Foto: Sigrid Elisabeth Ekrem
Første gang publisert her i itromso.no
Da er opptakstallene kommet og etter flere år rett under 60 prosent kvinner, er vi nå oppe i 60,2 prosent kvinner.
Hva er dette? En seier for likestillingen? Fremgang? Hvem vant på dette? Eller er det et resultat av en skjevhet som får alt for lite oppmerksomhet og som starter allerede i barnehagen..
Universitetene og høyskolene kjemper for å få nok menn inn i helt essensielle yrker som lege, sykepleier, lærer, psykolog og barnehagelærer. Kvoter er først de siste årene begynt å brukes, og det i svært sparsommelig grad. Dette får alvorlige utfall i skremmende mange deler av samfunnet. Når en mann med psykiske utfordringer eller er i en ordentlig tøff del av livet ikke kan ha muligheten til å snakke med og åpne seg for en psykolog av samme kjønn er det grovt problematisk. At selvmord er den ledende dødsårsaken blant menn under 50 år viser at det står liv å redde i å få inn flere menn i utdanningen. Psykiske plager i befolkningen øker og både menn og kvinner trenger psykologer. Det er langt ifra uvanlig å ha vanskeligheter med å åpne seg for det motsatte kjønn. Dette må tas på alvor.
Dødsårsak for menn rangert nummer 2 og 3 er kreft i prostata og tykktarm. Kan det hende at et helsevesen overveldende bestående av kvinnelige sykepleiere og leger gjør at det allerede eksisterende tabuet blant menn opprettholdes? Kan det hende at en økende andel mannlige sykepleiere og leger ville kunne gjort det enklere å få på plass en troverdig kampanje for å bryte ned dette tabuet som dreper fedre, sønner, brødre, bestefedre og onkler? Kanskje det er liv å redde her. Vi ser videre at ifølge Atekst er brystkreft nevnt nesten 20 ganger mer enn prostatakreft i norske medier. Kreftforeningen melder at i 2018 var det et gap på 25 millioner i forskjell på forskning på brystkreft og prostatakreft. Her kan vi bli bedre. Her er det liv å redde.
At barn fra sine første leveår møter nesten utelukkende kvinnelige barnehagelærere etterfulgt av nesten utelukkende kvinnelige grunnskolelærere i sine mest avgjørende år i utviklingen som menneske har garantert uante konsekvenser. Er vi forberedt på å se hva som skjer med en generasjon menn som ikke møter mannlige rollemodeller i barnehage og skole? At gutter gjennomgående presterer dårligere enn jenter gjennom hele grunnskolen kan da umulig ha sammenheng med dette eller være et reelt problem. Gutter blir skoletaperne, skolen passer mye bedre for jenter enn gutter. Er vi som samfunn forberedt på å se hva som skjer når guttene føler seg forlatt av utdanningssystemet og retter sin energi og tid på andre ting?
Men nei! I dag har blant annet UiO-rektor Svein Stølen snakket om hvor fantastisk flinke flotte og kloke de kommende studentene er, og de er bare studenter de, dette ligger ikke på dem, ingen student bør velge noe annet enn det den enkelte studenten ønsker. Dagen i dag burde vært en solid vekker for alle som har som sin jobb å se hvordan Norge bør se ut de neste tiårene. Denne utviklingen kan ikke fortsette, det er bevegelse i helt avgjørende deler av samfunnet vi ikke vet utfallet av. På tide å se lengre enn til neste studieår.
Hvor feilet likestillingsidealet i høyere utdanning?