Mastergradsstudent Oscar Emil Landa ved Universitetet i Sørøst-Norge, Fakultet for humanoria, idrett- og utdanningsvitenskap institutt for kultur, religion og samfunnsfag, har levert og bestått sin Mastergradsavhandling ved Studieprogram: Kulturstudier Vår 2023; «Vinteråpne campinghytter»; om MannsForums opplevelser av likestillingspolitikken og -debatten.
I Kapittel 6 oppsummerer han sine meget interessante og treffende refleksjoner rundt MannsForum; hva MannsForum står for, utfordringer, omdømme, ytringsrom, likestillingsperspektiv, konklusjon og veien videre:
«Mitt filosofiske utgangspunkt var knyttet til hvorfor mennesker splittes i moralske spørsmål. Jeg har gjennom en kvalitativ studie om MannsForums opplevelse av likestillingsdebatten søkt svar på mitt filosofiske utgangspunkt. Formålet med undersøkelsen var å finne roten til konflikt i en debatt om likestilling. Det kan øke vår bevissthet for ulike gruppers stridende interesser, samt finne kunnskap om hvordan individet håndterer moralske samfunnsutfordringer. Jeg ønsket også å se om vi kan forstå begrepet likestilling ulikt, og hvilken betydning det kan ha.
6.1 Hvem er MannsForum?
MannsForum er en organisasjon som arbeider emansipatorisk, og stiller livspolitiske spørsmål. De arbeider på personlig nivå og samfunnsnivå. MannsForum har arbeidet 94 ___ 94 strategisk, over tid, og har gradvis hatt større innflytelse. De er veldig bevisst på å holde seg til tall og fakta. De ønsker å motkjempe urettferdighet, samt bevisstgjøre gutter og menns særegne utfordringer. De uttrykker også et ønske om å utvide mannens selvidentitet. Det blir et spørsmål om «hvem ønsker jeg å være?» (Giddens, 1991, s. 251). Eller i overført betydning «hvem ønsker menn å være?». Informantenes deltakelse kommer hovdesaklig fra en opplevelse av å ikke ha tilstrekkelig rettsikkerhet som mann i en barnefordelingssak. Til felles for alle står rettferdighet som en viktig verdi. Dermed har de søkt en organisasjon som driver det Giddens beskriver som emansipatorisk. Det handler om å befri både individer og grupper fra livsmuligheter i en uønsket retning. (Giddens, 1991, s. 277). MannsForum ønsker å befri menn fra tradisjonens lenker, i form av likestilt foreldreskap, samt tilsvarende livsmuligheter i helse, skole og utdannelse.
6.2; Menns utfordringer blir ikke tatt alvorlig
Informantene opplever at gutter og menns utfordringer ikke blir tatt alvorlig og møtt med politiske tiltak. De forteller at gutter strever mer på skolen, at menns helse blir latterliggjort, selvmord blir ikke sett på som et problem, og at ytringsrommet for å snakke om menns sårbarhet og utsatthet er trangt. Responsene de forteller om er ofte negative og unnlatende. En av informantene sier det kort og enkelt: «Gutter blir sett på som et problem, ikke på noen som har et problem som trenger hjelp». Dette finner vi blant annet gjennom hvordan media omtaler gutter, samt hvordan forskningsmiljøet ikke søker forståelse, men heller i hvilken grad gutter er en trussel mot samfunnet. Ifølge Warren Farrell er vi «blinde» for gutters utfordringer (Farrell & Gray, 2018, s. 4). Han forklarer det med en historisk overlevelsesstrategi: «Når vår overlevelse er avhengig av våre sønners villighet til å dø, er sensitiviteten til døden og lidelsen av våre gutter og menn i konkurranse med vårt overlevelsesinstinkt (Farrell & Gray, 2019, s. 36). Det moralske klimaet som omgir oss, former våre følelsesmessige responser (Vetlesen, 2014, s. 36). Informantene opplever dermed at det moralske klimaet i det norske samfunn ikke inkluderer gutter og menns sårbarhet. Den identiteten som gutter og menn er tilskrevet, tilsier at de skal være sterke og dermed ikke trenger hjelp. Likestillingsbegrepet virker for informantene å være tilskrevet kvinner. Gutter og menn har ikke en naturlig plass under begrepet, og det tyder på at samfunnet fortsatt strever med å 95 ___ 95 inkludere dem i begrepet. Dermed er det mange som opplever at det kan gå på bekostninger av kvinner å inkludere gutter og menn. Det medfører negative responser, som informantene opplever i form av hersketeknikker.
