I saker hvor det forekommer samværssabotasje, belønner NAV i dag den forelderen som hindrer samvær. MannsForum mener at det er moralsk forkastelig, men det som er enda verre er at vi ikke kan se at NAV grunnlag for å praktisere regelverket som de gjør – og som Regjeringsadvokaten har innrømmet at de har gjort i over 23 år.
Lang prosess
MannsForum har over 4 år forsøkt å få domstolene til å avklare om NAV sin praksis rundt beregning av barnebidrag ved samværssabotasje er i tråd med lovgivers intensjon eller ei. Vi har forsøkt å få rettssystemet til å behandle saken både som gruppesøksmål og fastsettelsessøksmål, uten at det førte frem. Det ligger flere saker om dette på sidene våre.
Våren 2024 fikk vi endelig godkjent to pilotsaker, som dermed kan brukes som «mal» for andre som har vært i tilsvarende situasjon. Saken gikk for tingretten i januar 2025 og for lagmannsretten i september 2025. MannsForum tapte i begge instanser, og begge dommer kan leses ved å følge lenkene nederst på siden. Oppsummeringsvis mener vi at tingretten gjør en mer grundig vurdering av våre anførsler, selv om de etter vårt syn kommer til feil resultat. Lagmannsretten er mye mer tydelig på at forsørgelse er det primære formål med bidragsreglene, og unnlater etter vårt syn å drøfte helt sentrale momenter.
Stridens kjerne
Striden står om bidragsforskriftens §9 første og andre ledd som er formulert slik:
§ 9. Samvær
Munnleg og skriftleg avtalt og offentleg fastsett samvær kjem som hovudregel til frådrag i tilskot utrekna etter § 1 til § 7 i forskrifta her. Der partane har ein avtale, men ikkje er samde om omfanget, skal det minste felles oppgitte samværet likevel leggjast til grunn. Dersom ein av partane ikkje gir opplysningar om omfanget av samværet, skal opplysningane frå den andre parten leggjast til grunn.
Regelen i første stykke gjeld ikkje dersom ein av partane hevdar at avtalen eller offentleg fastsett samvær og rettsforlik ikkje blir følgd opp, men samværet er lågare, og samstundes klart beviser at avtalen eller avgjerda ikkje kan leggjast til grunn.
Og for å være helt konkret: Hva ligger i at “avtalen eller avgjerda ikjke kan legges til grunn.
I lovforarbeidene er dette beskrevet i Ot prp 43 2000-2001 avsnitt 7.4.2.1 med følgende tekst:
Departementet foreslår derfor at det i forskrift gis en unntaksregel. Unntaksregelen vil bl.a. omfatte de tilfellene hvor partene er enige om at samværsordningen ikke gjelder eller bidragspliktige konsekvent og varig har unnlatt å følge opp samværet, for eksempel der vedkommende har flyttet langt fra barnet og ikke lar høre fra seg.
Statens holdning er at selv om det bare er nevnt situasjoner hvor det er bidragspliktige som er årsaken til at samværet ikke gjennomføres, så vil denne unntaksregel også komme til anvendelse i de situasjoner hvor det er bidragsmottaker som forhindrer at samværet gjennomføres.
MannsForum mener å kunne dokumentere at en slik tolkning vil komme i konflikt med et annet avsnitt i samme Odelstingsproposisjon 43, nemlig dette:
I tilfeller hvor bidragsmottaker boikotter avtalt/fastsatt samvær vil dette få negative økonomiske konsekvenser for bidragsmottaker dersom bidraget i utgangspunktet er redusert for samvær. En løsning hvor avtalt/fastsatt samvær legges til grunn for samværsfradraget kan dermed fremme økt ansvarlighet hos bostedsforelderen i forhold til å tilrettelegge for samvær mellom bidragspliktige og barnet.
Urimelige forhold
Avsnittet om at det å legge avtale til grunn vil gi økt ansvarlighet hos bostedsforelder faller jo helt bort om unntaksregelen skal brukes også der hvor det er bostedsforelder som ikke er villig til å gjennomføre samværsordningen, for da vil det jo ikke være noe økonomisk press på bostedsforelder.
MannsForum er klar over at det mange ganger er konkludert med at trekk i bidrag ikke skal brukes som sanksjon ved samværssabotasje, men å gjennomføre trekk i bidrag er ikke det samme som å fastholde et bidrag som allerede er fastsatt på bakgrunn av en skriftlig avtale eller et rettsforlik.
MannsForum bemerker at lagmannsretten i sin dom overhodet ikke drøfter hvordan ovenstående avsnitt om økt ansvarlighet skal passe sammen med unntaksregelen. Dette til tross for at både MannsForum og staten ved regjeringsadvokaten gjorde Lagmannsretten oppmerksom på denne argument for å legge avtalen til grunn.
Tingretten gjorde i det minste en slik drøftelse, og vi håper at Høyesterett også vil gå inn i en slik drøftelse, og ikke være så ensidig forkusert på barnets forsørgelse som Lagmannsretten var. Til støtte for dette har vi den helt ferske Stortingsbehandlingen i Innstilling 526L 2024-2025 hvor familie- og kulturkomiteen skriver følgende
Fra innstilling 526L 2024-2025 innsettes følgende:
Komiteen er enige i at det overordnede hensynet med reglene om barnebidrag og foreldrenes forsørgeransvar er å sikre behovet barn har for å bli forsørget. Departementet peker i proposisjonen på dette hensynet har fortrinn foran andre viktige hensyn, og det vises til at Høyesterett i HR-2024-1686-A har lagt til grunn at bidragsregelverket må forstås slik at det er avgjørende for bidragsplikten hvor barnet faktisk bor, og ikke hva som er bestemt om hvor barnet skulle bo. Komiteen vil peke på at dette i noen tilfeller for eksempel innebærer at foreldre som opplever samværshindring, blir pålagt å betale høyere bidrag fordi barnet ikke har avtalt samvær med denne forelderen – selv om dette er et resultat av uønsket mindre samvær.
Komiteen merker seg at departementet i proposisjonen viser til at regelverket for barnebidrag er komplisert og skal ivareta flere vektige hensyn. Departementet varsler i proposisjonen at det skal jobbes videre med regelverket med mål om å innrette det slik at barn sikres tilstrekkelig forsørgelse på en måte som gir minst mulig utilsiktede virkninger. Komiteen vil peke på at det er viktig at departementet i dette arbeidet adresserer det som omtales i proposisjonen om at dagens regelverk kan gi rom for tilpasninger som kan brukes strategisk i uenigheter om barn, for eksempel når det gjelder omfanget av samvær og hvordan økonomi kan spille inn i saker om samvær og samværshindring.
En viktig sak
Dette har vært en viktig sak for MannsForum i mange år, og vi vet at det er mange av våre medlemmer som har fått kjenne på kroppen hva disse bidragssakene kan føre med seg av menneskelige og økonomiske belastinger.
MannsForum kan ikke være bekjent av at Norge i dag har en slik rettstilstand. Sammen med vår advokat Mona Kristin Berg har vi derfor bestemt oss for å anke saken til Høyesterett. Vårt standpunkt er klart: Vi må få endret NAVs praksis, enten gjennom domstolene eller via lovgiver.
Det vil komme fortløpende oppdateringer på våre hjemmesider fremover, og vi anbefaler derfor alle å følge med på mannsforum.no.