MannsForum

Født sånn eller blitt sånn?

Journalist: Hanne-Karine Sperre

– Født sånn eller blitt sånn?

Dette var åpningsreplikken tilpolitiinspektør Rune Solberg Swahn i Oslo Politidistrikt under lanseringen av rapporten «unge som begår gjentatt kriminalitet».

Videre minnet politiinspektøren oss om at “It takes a village to raise a child”.

341 unge gjengangere skaper år etter år utfordringer og bekymringer for politiet og kommunen. Majoriteten er gutter. Adressen er som oftest øst for Akerselva. Analyser av ungdommenes situasjon viser variabler av at de har ustabile bosituasjoner, og at mange selv har vært utsatt for vold.

Flere var selv ved 11-års alder første gang de var et offer for kriminalitet. Det er verdt å bemerke at de selv hadde lavere snittalder første gang de ble registrert som fornærmet, enn da de ble anmeldt for sitt første lovbrudd.

Gutter og menn dominerer negative statistikker

Tallenes tale er på stadig flere områder nesten overveldende tydelig. Det er langt flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. Rundt 60 prosent av studentene i høyere utdanning er nå kvinner. Innen prestisjeutdanninger som medisin og psykologi er kvinneandelen svært høy og økende.

Menn lever kortere, dør oftere i ulykker, begår oftere selvmord og er mer avhengig av sosialhjelp. Blant ofre og gjerningsmenn av alvorlig vold er det en stor overvekt av menn. Menn er overrepresentert blant de tunge rusmisbrukerne, og blant innsatte i norske fengsler er det flest menn.

Andelen menn som ikke blir fedre, øker.

Andelen gutter som trenger spesialundervisning er stor.

At samfunnet i så liten grad evner å ta godt grep om de problemene som særlig rammer gutter og menn, tror jeg handler om at vi har lagt til rette for konflikt mellom kampen for kvinners rettigheter og menns problemer.

“Gutten har vokst opp i et utfordrende nabolag i en drabantby på Oslos østkant. Hans første erfaring med krenkende lovbrudd var at han ble fanget og brakt inn i skogholtet bak stedets kjøpesenter. Her ble han bundet fast av eldre ungdommer som vanligvis oppholdt seg på senteret. Fastbundet ble han plaget med hensynsløs adferd av ungdommene. Han ble redd av hendelsen. Etterhvert begynte han selv å tøffe seg i det samme miljøet. Han viste seg som truende og voldelig overfor andre. Gradvis ble han ansett som en av de sentrale deltakerne i nettverket. Gutten har et godt forhold til sine foreldre som er aktivt til stede for han. Lovbruddene han er anmeldt for er i hovedsak volds- og narkotikalovbrudd.”

Historien er hentet fra Oslo Politidistrikts rapport «En ustødig grunnmur for mestring» gir oppdatert kunnskap om ungdom som havner i en negativ spiral. Han er en av de unge med en ustødig grunnmur. En av de med livshistorier der det eksisterer mange aspekter av risiko for gjentatt kriminalitet.

Målrettet innsats

Mange unge lever godt med utfordringene i livet, og de aller fleste ungdommene får aldri problemer med politiet. Swahn har tidligere poengtert at 97 prosent av ungdommene under 18 i Oslo, aldri er i kontakt med politiet, verken som offer eller gjerningsperson.

Siden 2019 har SaLTo hatt en målrettet innsats i det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet. Målet med rapporten er å spisse, styrke og videreutvikle innsatsen for å forebygge og redusere gjentatt kriminaliteten blant unge.

«SaLTo» står for «Sammen Lager vi et Trygt Oslo» og er Oslo sitt SLT-arbeid. SaLTo-modellen skal samordne rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge, samt jobbe aldersuavhengig innenfor temaet hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme.

Mennesker i alle aldre blir av ulike årsaker dratt inn mot kriminelle miljøer. Flere trekker fram spenning som én av årsakene til at de startet en kriminell løpebane. At barn gjør ting de ikke forstår konsekvensene av, er noe som skjer hver dag – og det kan være greit å huske. 