6.3. Frykt for omdømmet
Noen av informantene er veldig forsiktige når de uttaler seg om gutter og menn. De er redde for å skape dårlig stemning, eller miste tap av omdømme og karrieremuligheter. Når de uttaler seg blir de ofte stemplet som anti-feminister eller ekstreme. Hvorfor noen opplever det som anti-feministisk eller ekstremt å uttale seg om gutter og menns utfordringer sier noen om det moralske klimaet vi lever i. Den norske kulturen åpner ikke tilstrekkelig opp for å snakke om gutter og menns likestillingsutfordringer. Mennesker lever i en moralsk matrise og søker konformasjon av sitt narrativ. Vi kjemper mot hverandre som om verdens skjebne er avhengig av at vår side eller vårt lag vinner. Det gjør oss ifølge Haidt blinde for at hvert lag er sammensatt av flinke folk som har noe viktig å si (Haidt, 2012, s. 365). For mine informanter betyr det at det er en konflikt i fortellingen om likestilling i Norge. De er deltakere av to forskjellige moralske lag. Dermed opplever noen av dem det som risikofylt å konfrontere det andre laget med en annen fortelling. Informantene opplever at den andre siden lever i en annen virkelighet. Ifølge Haidt tror vi den andre siden er blinde for sannhet, fornuft, vitenskap og sunn fornuft, men faktisk blir alle blinde når de snakker om sine «hellige gjenstander» (Haidt, 2012, s364). I en konfrontasjon eller diskusjon med en deltaker av et annet moralsk lag, er det nærmest umulig å bli hørt. Det er ifølge Haidt fordi intuisjon (følelsen av rett og galt) kommer først, deretter resonnerer vi basert på vår eksisterende følelse (Haidt, 2012, s. 47). Dermed opplever mine informanter at, uansett argument, nærmest er umulig å overbevise noen som allerede har en forutinntatt følelse av hva som er rett eller galt. Deltaker 6 derimot er ikke redd for å uttale seg, og stiller seg heller kritisk til hvorfor ikke gutter og menn er mer solidariske med hverandre. Han resonnerer frem til at de kanskje er redde for omdømmet sitt. Dersom man får negativ respons om man engasjerer seg for gutter og menns perspektiv på likestilling, er omdømmet på spill, og det vil i stor grad styre våre moralske vurderinger. Dermed vil våre handlinger bli påvirket av det moralske klimaet. 96 ___ 96
6.4. Ulik forståelse av farskap
Noen av informantene har opplevd å stå i tunge rettssaker i forbindelse med barnefordeling. De forteller at de ikke blir sett på som fullverdige omsorgsforeldre av rettsvesenet, barnevernet og meklere. De opplever hele systemet som urettferdig og demoniserende. Fra mor til barnet opplever de å få falske beskyldninger om psykisk og fysisk vold. De forteller om hvor utbredt samværssabotasje mot fedre er, og hvordan rettssystemet og barneloven opprettholder konflikten mellom mor og far. Samtidig opplever de å bli motkjempet Mine informanter opplever en virkelighet hvor de tar aktivt del av omsorgen i hjemmet, men i møte med offentlige instanser lever det en mistro til deres omsorgsevne. Ifølge Anita Skårstad Storhaug er relasjonen til mellom mor og barn mer selvfølgelig og naturliggjort enn relasjon med far (Storhaug, 2015, s. 83). Det kan tyde på at den ideologiske ideen om et likestilt hjem ikke fungerer i virkeligheten. Det er et ønske, et ideelt samfunn, men holdninger og fordommer endres ikke i takt med de ideologiske ideelle ideene. Det er en avstand mellom kulturens ideelle handlingsrom, og den virkelighet informantene faktisk står i. Arbeidsplassens dominerende forståelser og føringer veier tyngre enn subjektive forståelser. Trine Annfelts sier: «Når en forestilling blir dominerende eller enerådende innenfor en gruppe, fremstår den som naturlig og sann og har dermed stor sannsynlighet for å bli den tolkningsrammen aktørene legger til grunn for sine vurderinger» (Storhaug, 2015, s. 87, Annfelt, 2008). Dette kan føre til en form for «enighet» om forståelsen av farsrollen blant offentlige instanser. Dermed opplever informantene de samme fordommene i alle ledd i prosessen. Informantene har en rekke ganger fått falske beskyldninger for vold. Det kan ha en sammenheng med hvordan samfunnet ser på menn og vold. Ifølge Furuholmen er det «en myte om at alle menn er voldelige, som var en videreutvikling av et generalisert fiendebilde på denne tiden (70 tallet), der menn fremsto som undertrykkere og kvinner som ofre» (Furuholmen & Usatynski, 2015, s. 32). De forteller at de offentlige instansene ikke er interessert i å høre hva de har å si. Aggresjon og fortvilelse blir brukt imot dem. De blir tilegnet egenskaper de ikke kjenner seg igjen i. Identitet blir altså tildelt. Det tyder på at informantene ikke er frigjort sine tradisjonelle roller. Vetlesen forklarer «at vi ikke kan klare oss uten fortellingen om vår egen verdi i andres øyne» (Vetlesen, 2014, s. 37). Informantenes moralske status blir dermed definert 97 ___ 97 hos omverden, formet og forstått i vår kulturs moralske klima. Det innebærer for informantene at retten og de sakkyndige har makt til å bekrefte eller avkrefte deres moralske status. Det kan ifølge Vetlesen «få katastrofale følger for din selvoppfattelse og dine evner til å opptre som handlingsdyktig, myndig og anerkjennelsesverdig subjekt i en verden der andre utgjør enten et verdigivende eller et verdiavkreftende publikum» (Vetlesen, 2014, s. 37).
