En mor som har begått samværssabotasje ble i dansk høyesterett nylig fradømt foreldreansvaret, mens faren på sin side vant fullt foreldreansvar. Det har bragt fremtidshåp til danske fedre og barn.
redaksjonen@mannsforum.no
– Det interessante og prinsipielle ved dommen er at gode foreldreferdigheter belønnes uavhengig av kjønn. Dommen sender et klart signal til foreldre om at samværssabotasje og kjønnsdiskriminering selv i forhold til små barn ikke skal tillates av danske domstoler og myndigheter, sier Jesper Lohse (avbildet under), leder i “Foreningen Far” i Danmark. Lohse stiller seg svært positiv til dommen og omtaler den som et paradigmeskifte, en markant endring av tidligere grunnleggende prinsipper i dansk familierett.
Samværsabotasje fikk høy pris
Dom i den aktuelle saken falt i Danmarks høyesterett i forrige måned. Mor og far hadde i lengre tid hatt samarbeidsproblemer om barnet. Derfor har saken tidligere vært til flere behandlinger i lavere rettsinstanser i over et år før høyesterett la ned endelig dom i saken og fradømte moren foreldreansvaret.
En undersøkelse av foreldrekompetansen fremlagt første uken i desember 2019, gikk klart i favør av barnets far. Etter en del videre samarbeidsproblemer, gikk det i vår så langt at barnets mor i slutten av mars «gikk under jorden» med barnet for å forhindre samvær, ifølge dommen. Allerede to dager etter at moren forsvant fra radaren, fastslo familieretten i morens by i en kjennelse at barnet skulle utleveres til faren. Men ikke før et godt stykke ut i mai kom barnet til sin far.
Jesper Lohse er ikke i tvil om at morens handlinger denne våren har medvirket til dommen som falt i høyesterett i høst.
– Det er helt klart. En av de tingene vi har satt kraftig fokus på i Danmark, er at det aldri må lønne seg for foreldre å stikke av med eller kidnappe barn fra den andre forelderen eller gå imot rettslige avgjørelser. Det skal ha, og har i dag, svært store konsekvenser for foreldre som gjør slike ting og vi ser på bakgrunn av dette automatisk færre og færre slike saker. Dette har, sammen med en far som hadde økonomisk mulighet og vilje til å kjempe for barnet sitt og dommere som våget å ta den riktige avgjørelsen, hatt vesentlig betydning for sakens utfall, sier den danske organisasjonslederen.
Ivaretar barnets menneskerettigheter
En gjennomgang av dommen, som har saksnummer BS-20880/2020-HJR, er usedvanlig tydelig på at barnets far sitter på gode foreldreferdigheter – langt bedre enn morens. Det kaller “Foreningen Far” likestilling.
– Dommen handler om det beste for barnet gjennom hele oppveksten og respekt for likestillingen av far og mor. Det er barnets menneskerett å kjenne og bli tatt vare på av foreldrene sine, alle borgere har rett til respekt for familielivet og rett til beskyttelse mot forskjellsbehandling. Skal disse viktige menneskerettslige prinsipper fungere, er slike dommer som denne nødvendig. Det er kun med sannhet og ved å belønne god foreldreadferd at barnets rett og behov for far og mor i livet på kort og lang sikt kan beskyttes, forklarer Jesper Lohse, og legger til:
– Dommen er viktig for titusener, om ikke hundretusener av fremtidige foreldresaker og rettslige avgjørelser, fordi man belønner god foreldreadferd og ikke det motsatte. Slik forebygger og stopper man automatisk svært mange andre saker. Det lønner seg rett og slett for foreldre å opptre ryddig og positivt samarbeide til glede for barnet.
God foreldreadferd må belønnes
Om vi får tilsvarende dommer her på bjerget i fremtiden, gjenstår å se. Tradisjonelt «belønner» domstolene i Norge mor med fullt foreldreansvar alene ved høyt konfliktnivå mellom foreldrene. Senest 24. september dømte norsk høyesterett til mors fordel i en sak der hun begikk samværssabotasje.
– Dette skjer i de fleste vestlige land i dag. Skyldspørsmålet (hvem som skaper konflikt, red. anm.) er ikke avgjørende ved høyt konfliktnivå og myndigheter og domstoler har hatt tradisjon for å belønne kjønn istedenfor adferd. Det er helt avgjørende at ministere, politikere, myndigheter og domstoler i de nordiske og fleste vestlige land forstår at ved å belønne god foreldreadferd oppnås dette hos de aller fleste foreldre. Dermed oppnår man også færre rettssaker og flere glade barn og familier, samtidig med at FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon overholdes, sier Jesper Lohse.
Han kaller høyesterettsdommen et positivt skritt for felles foreldreskap, likestillingen og barnets beste.
– Det lønner seg å oppføre seg ordentlig og samarbeide som foreldre, med mindre det finnes meget tungtveiende grunner til noe annet. Tungtveiende grunner er det svært få av i rettssystemet i nordiske familiesaker. Vi kan i Norden gjøre det langt bedre for barna. Her er høyesterettsdommen et av flere viktige skritt, avslutter organisasjonslederen i «Foreningen Far».
Vil du lese hele den danske dommen, finner du den her.
Vil du lese hele den norske dommen, finner du den her.