Er kvinner og menn er like lykkelige? Nyere forskning antyder at svaret ikke er så
enkelt. Til tross for økt likestilling og gode velferdsordninger, rapporterer kvinner i
mange land om lavere lykkefølelse enn før – mens menn på sin side opplever nye
forventninger og roller. Hva sier dette om balansen mellom likestilling og livskvalitet i
et moderne samfunn?
Av: Magne Hagberg. Frilansjournalist.
Caroline Dale Ditlev-Simonsen er professor ved Handelshøyskolen BI med doktorgrad i
ledelse og organisasjon. Hun har bred erfaring innen etikk, samfunnsansvar og verdibasert
ledelse, og forsker på hvordan holdninger og adferd påvirker bærekraft og samfunnsutvikling. Ditlev-Simonsen er særlig opptatt av ansvarliggjøring, åpenhet og likeverd i organisasjoner. Hun er en engasjert formidler og bidrar ofte i samfunnsdebatten om verdier, ansvar og rettferdighet mellom kjønn.
Likestilling er et kjennetegn ved det moderne Norge.
Kvinner og menn har i dag i stor grad de samme rettighetene, utdanningsmulighetene og yrkesvalgene. Men hvordan påvirker dette egentlig vår lykke? Har likestilling gjort kvinner og menn mer fornøyde – eller har det skapt nye utfordringer som påvirker livskvaliteten?
Ditlev-Simonsen forteller at bakgrunnen for en ny studie om lykke, er å se om vi kan være
like lykkelige med et lavere forbruk, dette som del av forskning på bærekraft.
Meningsfulle liv – men hva er det?
– Både kvinner og menn må få rom til å leve liv som oppleves meningsfulle. Lykke oppstår
når vi får være hele mennesker, ikke bare effektive arbeidere eller flinke forsørgere, sier
Ditlev-Simonsen.
– Et mer bærekraftig samfunn handler ikke bare om miljø – det handler også om å frigjøre
oss fra jaget etter stadig mer, og heller finne tilfredshet i det vi allerede har. Når vi slutter å
sammenligne oss med andre, åpner vi rom for en mer ekte form for lykke – en som bygger
på indre verdier, ikke ytre forventninger.
Ditlev-Simonsen forteller videre at den samme studien viser at familie, venner, kjærlighet og forhold er viktigere elementer i lykke for kvinner enn for menn. Videre viser hun til en annen studie som viser at menn foretrekker å arbeide med ting, mens kvinner foretrekker å arbeide med mennesker.
– Menn scorer høyere på realistiske, etterforskende og tekniske interesser – som ingeniørfag og matematikk – mens kvinner scorer høyere på sosiale og kunstneriske interesser.
Her har forskerne konkludert med at disse forskjellene er betydelige og stabile på tvers av
ulike målinger, og de bidrar til å forklare kjønnsfordelingen i yrkesvalg, spesielt innen STEM-fagene (science, technology, engineering, mathematics).
Norge – et likestilt, men ikke nødvendigvis lykkeligere samfunn
Norge trekkes ofte frem som et av verdens mest likestilte land. Hele 75 prosent av norske
kvinner arbeider utenfor hjemmet. Nærmere ett års foreldrepermisjon med lønn gjør at
mange får kombinert arbeid og familieliv på en relativt balansert måte.
– Men nyere studier viser at økt likestilling ikke nødvendigvis fører til økt lykke – i hvert fall
ikke for alle. Forskning viser nemlig at kvinners opplevelse av lykke har falt jevnt de siste
tiårene, sier hun.
Ditlev-Simonsen forteller at kvinner rapporterer om lavere lykkenivå enn menn – en tydelig
rolleendring fra 1970-tallet. En forklaring kan være at kvinner i større grad enn tidligere
opplever å være overarbeidet. De forventes både å lykkes i arbeidslivet og å ta
hovedansvaret hjemme. Selv om menn i dag deltar mer i husarbeidet enn før, viser tall fra
Statistisk sentralbyrå at kvinner fortsatt gjør mesteparten.