6.5 Et begrenset ytringsrom
Den vanligste reaksjonen informantene møter når de uttaler seg om gutter og menn, er at de blir kalt sutrete. En stereotypisk kjønnsforståelse av menn, er at de skal være sterke og håndtere problemer selv. Dermed kan det oppleves «demaskulerende» å omtale gutter og menn som sutrende. Det er en hersketeknikk, som tar fokuset vekk fra det informantene formidler, og heller angriper deres identitet som mann. Gutter og menn må fikse problemene sine selv er en annen vanlig reaksjon. Informantene opplever at gutter og menn ikke har det samme ytringsrommet for å snakke om deres sårbarhet og utsatthet. Det har vært ført en århundrelang idehistorisk fortelling om menn som sterke, aktive og maktfulle. Disse egenskapene blir tilegnet mannen, og dermed skapes det en oppfattelse av at menn ikke kan være sårbare og utsatte. En annen reaksjon mine informanter opplever er at gutter og menn ikke har utfordringer knyttet til sitt kjønn. De føler seg diskvalifisert i samtalen om kjønn. I norsk forskningsmiljø er det ifølge Øystein Holter en «ureflektert mannlighet». Det vil si at kjønnet mann blir sett på som noe nøytralt, og utenfor forskningens interesser. Det kan delvis forklare at vi ikke ser på menn som kjønnssubjekter, og dermed ikke ser på hvilke samfunnsbarrierer som eksisterer for gutter og menn. Vi er samtidig deltakere av moralske lag som søker konformasjon av vårt narrativ, og det er vanskelig, om ikke umulig, å overbevise dem om at de tar feil hvis du argumenterer mot dem utenfor deres eget moralske matrise eller klima (Haidt, 2012, s. 365). Når informantene forsøker å argumentere mot den ledende likestillingsideologien (feminismen), opplever de det nærmest umulig å la seg bli hørt.
6.6. Ensidig likestillingsperspektiv
Noen av informantene har tidligere definert seg som feminist. De har alle vært opptatt av rettferdighet og like muligheter. På et tidspunkt har informantene opplevd at feminismen ikke lengre handlet om likestilling (slik de forstår begrepet), men om makt for kvinner. Det 98 ___ 98 kan tyde på at det er konflikt i betydningen av begrepet likestilling. Når MannsForum forteller om hvorfor gutter og menn trenger mer likestilling, er det ikke snakk om makt. Det er snakk om levekår, og retten på like muligheter til utdanning, foreldrett osv. I likestillingspolitikken derimot, kan det virke som likestilling i større grad betyr makt, og anvendes i form av tildeling og tilrettelegging av maktposisjoner i samfunnet, og ønsket om resultatlikhet. Ulik oppfattelse av begrepets betydning kan føre til en dialog preget av misforståelser og usikre intensjoner. Den norske likestillingsloven fremmer fortsatt kvinner over menn, og gir bare begrenset tilgang til positiv særbehandling av menn. Informantene opplever dette som svært urettferdig, og de er redde for at mangelen på tiltak og forståelse for gutters utfordringer kan gå ut over deres selvbilde. De opplever en fortelling om menn som det dårlige kjønn og manglende oppmuntring av gutter. «Vår oppfatning av oss selv er formet av hvordan vi anses av andre» (Vetlesen, 2014, s. 37). Dersom fortellingen om likestilling (likeverd) ikke føles som en fortelling som inkluderer deg, vil det ha bekostning for hvordan man opplever ens egenverdi. «Fordommene om at maskulinitet eller mannlighet er lik makt, og at menn ikke har interesse utover dette vil leve så lenge man ikke kan se på menn som kjønnssubjekt» (Holter, 1999, s. 3). Ideen om at vi lever i et patriarkalsk samfunn, bygger på en oppfattelse av at menn som gruppe sitter med makt og ressurser. Å se individer under en gruppe kalles multikulturalisme eller identitetspolitikk. Det kan ifølge Vetlesen «bidra til å legitimere individets binding til sin gruppe, som om gruppen uttrykker individets essens og markerer grensene for hans eller hennes selvforståelse og plass i verden (Vetlesen, 2014, s. 150). Vetlesen mener at det som da legitimeres «er individets underkastelse under gruppens tradisjoner og normer, samt at individets identitet står i motsetning til dem som er utenfor en gruppe» (Vetlesen, 2024, s. 150). En slik overgeneralisert oppfattelse fungerer svært destruktivt, hindrer en nyansert dialog, og bidrar til et ensidig likestillingsperspektiv.
