I sin nye bok «Gutta» kaster Synnøve Vereide Trampe en brannfakkel inn i det norske selvbildet. Hun spør det ubehagelige spørsmålet: Har vi blitt så opptatt av kvinnekamp at vi har glemt guttene som faller utenfor?
«Hei, du lille menneske. Jeg er glad for at du er jente.»
Slik åpner Synnøve Vereide Trampe sin ferske bok Gutta: Den nye likestillingskampen. Det er en modig og hudløs erkjennelse fra en kvinne som selv beskriver seg som en «hardbarka feminist». Men som journalist og vordende mor begynte hun å se tegn hun ikke lenger kunne ignorere: En voksende gruppe gutter og menn som sakker akterut i skolen, på arbeidsmarkedet og i familielivet.
Mitt første møte med Synnøves prosjekt var på Mannsdagskonferansen 2023. Der holdt hun et flammende varmt og empatisk innlegg med tittelen “Kjønnskamp i blinde” – samme tittel som kommentarartikkelen som kom på trykk en julidag 2023 i Dagsavisen.
Et oppgjør med «statsfeminismen»
Trampe leverer et veldokumentert oppgjør med det hun kaller en «selektiv likestilling». Hennes hovedlinje er enkel, men provoserende: Likestillingspolitikken i Norge har stått bom fast i en 70-tallsanalyse der mannen alltid er den privilegerte overgriperen, og kvinnen det undertrykte offeret. Hun argumenterer for at likestillingsapparatet er blitt en «kvinneklubb» som ignorerer skjevheter i mannens disfavør, og hun viser hvordan statistikk ofte brukes selektivt. Et eksempel er at det omtalte lønnsgapet krymper fra 13 til ca. 2–5 prosent når man justerer for sektorvalg og deltid.
Skolen: Der gutta taper
Et av bokens sterkeste partier handler om «gutten i jenteskolen». Trampe beskriver en norsk skole som er blitt stadig mer teoretisk og «feminisert», der gutters senere skolemodning blir møtt med diagnoser fremfor tilrettelegging. Hun peker på at gutters prefrontale cortex utvikler seg inntil to år senere enn jenters, og siterer forskere på at seksårsreformen i realiteten ble en «velferds- og familiereform» for å få kvinner ut i jobb, fremfor et pedagogisk løft for barna. Hun er modig, og kaller reformen for «skolepolitikkens største feilgrep i nyere tid».
Pappa på mors nåde
Trampe beveger seg også langt inn i det private. Hun skriver innsiktsfullt om menn på «kjønnsmarkedet» og den økende andelen barnløse menn. Kapittelet om familierett og samværssabotasje er vond lesning. Hun belyser hvordan inntil 46 000 barn har lite eller ingen kontakt med sin far. Hun kritiserer et system der barnebidrag fungerer som belønningssystem for den som saboterer samvær, og belyser hvordan rettssystemet praktiserer en uformell «strafferabatt for kvinner». Fedre må ofte kjempe en kamp de er dømt til å tape i foreldretvister.
Mer enn bare «guttastemning»
Selv om boka tar opp temaer som ofte forbindes med sinte menn i mørke kroker av internett, er Trampes tilnærming alt annet enn reaksjonær. Hun skriver med dyp empati og kjærlighet til mennene i sitt eget liv. Hun advarer mot å la likestilling bli et «nullsumspill» og kritiserer «arvesynden» hvor dagens gutter skal bøte for fortidens urett. I stedet for å snakke om «giftig maskulinitet», etterlyser hun en anerkjennelse av positive maskuline verdier som risikovilje, beskyttertrang og heltemot.
Oppsummering
Gutta er en viktig og nødvendig bok. Den vil garantert skape debatt, og den vil sikkert irritere deler av det etablerte likestillingsapparatet. Men Trampe skriver svært godt, og underbygger påstandene sine med empati og fakta. Referanselisten er på over 400 linjer, noe som underbygger at boka ikke kan avfeies som en «klagesang for maskulinitet i krise».
Dette er en bok for alle som har en sønn, en bror, en far, en kamerat eller en kjæreste. Men mest av alt er det en bok for politikere som tør å se at likestillingskampen i 2026 krever nye briller, og for alle som ønsker et samfunn preget av likeverd fremfor kjønnskamp.
Det er på tide å kalibrere kompasset.
Terningkast: 6
Fakta om boka:
- Tittel: Gutta: Den nye likestillingskampen
- Forfatter: Synnøve Vereide Trampe
- Forlag: Kagge Forlag
- Utgivelsesår: 2026
- Tema: Likestilling, menns helse, skolepolitikk, familierett.