Norske politikere fortsetter å legalisere og premiere barnebortføring og samværssabotasje. Hvorfor vil ikke våre folkevalgte gjøre de rette endringene i lovverket og ta et endelig oppgjør med en rettspraksis som frarøver barn all kontakt med en av foreldrene etter et samlivsbrudd?
Jeg er en far som har opplevd alle foreldres mareritt. Etter å ha bodd sammen i Norge, bortførte mor barnet. I snart 10 år har jeg kjempet for min sønn, men i dag sitter jeg igjen uten kontakt med mitt barn, psykisk nedbrutt og i en vanskelig økonomisk situasjon etter kostbare rettsprosesser i tre ulike land.
Bortføring av barn til utlandet
Saken startet i Norge, men ble raskt kastet over til mors hjemland fordi norsk dommer ikke respekterte Lugano-konvensjonen. Rettsprosessen i Øst-Europa ble svært vanskelig grunnet partiske dommere. Jeg ble gitt svært få rettigheter og fikk bare noen få timer samvær, en gang pr. måned. På toppen av dette saboterte mor samværet, selvsagt uten rettslige konsekvenser. Senere stakk mor av med barnet og fikk permanent opphold i England, selv om hun tidligere var dømt for to bortføringer til England. Sabotasje fortsatte i England, uten konsekvenser. I 2 år jobbet min advokat med saken før UK gav meg mer samvær og retten til å ta med gutten til Norge. Mor likte ikke den nye dommen, og uten noe forvarsel stakk hun av med barnet til hjemlandet. Her oppholder hun seg fremdeles og unnslipper engelske myndigheter. Jeg står i dag helt uten rettigheter, og min sønn har ikke sett pappaen sin på 12 år.
Konvensjoner Norge har signert fungerer ikke dersom det er flere enn to land involvert. Saken er tapt siden mor har nøytralisert dommen i England med ny bortføring. En ny sak i mors hjemland innebærer ytterligere advokatutgifter og liten mulighet for å vinne frem. Barndommen med gutten er tapt. Alt jeg sitter igjen med er advokatutgifter, saksomkostninger og høye bidrag for en gutt jeg aldri ser. NAV nekter å hjelpe til til tross for at jeg har vist at dommen bryter med norsk lov og dermed kan avvises jmf ordre public-prinsippet. NAV sier at de er satt til å kreve inn bidrag og kunn fullbyrder deler av rettskjennelsen, de bryr seg ikke om bortføring eller manglende samvær. Det er kun ett parti på Stortinget som reagerer på galskapen, Frp, og de stilte NAV kritiske spørsmål og ba om rapport, men NAV nekter å svare på spørsmålene.
Hvorfor skryter Norge av å være rettsstat, men samtidig belønner bortføring med bidrag?
Storting og regjering hjelper asylsøkere med familiegjenforening. Det er bra at norske politikere har forstått verdien av å gjenforene familier. Det blir likevel uforståelig og svært urettferdig at bortførte barn ikke har samme rett til å bli gjenforent med sin norske far eller mor. Hvorfor, er vi mindre verdt?
AP, SV, Høyre, Krf, Senterpartiet og Venstre er på mange måter ansvarlige for dagens lovverk, men også at de lukker øynene for en rettspraksis som heller “bensin på bålet”. Sverige har nulltoleranse og stanser utbetaling av bidrag ved bortføring! 823 norske barn er bortført de siste 15 årene. Bare i 2019 ble 75 norske barn bortført. Det er svært liten å hjelp å få fra norsk politi, departementer, rettsmyndigheter og andre aktører når noen stjeler barnet ditt. Du er totalt overlatt til deg selv! Regjeringen sier at bortføring er straffbart, men i praksis belønner den som bortfører et barn, den som ikke eier omtanke for andre enn seg selv.
Barn uten kontakt med den ene forelderen
Ifølge SSB er det 46 000 barn som mangler kontakt med den ene forelderen i Norge. Svært ofte er det mødre som bortfører eller saboterer samværet. Morspresumpsjonen, fra Barnerettsreglene fra 50-tallet, lever dessverre i beste velgående hos politikere og dommere selv om den ble avskaffet i 1981, og fedre taper ofte kampen om man ønsker å sette foten ned for uretten. Norsk forskning viser at det er et folkehelseproblem at barn ikke får beholde kontakten med begge foreldrene etter et samlivsbrudd. Betyr ikke dette samfunnsproblemet noen for dagens folkevalgte?
I tillegg til å kreve stans av bidrag ved bortføring, må ikke NAV blindt anerkjenne utenlandske dommer før norsk far eller mor er sikret alle rettigheter i forhold til barnet. Hele kjennelsen skal anerkjennes, ikke bare bidrag-delen.
Stortinget har dessverre nektet å reservere seg fra deler av Haag-konvensjonen. Uforståelig når Nav i tillegg bekrefter at de aldri anvender ordre public-prinsippet. Til opplysning har Tyskland, Sverige andre land valgt å se bort fra deler av konvensjonen for å beskytte egne borgere mot urettferdige, utenlandske kjennelser. Det er svært uheldig at Norge signerer konvensjoner uten mulighet til reservasjon og beskyttelse av nordmenn mot overgrep fra domstoler i utlandet. Man er i prinsippet ikke beskyttet av norsk lov selv om man bor i Norge. En utenlandsk kjennelse regjerer over norsk lov. Det er Grunnlovsstridig. I Belgia kommer barnets rettigheter først. Ved konflikt innkalles foreldre umiddelbart av domstolen. Den som saboterer får raskt kjenne på konsekvensene i form av bøter mm. Norge burde se til Belgia og innføre tydeligere konsekvenser i form av bøter, tapt foreldreansvar mm. for å få slutt på elendigheten som har regjert i vårt land i mange tiår.
Vi må stå sammen og kreve at barnas rettigheter skal komme først. Vi må ta et oppgjør med bortføring og samværssabotasje!
Medlem av Mannsforum