6.7. Konklusjon
Oppgaven er en subjektiv fremstilling av et polarisert livspolitisk emne. Derfor er det ikke grunnlag for å erklære en sannhet. Funnene i oppgaven må bli brukt som et utgangspunkt for refleksjon og utvikling. Her er en oppsummering av svarene på forskningsspørsmålene: 99 ___ 99 Opplever medlemmene av MannsForum å bli hørt av noen med et annet perspektiv på likestilling? De opplever at det er svært vanskelig å bli hørt av noen med et annet perspektiv på likestilling. Dette perspektivet opplever de stort sett kommer fra den (ytre) politiske venstresiden og feminister. Hvordan forholder MannsForum seg til andres perspektiver på likestilling? Det virker for meg som om de opplever å leve i en annen virkelighet enn dem med motstridende perspektiver. Dermed er de i begrenset grad villige til å se andres side av saken. Denne blindheten går begge veier. Vi søker dermed argumenter som bekrefter vårt eksisterende perspektiv. Noen av informantene forteller at de på et tidspunkt endret meninger og perspektiver på likestilling. Det forteller at det er mulig å bytte moralske lag. Det forklares med at de opplevde at den feministiske agendaen endret seg fra å være likestilling mellom kjønnene til fordeling av makt. Hvilke egenskaper mennesker tilegner begrepet likestilling varierer. Ulik forståelse virker å polarisere forskjellige virkeligheter. Hvilket perspektiv har MannsForum på begrepet likestilling? Felles for alle informantene er verdiene rettferdighet og likeverd. De virker å forstå begrepet i form av like muligheter og like forutsetninger for livskvalitet. De ønsker å inkludere alle i begrepets betydning, uavhengig av menneskets ytre kjennetegn. Hvilke reaksjoner møter de? De forteller at de generelt møter negativ respons, men at det gradvis har blitt lettere å uttale seg. Reaksjonene virker å være gjentakende og like. De forteller om følelsen av å bli utelatt av diskusjonen om kjønn og likestilling. Etter uttalelser møter de ofte beskyldninger om å være anti-feminister, sutrete eller ekstreme. De tillegges holdninger basert på deres kjønn, og dermed forsøkt «tiet». Hva er roten til konflikten i moralske spørsmål? Svaret er sammensatt. Oppgaven bekrefter Jonathan Haidts teori om moralske lag. Det medfører at alle kjemper for egen gruppes interesser og blir blindet fra andres stridende 100 ___ 100 synspunkt. Mennesker resonnerer strategisk og søker konformasjon av vår eksisterende følelse og narrativ.
6.8. Veien videre
Ulike ideologier representerer ulike syn og perspektiver. Personlig opplever jeg det som demoraliserende og destruktivt at Norge ikke gir mer rom til flere perspektiver omkring kjønnslikestilling. Likestilling handler om likeverd og rettferdighet. Det kan dessverre imidlertid oppfattes som om det handler mest om å oppnå innflytelse, makt og sikre ressurser. Å utvikle et godt samfunn på en likestillingspolitikk i en likestillingskultur som danner to moralske lag gir ikke et hensiktsmessig grunnlag for god utvikling. Samfunnets velferdsnett bør først og fremst fange dem som faller, ikke løfte dem som klatrer. Hva likestilling faktisk innebærer og holdningene knyttet til likestilling for gutter og menn, mener jeg trenger omdefinering og aktiv bearbeiding. Det vil kreve risiko for tap av omdømme å endre etablerte oppfattelser om rett og galt i et samfunn. Dette kan ikke tillates å fortsatt få stå i veien for en utvikling i retning av reell likestilling. Det vil kreve at kamper for likestilling ikke utkjempes på en arena hvor menn og kvinner står oppstilt på hver sin banehalvdel. Slike dueller må erstattes med arbeid for å skape forståelse for handlinger, verdier og holdninger til andre mennesker».
Mastergradsavhandlingen/rapporten er på tils. 111 sider