Den 2. juni 2025 ble en viktig dag for norske fedre og barn. Nok en gang ble et forslag om å redusere barns tid med sin far nedstemt i Stortinget.
Stortingets behandling av FrPs forslag om ‘fri fordeling av foreldrepermisjonen’ 27. mai viste med all tydelighet hvorfor kampen for fedrekvoten fortsatt er avgjørende.
I en artikkel i MannsForums nettavis 2. mai 2025 redegjorde vi for hvorfor fedrekvoten er så viktig, og hvorfor denne “frie fordelingen” stadig er problematisk. Foreldrepenger er et tilbud som man fritt kan velge å benytte eller ikke, med unntak av mødrenes første uker.
MannsForum følger menns situasjon i samfunnet, og i mange tilfeller må vi kjempe for å etablere eller beholde rettighetene til gutter, fedre og menn. Fedrekvoten er en rettighet fedre har nettopp for å kunne være far – på heltid. Representantforslaget til FrP og representanten fra KrF er altså villig til å frata fedre denne rettigheten – tross at vi vet at dette effektivt er å gi store deler av dette velferdsgodet til kvinnene. Man kan da undres hvilke andre velferdsgoder og rettigheter man er villig til å overføre fra menn til kvinner.
Et grunnleggende problem i debatten om foreldrepermisjon er den utbredte sammenblandingen av to ulike ordninger: Retten til foreldrepermisjon fra arbeid, som er hjemlet i arbeidsmiljøloven, og retten til foreldrepenger fra NAV, som reguleres av folketrygdloven.
Fedrekvoten er knyttet til foreldrepengene – en økonomisk støtte som sikrer fars mulighet til å være hjemme. Når politikere diskuterer å fjerne denne kvoten med argumenter om ‘frihet’, overser de ofte at arbeidsmiljølovens rett til ulønnet permisjon allerede gir betydelig fleksibilitet. Denne begrepsforvirringen tåkelegger hva som faktisk står på spill: fedres reelle mulighet til å benytte permisjonsretten, og å ta del i omsorgen det første, viktige året.
Det er forunderlig å høre flere av representantene hevde at fedres bruk av en øremerket rettighet – et frivillig uttak av ‘gratis penger’ fra NAV – er basert på tvang. Argumentet faller på sin egen urimelighet.
Et paradoks er at KrFs representant Hadle Bjuland er kritisk til at mødre tar ut ulønnet permisjon, en rettighet de har ifølge arbeidsmiljøloven. Hans bekymring for utstrakt bruk av ulønnet permisjon kunne kanskje vært møtt med å undersøke om nylige justeringer i 80%-ordningen har hatt effekt, heller enn å gå til kamp mot fedres øremerkede tid. Vi opplever argumentasjonen som vikarierende, og mer som et forsøk på å avspore debatten enn å adressere de reelle utfordringene.
Forslagstiller Silje Hjemdal var opptatt av å påpeke at forslaget ikke sier noe om å frata noen noe, men å tilføre frihet. Resultatene i Norge og Danmark, hvor man har eksperimentert med mindre øremerking på forskjellige måter, viser tydelig at fedre tar ut mindre permisjon når fedrekvoten er kort. Disse erfaringene tilsier at den eneste reelle friheten man oppnår, er friheten til å gi fra seg rettigheter. Hjemdal gjorde også et poeng av at det er kvinner som føder og ammer, uten å beskrive hvordan dette skulle være et argument for å fjerne sikringen av barnas tid og tilknytning med far.
Høyres representant Turid Kristiansen kunne fortelle at Høyre ønsker å redusere fedrekvoten til 10 uker, men hadde ingen beskrivelse for hvordan de skulle sikre fedre tilgang på sin likeverdige halvpart av det velferdstilbudet som foreldrepengene representerer.
Illustrasjonen over viser først og fremst at barnas tid med far er tydelig begrenset av fedrekvotens lengde, og begrensningen følger lengden uavhengig av om den øker eller reduseres. Det er svært få fedre som benytter seg av fellesperioden i særlig grad, liksom vi har sett i Danmark. Samtidig ser vi at en lang fedrekvote ikke fører til at alle fedre kan eller vil benytte seg av hele tiden. Og jo lengre kvote, dess flere fedre er det som ikke tar ut alt. Dette kan tolkes som om dagens løsning er noenlunde synkronisert med etterspørselen, samtidig som vi bør stille spørsmål om hva som begrenser fedres uttaksmulighet og/eller vilje. Men situasjonen kan tilsi at det er rom for en todeling av foreldrepengene, men bare hvis vi samtidig innfører både unntaksmuligheter og en sikring av minimumstiden, slik danskene har gjort.
