MannsForum

Kampen for Matheo – Når systemet svikter barnet

Bildet viser familien samlet, bare en uke før Matheo ble brukt som våpen i en stygg konflikt – en kamp der systemet, som så ofte før, var en del av problemet

Bildet viser familien samlet, bare en uke før Matheo ble brukt som våpen i en stygg konflikt – en kamp der systemet, som så ofte før, var en del av problemet

Martin” trodde han hadde vunnet kampen for sønnen sin. Etter en langvarig rettsprosess i Norge ble det fastslått at hans fem år gamle sønn, “Matheo”, skulle bo fast hos ham. Men domstolens avgjørelse var ikke nok. I mars 2024 ble Matheo bortført til Sør-Amerika av sin mor og mormor, som kynisk utnyttet systemets svakheter. Det som fulgte var en brutal demonstrasjon av hvordan byråkratiet svikter de mest sårbare – barna.

PS! Navn i artikkel er fiktive navn.

Bortføringen og systemets blindhet

Under en planlagt ferie til Sør-Amerika med sin far og fars nye samboer, ble Matheo plutselig revet vekk. På flyplassen ble Martin og Matheo stanset av lokalt politi. På grunn av falske anklager om overgrep, fikk Matheo utreiseforbud og ble overført til sin mormor. Dette til tross for at både norsk og lokalt politi senere konkluderte med at beskyldningene var grunnløse.

Moren og mormoren utnyttet juridiske smutthull for å holde gutten tilbake, og hver gang en dom beordret tilbakeføring, anket de avgjørelsen. Et tregt rettssystem i det Sør-Amerikanske lander tillot denne treneringen, og norske myndigheter var passive tilskuere.

I dommen fra tingretten høsten 2024 ble det fastslått at Matheo skulle ha fast bosted hos far, at morens påstander var grunnløse, og at mor kun skulle ha beskyttet samvær i 16 timer per år. Dette ble bekreftet av lagmannsretten, som avviste morens anke og opprettholdt at hun ikke var i stand til å gi barnet forsvarlig omsorg.

Når systemet medvirker til problemet

Martin henvendte seg til alle relevante instanser for hjelp, men møtte kun ansvarsfraskrivelse:

Det norske systemet viste ingen reell handlekraft, og byråkratiet ble indirekte medvirkende i den pågående bortføringen. Mens moren utnyttet systemets treghet, ble Matheo holdt borte fra den tryggheten han hadde krav på.

En farse uten konsekvenser for moren

Til tross for at moren er siktet for grov omsorgsunndragelse, og at statsadvokaten i Oslo har bedt politiet gjennomføre spesifikke etterforskningsskritt, skjer det ingenting. Politiet har ikke fulgt opp saken slik de er pålagt, og det er vanskelig å forstå hvordan en så krystallklar sak ikke får prioritet.

Mor er dømt til beskyttet tilsyn i to år, som begrenser hennes samvær med Matheo til 16 timer i året under oppsyn av to personer fra barnevernet. Sakkyndige har i retten fastslått at Matheo utsettes for psykisk vold, men likevel klarer systemet ikke å beskytte ham fra videre skade.

Et barns rettigheter ignorert

Matheo er ikke en gjenstand i en foreldrekonflikt – han er et barn som fortjener stabilitet og trygghet. Det er et svik mot barnets beste når en forelder kan holde et barn skjult og trenere rettssystemet til det punktet hvor en bortføring blir en varig realitet.

Selv etter at høyesteretten i det Sør-Amerikanske landet i desember 2024 opphevet alle restriksjoner og slo fast at Matheo kunne returnere til Norge, flyktet moren og mormoren med gutten. Interpol etterlyste Matheo, men han var fortsatt borte. 

En kamp mot systemet – ikke bare mot bortførerne

Martin kjemper ikke bare mot en mor som nekter å overholde loven – han kjemper mot et system som svikter både ham og hans sønn. Hans historie viser hvordan internasjonale konvensjoner ikke fungerer i praksis, og hvordan foreldre overlates til seg selv når de står overfor en barnebortføring. Eksemplet er dessverre ikke enestående.

Dette handler ikke bare om én far og én sønn – Det handler om et system som tillater slike situasjoner å oppstå, og som ikke har mekanismer for å beskytte barna når de blir fanget i et juridisk kaos.

Martin har forsøkt å få norske myndigheter til å legge diplomatisk press på landet i Sør-Amerika, men ingen tar ansvar. Han har etterspurt konsulær bistand for å hente sønnen hjem, men får ingen hjelp. Det er bare tomme ord og ansvarsfraskrivelse.

Hvor mange flere må oppleve dette før systemet tar ansvar?

Fortsettelse kommer…..

Støtt oss i jobben for å bedre systemet for barnas beste og
-> Bli medlem av MannsForum

Exit mobile version