Vi må ta tak i det som skjer, sier Odd Grann.
Tidligere generalsekretær i Norges Røde Kors
70 prosent av dem som får spesialundervisning er gutter. Tre av ti gutter fullfører ikke videregående skole innen fem år. Listen er etter hvert lang. Den beskriver virkeligheten til mange gutter i Norge.
– Sannheten er at uten skolegang blir det vanskeligere å lykkes senere i livet, sier pensjonisten Odd Grann. Han har nylig feiret sin 90 års dag. Like fullt står han klar, som om han skal satse på videre steg i karrieren. Den tidligere generalsekretæren i Norges Røde Kors er klar i talen når han trekker opp at det er alvorlig at det ikke satses mer på muligheter for gutter.
Camilla Stoltenberg, direktør for Folkehelseinstituttet, kartlegger og forsker på nordmenns helse. I et innlegg i Aftenposten fra 2019 beskrives det hvordan hun ofte hjalp lillebroren med leksene. Han var nesten ti år før han begynte å lese. Camilla hjalp ham med matteleksene da han gikk på videregående. Til tross for problemene på skolen ble Jens Stoltenberg både statsminister og sjef for NATO.
Camilla Stoltenberg har troen på at gutter kan lykkes hvis de får nok støtte.
– Fra naturens side er nok jentene flinkere til å ha selvdisiplin når det gjelder skole. De er bedre på selverkjennelse og muligens flinkere til å følge med, også på ting de ikke er interessert i, erfarer Odd Grann.
– Det er viktig at skolen er en arena som alle kan klare å gjennomføre. Skolen skal ikke være bare for de flinkeste, presiserer 90-åringen samtidig som han erkjenner at det ligger i gutters natur at de skal være kjekke og barske – som en grunnholdning.
Grann har brukt mye av sitt liv på å bistå mennesker over hele verden. Mennesker i alvorlig lidelse. Gjennom flere år ledet han arbeidet som bidro med at tusener av frivillige hjalp mennesker hver eneste dag. Over hele verden. Som leder av en beredskapsorganisasjon har han vært til stede i ulike lokalsamfunn– før, under og etter en krise.
Grann har vært arbeidende pensjonist omtrent helt siden han sluttet i Røde Kors for om lag 30 år siden. Han er fremdeles genuint opptatt av mennesker og han engasjeres lett når det er snakk om å bekjempe ensomhet og det å inkludere flere i fellesskapet.
– Det er svært kritisk å fortelle unge gutter at vi ikke har bruk for deg. Det gjør samfunnet med en del unge gutter når vi har rigget til et system som bidrar til at de ikke passer inn. Det er en tragisk skjebne for hver enkelt, men også for samfunnet. Både helsemessig, sosialt, økonomisk og sikkerhetsmessig.
Selv hadde 90-åringen lenge en ubehagelig følelse knyttet til at han aldri fullførte en embetseksamen. Like fullt har han hatt flere sentrale roller, som i dag krever langt høyere utdanning. Det gjør noe med han.
– Min karriere hadde ikke vært mulig i dag uten bedre papirer i bunn. Men jeg lykkes på andre måter, og det lå til rette for at jeg fikk muligheter, forteller Grann.
19 år gammel fikk han sin første jobb. Før den tid rakk han å innhente ferdigheter som tobakksdyrker og blomsterselger. Under andre verdenskrig ville kjøpelystne naboer på Lillestrøm gjerne kjøpe hjemavla tobakk og nyutsprungne påskebuketter.
– Som så mange andre utfordringer, så starter det i skolen. Når unge mennesker dropper ut av skolen, får de ikke brukt ressursene sine, noe som fører til store sosiale ulikheter.
I dag skriver Odd Grann bøker, holder foredrag, har styreverv og er med i generasjonspanelet i NRK P1+. Hver dag har han noe å gjøre. I dette bildet trekker han opp verdien av at det må satses bredere på å gi gutter, og menn, følelsen at de betyr noe. At de også er et individ som bør få full oppmerksomhet for det og den de er, og at gutters nysgjerrighet må stimuleres, på andre måter enn ved tastetrykk på mobilen.
