Søksmålet reiser spørsmål om likhet for loven, barns rettigheter og fedres rettssikkerhet
En prinsipiell rettssak mot den danske staten setter søkelys på spørsmål som har vært
gjenstand for debatt i familieretten i flere tiår: Er barn og foreldre like for loven etter
samlivsbrudd, og kan påståtte strukturelle skjevheter i familielovgivningen prøves av
domstolene?
Den danske organisasjonen Foreningen Far har reist søksmål mot Statsministeriet og Social- og
Boligministeriet med påstand om at dagens familielovgivning og tilknyttede velferdsordninger
skaper systematisk forskjellsbehandling mellom familieformer, mellom bostedsforeldre og
samværsforeldre, og mellom kvinner og menn.
Samtidig forsøker staten å få saken avvist før domstolene tar stilling til de underliggende
spørsmålene.
Er barn og fedre like for loven?
Søksmålet ble anlagt 8. august 2023 og handler om et grunnleggende spørsmål som Foreningen
Far har formulert slik:
«Skal børn og fædre være lige for loven i Danmark?»
Ifølge organisasjonen er problemet ikke enkeltavgjørelser i konkrete barnefordelingssaker, men
strukturelle forhold i lovgivning og offentlig forvaltning som påvirker et stort antall barn og familier.
Foreningen Far mener blant annet at en rekke rettigheter, økonomiske ordninger og velferdsytelser
fortsatt er knyttet til barnets registrerte bosted, noe som kan gi betydelige forskjeller mellom
bostedsforeldre og samværsforeldre.
Organisasjonen argumenterer for at slike forskjeller kan få negative konsekvenser for barns
kontakt med begge foreldre etter samlivsbrudd.
Mener dagens system skaper skjevheter
Foreningen Far hevder at dagens familierettslige system i praksis skaper ulike rettigheter og
økonomiske rammevilkår for foreldre.
Organisasjonen viser blant annet til spørsmål knyttet til foreldrerettigheter, samvær, økonomiske
ytelser, rettshjelp og foreldrepermisjon. Ifølge Foreningen Far handler dette ikke først og fremst om
foreldrenes frie valg, men om hvordan lovverk og forvaltningspraksis er bygget opp.
Organisasjonen mener derfor at saken har betydning langt utover de personene som formelt står
bak søksmålet.
«Alle må være like for loven. Det er grunnlaget for reelle frie valg og for å kunne treffe
korrekte familierettslige avgjørelser til barnets beste.»
Jesper Lohse, landsformann i Foreningen Far
Kan organisasjoner få prøvd strukturelle problemer?
Et sentralt spørsmål i saken er ikke bare om det foreligger forskjellsbehandling, men også hvem
som kan få slike spørsmål prøvd ved domstolene.
Foreningen Far mener at mange fedre vegrer seg for langvarige familierettslige prosesser fordi de
frykter økt konflikt, økonomiske belastninger eller redusert kontakt med barna.
Når problemene samtidig beskrives som strukturelle, mener organisasjonen at det må være mulig
å få dem prøvd gjennom et prinsipielt søksmål.
Saken reiser dermed spørsmål om frivillige organisasjoners adgang til å utfordre påståtte
systemfeil i lovgivning og offentlig forvaltning på vegne av større grupper borgere.
Staten vil ha saken avvist
Ifølge Foreningen Far har Kammeradvokaten på vegne av Statsministeriet og Social- og
Boligministeriet argumentert for at saken ikke bør behandles fordi appellanterne mangler
tilstrekkelig rettslig interesse.
Dersom retten gir staten medhold, vil søksmålet kunne bli avvist uten at domstolene tar stilling til
de prinsipielle spørsmålene som saken reiser.
Foreningen Far mener dette aktualiserer et grunnleggende rettssikkerhetsspørsmål:
Hvordan kan borgere få prøvd påståtte strukturelle problemer i lovgivning og offentlig forvaltning
dersom slike saker stoppes på formelt grunnlag før de realitetsbehandles?
«Når markante strukturelle problemstillinger, som mange opplever eksisterer i familieretten, ikke kan
prøves samlet ved domstolene, opstår spørgsmålet om, hvordan sådanne forhold reelt kan
undergives en effektiv juridisk prøvelse», heter det fra Foreningen Far.
Kritiserer myndighetenes håndtering
Foreningen Far har samtidig rettet kritikk mot myndighetenes prosessstrategi og mener staten
gjennom flere år har forsøkt å få saken avvist fremfor å få de prinsipielle spørsmålene vurdert av
domstolene.
Ønsker reform for å redusere konflikter
Samtidig understreker Foreningen Far at organisasjonen gjennom flere år har forsøkt å få til dialog
med myndighetene om reformer av familielovgivningen.
Målet er ifølge organisasjonen et system som i større grad bygger på foreldrenes omsorgsevne og
samarbeidsevne, fremfor foreldrenes formelle status som bosteds- eller samværsforelder.
Foreningen Far mener en modernisering av familieretten bør ha som mål å redusere konflikter
mellom foreldre og styrke barns mulighet til å opprettholde stabile relasjoner til begge foreldre etter
samlivsbrudd.
Europeisk menneskerettighetspraksis gir saken en bredere dimensjon
Saken berører også spørsmål som har fått økende oppmerksomhet i europeisk
menneskerettighetsrett. I kronikken «Er norsk rettspraksis i konflikt med EMDs krav til beskyttelse
av retten til familieliv? » publisert i Advokatbladet, argumenterer advokatene Øivind Østberg, Geir
Kjell Andersland, Fridtjof Gundersen samt Bjørn Joachimsen (PASG Norge) for at Den europeiske
menneskerettsdomstolen (EMD) gjennom en rekke avgjørelser har understreket at statens ansvar
ikke er begrenset til å gi foreldre formelle rettigheter.
Ifølge forfatterne har EMD i stadig sterkere grad lagt til grunn at myndighetene også har en positiv
plikt til å sikre at retten til familieliv fungerer i praksis. Domstolen har blant annet slått fast at staten
må ha effektive ordninger for å opprettholde kontakt mellom barn og foreldre når relasjonen er truet
eller brutt, og at langvarige prosesser og mangelfull håndheving kan føre til irreversible
relasjonsbrudd.
Selv om den danske rettssaken først og fremst handler om påstått forskjellsbehandling av barn og
fedre, berører den derfor også et bredere spørsmål: I hvilken grad oppfyller staten sine
menneskerettslige forpliktelser dersom lovgivning, forvaltning eller rettssystem over tid bidrar til at
barn mister kontakt med en forelder?
Kan få betydning utover Danmark
Selv om saken springer ut av dansk familierett, berører den spørsmål som diskuteres i store deler
av Europa: barns rett til begge foreldre, likestilling etter samlivsbrudd, rettssikkerhet og statens
ansvar for å sikre effektiv domstolsprøving.
Før retten eventuelt kan ta stilling til de materielle spørsmålene om diskriminering og likestilling,
må Østre Landsret avgjøre om saken i det hele tatt skal få slippe inn til realitetsbehandling.
Utfallet kan dermed få betydning langt utover den konkrete konflikten mellom Foreningen Far og den danske staten.