Kronikk av Håkon Ringstad
Debattinnlegg formidler ikke Mannsforums eller nettavisens offisielle syn, men representerer i sin helhet skribentenes personlige meninger.
Offentlig kritikk av gutter og menn ser ikke ut til å ta slutt. Mediene er nærmest blitt en yngleplass for sinte, unge kvinner. Jeg undres over utviklingen og mange menns manglende evne til å yte motstand.
Trenger gutter og menn virkelig mer kritikk? Som mann er jeg lei av den regelmessige kritikken av menn. Og jeg er enda mer lei av at menn ikke står opp for seg selv.
I en artikkel på NRK Ytring kaster Christina Fraas seg på karusellen og forteller om hvor lite hun forventer av menn. Med tittelen «Fripass for ubrukelige menn» beskriver Fraas sine tanker om hvordan dagens menn ikke innfrir på ulike områder. Heldigvis ble Fraas satt på plass av både Aksel Haugen og Elizabeth S. Lingjærde.
Artikkelen til Fraas føyer seg inn i en lang rekke innlegg av unge kvinner som av forskjellige årsaker har et behov for å kritisere det motsatte kjønn. Det som går igjen er et manglende ønske om å forstå menns biologi og psykologi.
Jeg vil utfordre Fraas og andre som til stadighet bidrar med kritikk rettet mot menn. Hvordan? Jo, ved å forsøke og forstå fremfor å kritisere, vise omtanke fremfor å marginalisere, oppmuntre fremfor å demotivere.
Dagens menn møter mange utfordringer
Her er et lynkurs i grunnleggende mannpsykologi. Mange gutter og menn syntes det er vanskelig å åpne seg. Enda vanskeligere er det å sette ord på sine egne følelser. Mange menn har heller ikke så mange samtalepartner og mottar ikke den samme emosjonelle støtten som dere kvinner. Dette gjør at mange bærer på mange innestengt følelser.
Istedenfor å klage høylytt, blir de resignerte og trekker ser unna. Vekk fra alt. Når smerten blir uhåndterlig, kan den få store samfunnsmessige konsekvenser. I ytterste konsekvens kan dette bety konflikter med andre, vold, rus og selvmord. Menn topper de fleste elendighetsstatistikker. 2 av 3 som tar selvmord er menn.
Dette er reaksjoner på smerter som blir liggende som en trykkoker. Det hjelper dermed ikke med sinnafeminister som sparker i alle retninger. Dette er etter min mening enkel psykologi og en fallitterklæring som ikke uten grunn polariserer kjønnsdebatten og skader kvinners egen sak.
Menn har mye å bidra med
La oss heller feire Mannen og se på de positive tingene han typisk gjør for samfunnet og for deg som er kvinne.
Hvis du ikke kommer på noe, skal jeg hjelpe deg litt på vei:
- Menn bygger biler og veier slik at du kan kjøre trygt fra A-B.
- Menn bygger hus og bygninger slik at du har et trygt, varmt sted å bo og jobbe.
- Menn starter bedrifter, tar risiko og skaper arbeidsplasser, slik at når du er syk, føder barn eller av andre årsaker ikke kan gå på jobb, har økonomisk ryggdekning via velferdsordninger finansiert av skatteinntektene.
- Menn vokter landegrensene og beskytter deg for inntrengere, slik at du har frihet til å si, skrive og gjøre hva du vil.
- Menn sendte det første mennesket til månen. Mars er neste. Menn setter dermed startskuddet for at vi blir en intergalaktisk sivilisasjon.
- Menn er visjonærer og står for de mest banebrytende skrittene i menneskets historie. Thomas Edison, John F. Kennedy, Steve Jobs, Bill Gates og Elon Musk, er noen eksempler på dette.
Helt til slutt: Menn er bestefedre, fedre, brødre og sønner.
Vær litt takknemlig!
Er menn verre enn kvinner?
På lik linje med kvinner har menn behov for oppmuntring. Jeg sier som replikkforfatter Lingjærde: Vis litt forståelse og omtanke. Og nei, vi er ikke barn hele livet – slik Fraas antyder. I hvert fall ikke de fleste av oss. Eksemplene er rett og slett så hårreisende at det nesten ikke er verdt å kommentere.
La meg minne om at noen kvinner også er jenter hele livet med sladder og hverdagsdramatikk. På linje med gutter og menn er dette et lite fåtall. De fleste jenter er kjekke, reflekterte og snille. Sånn som søstera di. Og det samme gjelder menn!
Finn løsninger fremfor å kritisere
Herjing, lek og sunn konkurranse ligger i gutters og menns natur. Når disse naturlige impulsene kanaliseres, har det potensiale til å flytte fjell. Det har historien vist oss. Når gutter og menn opplever at de blir marginalisert eller at samfunnet ser på de som et problem fremfor en ressurs i kraft av sitt kjønn har vi en utfordring. Dette har vært en stygg utvikling med god drahjelp fra mediene de siste årene.
Det er viktig at gutter og menn har en trygg havn hvor de kan søke tilflukt, et safe space hvor de kan ventilere, være sårbare, bli forstått, motta støtte, oppleve kameratskap og få lov til å være seg selv. Sammen med andre menn. Det er langt lettere å snakke med en mann som selv har vært gutt og levd med de problemene mange gutter og menn har.
Landsdekkende mannsnettverk er hjertens trengt.
Her trengs det et storpolitisk krafttak.
Da hjelper det lite med sandkassementalitet som Fraas og mange før henne representerer.