Var det bedre før?
– Arbeidsmarkedet er hardere, med krav til økt produktivitet, selvstendighet og kreativitet. Her er det flere som faller gjennom i dag. Dessuten har økonomien, arbeidslivet og det sosiale livet på mange måter blitt mer komplisert.
– Mange gutter føler seg som tapere i utgangspunktet, og da er det vanskelig å gå opp en bratt bakke uten gjerdestolper, sier han før han legger til.
– Hvor ligger kjerneverdien for unge gutter i dag? Det mangler noen gjerdestolper. Unge trenger noe å forholde seg til. Alle mennesker er på jakt etter et fast holdepunkt i livet.
Mangelen på et fast holdepunkt i tilværelsen kan ha flere ansikter; frykt, depresjon, mindreverdstanker, rastløshet, stress, kriminalitet, rus. Det eneste faste holdepunktet i livet kan ende opp med å bli en selv – der man trekker seg tilbake til seg selv.
– Det er skyhøye krav til arbeid og utdanning, unge skal passe inn i en form. Det er lite konkret og det er ingen rom for at gutter kan få være i sin naturlige positivitisme. Mange av dem har stor virketrang, men mangler muligheter. Jeg håper derfor at utvalget vil ta et dypdykk i de endringene som er gjort ovenfor gutter, kanskje særlig i skolen, men også når det gjelder forventninger og krav.
Kritisk til sosiale medier som målestokk
Grann er bekymret for unges omgang med sosiale medier, der det perfekte blir målestokken. Unge har ikke ferdighetene til å reflektere og tenke kritisk rundt hvordan bruk av sosiale medier påvirker holdninger, selvbilde og identitet.
– Unge bruker stadig mer tid av livet sitt i de sosiale mediene. Når det er omtrent det de ser, er det klart det lett går galt, mener Grann.
– Man er ikke sammen om noe levende lenger, kun noe dødt.
Internasjonale studier viser at psykiske helseplager øker blant ungdom. Funnene i ulike data viser oss at press om prestasjoner i skolen, i idrett, om utseende, om kropp påvirker livene deres. Dette gjelder også forventninger og opplevde krav knyttet til sosiale relasjoner.
– Det er viktig å spørre seg om fellesskapets normer, knyttet til hva som er viktig i livet, kan gjøre unge deprimerte?
– Før satt unge hjemme og hadde det vondt, mens nå blogger de om det. Når det er sagt, er det fint at de setter ord på livet. Det handler nok om at man snakker mer om psykisk helse i dag, og at man tar unge menneskers opplevelser mer på alvor. Før sa man at man «hadde det vanskelig», mens det nå kanskje brukes andre begreper.
Men det må være en vekker at unge stadig føler seg mindre lykkelige og tilfredse med livet. Hvordan kan vi ha bygget et samfunn med forventninger som gjør at dagens unge mennesker ser mindre lyst på livet? Undrer Odd Grann.
Fakta
- Tall fra Samordna Opptak viser at mer enn dobbelt så mange kvinner som menn har kommet inn på de såkalte «prestisjestudiene», som medisin og jus.
- I 2040 forventer Statistisk sentralbyrå (SSB) at 61 prosent menn og 89 prosent kvinner vil ta høyere utdanning.
- 8000 søkere får ikke læreplass hvert år. Syv av ti av dem er gutter.
- 30 prosent av guttene og 20 prosent av jentene fullfører ikke videregående skole etter fem år.
- 70 prosent av dem som får spesialundervisning, er gutter.
- Blant dem som mottok sosialhjelp i 2020, var 40 prosent enslige menn, og dermed var dette den største gruppen blant mottakerne av sosialhjelp.
- Hver femte mann har ikke fått egne barn idet han runder 50 år.
- Tre av fire straffedømte i Norge er menn.
- Menn stod for over 70 prosent av alle selvmordene begått i 2020.