioden har senere blitt økt flere ganger, for å romme en stadig voksende fedrekvote. H/FrP-regjeringen valgte å gå mot strømmen i 2014, og reduserte fedrekvoten fra 14 til 10 uker. De 4 ukene ble tillagt “fellesperioden”. Den umiddelbare konsekvensen var at mødrene ble hjemme 4 uker ekstra, og fedre generelt fikk 4 uker mindre.
Dagens løsning, som medfører en tredeling av foreldrepengene, viser samme tendens. Fellesperioden tas i sin helhet ut av mødre. Bare ca 5% av fedrene tar ut mer av perioden enn kvoten tilsier (NAV). Denne andelen har vært under 10% siden 2008. Man kan stille seg spørsmålet om dagens kvinner har glemt hvor de kom fra, men la oss for saklighetens skyld la den ballen ligge.
Den tydelige tendensen gjennom de drøyt 30 årene vi har hatt fedrekvote, er at fedrenes tid begrenses av kvotens størrelse. Dersom kvoten reduseres eller fjernes, overtas tiden av mødrene. Dette får konsekvenser for barnas mulighet for likeverdig tilknytning til både mor og far i første leveår. Slik tilknytning er ferskvare, og kan ikke erstattes på tross av at tilknytning oppstår også i voksenlivet.
I Danmark har man hatt en ordning som medførte at fedrene kunne nyttegjøre seg av 14 dagers foreldrepenger i løpet av barnets 14 første leveuker. Denne ordningen er nå skrotet i Danmark. Danske fedre hadde frem mot skrotingen i 2022 i gjennomsnitt 35 dager med foreldrepenger. Resten ble tatt av mødrene, tross en fellesperiode med vesentlig del av fellestid. I dag har danske fedre en mye større deltakelse i barnas liv det første året. Danmark har totalt 48 uker tilgjengelig, hvor 24 uker er tiltenkt mor, og 24 uker er tiltenkt far. I motsetning til Norge har også danskene en viss fleksibilitet i det at 13 av fars 24 uker kan overføres til mor dersom familiens behov tilsier det, og foreldrene er enige om det.
Fremskrittspartiet – baklengs inn i fremtiden?
I vår har Fremskrittspartiet foreslått å fristille hele foeldrepengeordningen, under påskudd om at det medfører mer frihet. Vi i MannsForum støtter tiltak som fjerner begrensninger i ordningen, men etterlyser samtidig tiltak for å sikre barna tid med far i første leveår. Denne tiden er også verdifull for å bygge fars omsorgskompetanse, og vi erfarer også at fedre som ikke tar del i denne verdifulle tiden stiller svakere som individuelle foreldre etter samlivsbrudd. Foreldrepenger er et tilbud man kan benytte seg av på frivillig basis, og det er ikke knyttet mot tvang på noen måte.
De langsiktige konsekvensene av at vi overser likestillingseffekten fra hjemmet kan være flere: Reversering av lønnsgapsutviklingen, dårligere kvinnehelse (mindre nyttige fedre), lavere arbeidslivsdeltakelse, redusert mulighet for karrierebygging, mer tid utenfor arbeidslivet, og dermed en reversering av hele likestillingskampen.
MannsForum har fokus på likestilling og likeverd, særlig for gutter, fedre og menn, men gjennom vårt arbeid ser ofte at likestilling for det ene kjønnet gir fordeler eller begrenser skade for det andre. Vi mener likestilling og likeverd starter hjemme. Hvis ikke kvinner og menn er noenlunde likeverdige på hjemmebane vil vi aldri bli det ellers i samfunnet heller..
Vi har derfor levert et innspill til representantforslaget fra FrP med en kortfattet analyse og redegjørelse for hvilke konsekvenser en slik endring vil kunne få, og klare signaler om at vi ikke kan akseptere at våre barn effektivt blir fratatt sin reelle mulighet til tid med far i første leveår.
Denne konsekvensen har vi nemlig erfart, både i Norge og Danmark. Et frislipp av fedrekvoten gjøres derfor enten i mangel av kunnskap om konsekvensene som allerede er dokumentert i norsk og dansk statistikk, eller med vilje uten å hensynta barnas relasjon til far. Vår hilsen til FrP er derfor at formell frihet ikke nødvendigvis fører til reell frihet, og at vi dermed må se på andre muligheter for å utvikle ordningen til det bedre. Mer fleksibelt barnehageopptak kan være en effektiv løsning for en stor gruppe foreldre, men frislipp av foreldrepengegodet vil være å gå baklengs inn i fremtiden.
Du kan lese innspillet i sin helhet her, med argumentene for hvorfor, og hvilke løsninger vi foreslår.
Tommy Karlsen
Nestleder i MannsForum