Å være ungdom med innvandrerbakgrunn i Oslo var blant bakgrunnsfaktorene som ser ut til å gi en ekstra risiko for gjentatt kriminalitet. I utvalget av 341 unge med gjentatt kriminalitet var 70 % født i Norge og 83 % hadde norsk statsborgerskap. Hele 77 % (262) hadde innvandrerbakgrunn ved at de selv hadde innvandret eller, oftere, var barn av innvandrere. 12 Dette er en betydelig høyere andel enn for den bosatte befolkning, i Oslo kommune er innvandrerandelen i barnebefolkningen drøyt 35 %.1

Noen av de unge gjør handlinger i ren desperasjon og andre kanskje mer i frustrasjon. Krysspress mellom det norske storsamfunnet og en minoritetskultur, kan gjøre at noen ungdommer mister all tillit til de voksne. Voksenpersoner har ulike og motstridende fasiter på ungdommenes utfordringer. Det kan være store utfordringer når man vokser opp med en kultur hjemme, og en annen på skolen, og ute i samfunnet. Det som er riktig hjemme, kan være feil ute og motsatt.

Politiinspektør Rune Solberg Swahn og byrådsleder Raymond Johansen er begge bekymret for at enkelte unge, hovedsakelig gutter, tyr til kriminalitet og synes svært utsatt for risikofaktorer.

Begår mye og alvorlig kriminalitet – utgjør en trussel mot både befolkningen og seg selv

En av de andre guttene i rapporten har bakgrunn fra et land i Asia preget av uro, konflikt og krig. Som 10-åring sendes han til Norge sammen med sine fem brødre for å få beskyttelse fra krig og et bedre liv. Brødrene drar med seg utryggheten fra oppvekstforholdene og tas imot av far i Oslo, mens mor til barna blir værende i hjemlandet.

Far og hans omgangskrets er rusmisbrukere. Han er ute av stand til å ta vare på både seg selv og barna. Gutten og hans brødre lever en utrygg tilværelse, uten reelle omsorgspersoner, de etablerer få positive relasjoner til voksne eller andre barn. Da det oppsto en voldshendelse med far, plasseres barna på ulike institusjoner. Fra rundt 14-årsalder registreres gutten med det meste av lovbrudd. Typen lovbrudd han registreres for, forteller at han nok tilbringer mye tid ute i de mest belastede områdene sentralt i Oslo. Han anmeldes en rekke ganger, ofte sammen med andre gutter som også er kjent for politiet».

Det dreier seg om personer under 18 år med fire eller flere anmeldelser i løpet av ett eller flere kalenderår, opplyser Anne Bakosgjelten, seniorrådgiver, Oslo politidistrikt. Hun presenterte politiets rapport, hvor bilde blant annet viser unge mennesker med skjøre relasjoner og dårlig oppvekstfamilie. Bakosgjelten fortalte om enkeltpersoners historier og livssituasjon – bilder av usedvanlig kompliserte liv.

Fellesnevnere

Rapporten avkler at de ungdommene denne rapporten handler om har en belastende oppvekst og livssituasjon. Fysiske og/eller psykiske utfordringer kunne sees å stå sentralt for både ungdommene og deres nærmeste, og flere har opplevd eller vært vitne til vold eller andre traumatiske opplevelser.

Kriminalitet generelt preges av en overvekt av mannlige lovbrytere, dette gjelder også de aktive unge kriminelle. Andelen gutter var større for de særdeles aktive lovbryterne enn for de mindre aktive lovbryterne, noe som ytterligere indikerer at kjønn er en risikofaktor for gjentatt kriminalitet. Minoritetsbakgrunn var en hyppig forekommende bakgrunnsfaktor som så ut til å gi en ekstra risiko for ungdom med gjentatt kriminalitet.

Erfarne ansatte på de forebyggende enhetene i Oslo-politiet sier også at psykisk helse og sosial fungering trolig medvirker til de unges gjentatte kriminalitet. Slik de kjenner livshistoriene deres, har mange av ungdommene vært utsatt for alvorlige livshendelser som de ikke har fått bearbeidet eller snakket med noen om.

Oslo er en svært delt by. Unge mennesker som vokser opp her lever i en by med store forskjeller. Her bor rike ungdommer som klumper seg sammen. De reiser på skiferie i Alpene. Eller på hytta i Hafjell. De har massiv tilgang på aktiviteter og ressurser. På andre siden vokser unge opp i parallelle gettoer. Flere opplever at venner blir skutt og drept. At vennen blir knivstukket. At venner sitter i fengsel.

I vårt samfunn er det ikke plass til alle. I vårt samfunn gis ikke alle muligheter til å utvikle seg. Eller være til nytte. Vi trenger et utdanningssystem som fungerer for guttene. Og jentene. Et som utjevner forskjeller heller enn å forsterke dem. 

Vi trenger en skole og et system som trekker har et øye for hvem som ligger i utkanten, og hvem som står i fare for å falle utenfor.

Les hele rapporten her: Risiko og livssammenheng for unge kriminelle i Oslo

Exit mobile version