Denne bokanmeldelsen ble forsøkt publisert i alle norske store aviser men ble avslått. Boken ble da også tiet i hjel og knapt nevnt i noe media. Menns perspektiv har lenge blitt behandlet som et ikke-temaet i samfunnsdebatten. Noe som kanskje gjør boken enda mer interessant som et pionerarbeid, og en forløper til hvordan temaet i de siste årene ser ut til å få mer og mer aksept.
Bok:
Mannen; myter, løgn og sannhet
Av Dag Furuholmen og Ted Usatynski
Cappelen Damm – Utgivelsesår 2015
Bokanmelder: Guttorm Grundt
Truet manndom?
Hvordan bevare manndommen i feminismens tidsalder
Boka til den norske psykiateren Dag Furuholmen og amerikanske psykologen Ted Usatynski er som en flaskepost med et livsviktig budskap til menn (og kvinner), i en strøm av feministisk litteratur om kvinner, kjønn og likestilling. Norsk kjønnsforskning domineres også av en feministisk kjønns- og likestillingsdiskurs, med nærmere 90 % kvinnelige forskere. «Det er betenkelig at feminisme har etablert seg som en dominerende, nærmest enerådende forklaringsmodell i kjønnsspørsmål og likestilling» skriver forfatterne, som fra sin side øser av sine til sammen 70 års erfaring som terapeuter og kursholdere for menn (og kvinner) om menns utfordrende livssituasjon og veien til moden manndom. Og de har noe viktig på hjertet. Alt for mange menn sliter med dårlig selvbilde, og tør ikke ta sin plass, verken på jobb eller i familien. Menn må frigjøre seg fra feminismens dominans, og ta styringen over egne liv.
Forfatterne sier det på en litt annen måte. De «ønsker å presentere en positiv og mer realistisk visjon av maskulinitet i det 21 år hundrede som modne menn kan forholde seg til personlig. Reell kunnskap om eget kjønn gir menn mulighet til å utfordre både nye myter og gamle holdninger de har fra foreldregenerasjonen. Selvrefleksjon kan åpne for å bevege seg i en retning som føles mer autentisk og hel.» Bokas tittel er derfor litt misvisende.
For noen vil den første del av boka være mest interessant, der forfatterne viser hvilke store utfordringer gutter møter i et kvinnedominert oppvekstmiljø fra vugge til voksen. Det er her de utfordrer radikalfeminismens myter, usannheter og halvsannheter om menn. De beskriver hvordan gutter prøver å forholde seg til og tilpasse seg en altomgripende kvinneverden med sine mødre og kvinnelige førskole-, barne- og ungdomsskolelærere, helsesøstre, m.fl. De beskriver hva dette kan gjøre med gutta, som f.eks. at skolesystemer som fornekter gutters konkurranseleker vil skape demotiverte gutter.; Likhet (med jenter) er den nye religionen.
Forfatterne påpeker også problemene ved at mange fedre under og etter skilsmisse opplever at de blir nektet samvær av barnas mor. «Dette saboterer en naturlig kontakt mellom far og barn, og kan svekke gutters utvikling av kjønnsidentitet. Hvis far først og fremst representeres gjennom mors negative bilder, blir det vanskelig for sønnen å utvikle et eget forhold til far.» Her vil den gryende mannsbevegelsen finne bekreftelse og faglig dokumentasjon på mange av sine begrunnete mistanker og inspirasjon til økt kunnskap og innsats.
I andre og største del av boka peker forfatterne ut «fem veier til manndom» for menn som vil videre i sine liv. De fem temaene er: «Å bli voksen, vennskap, å ta ansvar, sex og intimitet og å finne sin plass som voksen». Her beskriver de hvem mannen er fysisk og psykisk, men også om hjernen og hvorfor han er annerledes enn henne. I motsetning til i første del, som på mange måter kan sies å beskrive gutter og menn som «ofre» for radikalfeministenes påvirkning, er andre del mer preget av forfatternes påpekning av menns medansvar for egen utvikling.
Fra sin kliniske praksis har de erfart hvordan mange demotiverte menn ikke tar dette ansvaret, men trekker seg tilbake i en mer passiv og forurettet tilværelse med en undertrykket aggresjon mot kvinner og samfunn.
Et sentralt tema hos forfatterne er hvordan mange menn i dagens samfunn underpresterer i forhold til sitt potensiale. Mange går på «sparebluss», gjør sin plikt, men uten å kreve sin rett. Og det kan være forståelig, som Shabana Rehman uttrykker i en artikkel (i Aftenposten 20.11.11): «Jeg tror menns utfordringer er blitt så usynliggjort at vi har fått et svart/hvitt bilde av menn. I kjønnsdebatten kjenner vi dem snart bare som overgripere». Men dette må menn ikke bare lære seg å leve med, men også å gjøre noe med.
Forfatterne viser her hvordan menn kan takle sine ulike faser og roller i livet som venn, ektefelle, elsker, far, yrkesaktiv og eldre. Ikke minst beskriver de betydningen av overgangsfasen fra gutt til mann, og voksne menns ansvar for å innvie yngre menn i manndommens ekte kvaliteter og samfunnsansvar.
Boken er godt skrevet, logisk oppbygd, kunnskapsrik og tankevekkende. Den vil nok også virke provoserende for begge kjønn, og stimulere til refleksjon og debatt. Siste del av boka har et noe tyngre faglig preg, og vil også kunne fungere godt som supplerende fagpensum, ikke minst på våre sentre for kjønns- og likestillingsforskning og utdanning.