Når suksess skaper usikkerhet
Et interessant funn er at økt suksess blant kvinner kan skape usikkerhet hos menn. Dette har ført til en uventet sosial dynamikk: Noen kvinner velger bevisst å dempe ambisjonene sine – å være «mindre karrierefokusert» – for å fremstå mer attraktive i relasjoner. Det sier noe om at likestilling ikke bare handler om rettigheter og roller, men også om identitet, forventninger og psykologisk trygghet mellom kjønnene.
– Dette utfordrer bildet av at likestilling automatisk gir et lykkeligere samfunn. Kanskje
handler lykke ikke bare om rettferdig fordeling, men også om hvordan vi tilpasser oss nye
roller – og om samfunnet faktisk gir rom for at begge kjønn kan leve balanserte liv uten
konstant press.
Er menn og kvinner egentlig like lykkelige?
Ditlev-Simonsen viser til at når man spør nordmenn rett ut om lykke, tegner det seg likevel et positivt bilde. I en landsdekkende undersøkelse svarte hele 85 prosent at de var «svært
lykkelige» eller «ganske lykkelige». Og interessant nok – forskjellen mellom menn og kvinner er liten. Forskningen viser ingen statistisk signifikant forskjell i lykkenivå mellom kjønnene (p= 0,201). Menn og kvinner er altså, i snitt, omtrent like lykkelige.
Hva påvirker lykken mest?
Lykke påvirkes av mange faktorer, blant annet alder, inntekt og utdanning.
– Undersøkelser viser at lykkenivået gjerne synker i midtlivsfasen – ofte den travleste
perioden i livet – for så å stige igjen etter 40-årsalderen. Høyere inntekt gir ikke nødvendigvis mer lykke, men en stabil økonomi og trygghet ser ut til å være viktige faktorer. Personer med høyere utdanning rapporterer også generelt høyere tilfredshet, men det kan henge sammen med bedre levekår og større valgfrihet, sier hun.
Et felles ansvar for et lykkeligere samfunn
Ditlev-Simonsen mener lykke ikke bare er et nullsumspill mellom kjønn. Snarere tvert imot – økt trivsel for én gruppe kan bidra til bedre livskvalitet for alle. I stedet for å spørre hvem som er mest lykkelig, bør vi kanskje spørre hva som skal til for at både kvinner og menn kan leve mer balanserte, meningsfulle liv.
– Et samfunn som verdsetter tid, relasjoner og trygghet – ikke bare produktivitet og status – vil kunne skape mer ekte lykke. Det handler ikke om å konkurrere i lykke, men å skape
strukturer som gir rom for menneskelig velvære.
Tre refleksjoner for å styrke lykken – uansett kjønn
1. Prioriter relasjoner: Gode forhold – til partner, familie og venner – er den viktigste
kilden til varig lykke.
2. Verdsett balanse: Arbeid er viktig, men fritid og hvile er avgjørende for psykisk
helse.
3. Gi noe tilbake: Å bidra til andres trivsel øker også vår egen følelse av mening.
Bør verdsette livskvalitet
– Likestilling er en viktig forutsetning for et rettferdig samfunn, men det gjør oss ikke
automatisk lykkeligere. Lykke handler i stor grad om balanse, mestring og mening – verdier som gjelder for både kvinner og menn. Kanskje ligger nøkkelen til et lykkeligere Norge ikke i flere reformer, men i en kultur som verdsetter menneskelig livskvalitet like høyt som økonomisk og sosial likestilling, avslutter Caroline Dale Ditlev-Simonsen, professor ved Handelshøyskolen BI.
Kilder: Ditlev-Simonsen, C. D. (2024). Exploring the correlation between happiness and income, age, gender and education: A comparative insight into Norway’s current scenario. I K. Birkeland, G. Bråthen & M. Viken (Red.), Et selskapsliv: Festskrift til Tore Bråthen (s.189–208). Gyldendal Norsk Forlag.