Danmark hadde inntil august 2022 en fristilt foreldrepengeordning, som resulterte i at fedre, avhengig av inntekt, tok ut 3 til 6 uker pappaperm. Det minner veldig om de norske tallene mellom 1995-2004, da fedrekvoten var veldig liten. Etter at den danske fedrekvoten økte til totalt 11 uker i 2022 har danske barns tid med sine fedre hatt en markant økning. Dette bidrar til likeverdighet, slik forslaget til ny barnelov legger opp til.
Det kan være på sin plass å undersøke hvilke faktorer det er som fører til at fedrene ikke benytter seg av hele kvoten, slik at vi kan styrke tilbudet for far og barn ytterligere. Det vil også kunne løse deler av Bjulands problemstilling om kvinners bruk av ulønnet permisjon. Det finnes flere mulige årsaker og tiltak. Man kan eksempelvis lempe på noen av kravene som ikke ligger til far å løse, slik som aktivitetskrav og øvre begrensning på 6G. Samtidig må vi fortsette holdningsarbeidet for å sikre likeverd i familiene.
Et gjentakende argument fra motstanderne av fedrekvoten og sikring av barnas tid med far, er at kvinnene må være hjemme for å amme. Vi har derfor sett nærmere på foreldrepengefordelingens effekt på mødrenes ammemønster. Se figur nedenfor, hentet fra Helsedirektoratets rapport om norsk kosthold 2023.
Figuren viser tydelig at selv i 2018, hvor mødrekvoten og fellesperioden samlet utgjorde 39 uker med 100% uttak, var det svært få mødre, ca 5%, som fullammet etter 24 uker, omtrent midt i foreldrepengeperioden. Dette er også i tråd med studier som viser at det er trygt å introdusere barn for fast føde tidlig, og at det kan være fordelaktig siden introduksjon av fast føde tidlig kan beskytte mot allergier.
På tidslinjen da fellesperioden var over i 2018 (ved 39 uker, sort strek), vises ingen vesentlig endring i ammemønster for de resterende barna som ble delvis ammet. Dagens fellesperiode er over etter uke 34, og er merket med grønn strek. Behovet for betalt permisjon for ammeformål er et meget tynt argument også på dette tidspunktet. Argumentet om amming kan dermed trygt tilbakevises.
Hvis målet utelukkende er å redusere ulønnet permisjon finnes andre og bedre tiltak. Det tiltaket som synes mest effektivt utover å fjerne muligheten i arbeidsmiljøloven, vil være å øke foreldrepengeperioden. Tiltak som flere barnehageopptak vil gjøre det vesentlig enklere for alle å tilrettelegge for barnehagestart uavhengig av når på året barnet er født.
MannsForum er positive til alle tiltak som skaper mer fleksibilitet der det trengs, men statistikk over permisjonsuttak og erfaringer fra tidligere endringer taler sitt tydelige språk: Det norske samfunnet er ikke modent for å fjerne eller redusere fedrekvoten, uten at vi samtidig får som konsekvens at barn og fedre får mindre tid sammen i første leveår.
For de av dere foreldre der ute som fortsatt tenker at fedrekvoten er et tvangstiltak, er det kanskje nyttig å vite at tilbudet som gis er en mulighet for 15 uker fri med lønn for fedre helt til barnet fyller 3 år. Dette er tid far selv kan disponere innenfor denne perioden – med mindre du får et nytt barn i mellomtiden.
Et avsluttende paradoks: I debatten på Stortinget uttrykker KrF og FrP’s representanter at de har stor tillit til at familiene løser dette best selv. Med representantenes argumentasjon til grunn, så skulle man vel kunne fjerne hele bidragsordningen gjennom NAV, slik at foreldrene får full frihet til å avtale økonomisk bidrag selv.
Noe å vurdere?
Kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 4. mai 2025, og gjengis her med tillatelse fra forfatteren.