FORSKNINGSRÅDETS LIKESTILLINGSKONFERANSE “KJØNN I AKADEMIA: PÅ VEI MOT BALANSE?”

Illustrasjonsfoto – Shutterstock

INNTRYKK FRA FORSKNINGSRÅDETS LIKESTILLINGSKONFERANSE:
«KJØNN I AKADEMIA: PÅ VEI MOT BALANSE?» 24.11.22. Drammensveien 288.

Kjønn i Akademia: På vei mot balanse?

BAKGRUNN OG FORMÅL FOR KONFERANSEN

Konferansen var en oppsummering av resultatene av Forskningsrådets Likestillingsprogram BALANSE etter 10 år, status for likestillingen i norsk forskning i dag, og hvor går veien videre? Hvorfor er det fortsatt så langt igjen til et kjønnsbalansert akademia? Og hva kan og bør vi gjøre med det? Hovedfokuset var mangelen på kjønnsbalanse/mannsdominansen på professornivå, ikke på kjønnsubalansen/kvinnedominansen i Akademia generelt, og især ikke i Forskningsrådet og kjønns- og likestillingsforskningen. Innledere på konferansen: May-Britt Moser, Liisa Husu, Beret Bråten, Curt Rice, Mari Teigen, Solveig Kristensen, Karen-Lise Scheie Knudsen, Lynn Nygaard, Knut Liestøl, Ragnhild Hennum med flere.

Dette notatet inneholder en konferansedeltagers subjektive inntrykk og refleksjoner om kjønnsbalansen, likestillingen og informasjon/uttalelser på selve konferansen, som en indikasjon på i hvilken grad Forskningsrådet og de deltagende institusjoner feier for egen dør og går foran med et godt eksempel for forskningssektoren i arbeidet for kjønnsbalanse og likestilling. Konferansen viste at det gjør de ikke.

HOVEDINNTRYKK FRA KONFERANSEN

1. Hovedfokus på konferansen var problemet med overrepresentasjonen av menn på professornivå i norsk forskning, ikke kvinnedominansen av kvinner i akademia, både blant ansatte og studenter.
2. Den store kjønnsubalansen/kvinnedominansen hos arrangøren og deltagerne på konferansen var ikke tema på konferansen
3. Stor kjønnsubalanse hos arrangøren Forskningsrådet: 80 % kvinner, 20 % menn. I Forskningsrådets eget kunnskapssenter som formidler og fremmer forskning om kjønns og likestillingsforskning er mangelen på kjønnsbalanse og likestilling absolutt: 100 % kvinner. Det ble ikke redegjort på seminaret hva verken Forskningsrådet eller Kilden gjør for å rekruttere flere menn for å bedre kjønnsbalansen/likestillingen i egen organisasjon, jfr. Likestillingslovens krav i § 24 og 26. Forskningsrådet ledes av en kvinnelig adm.dir.
4. Stor kjønnsubalanse blant innledere og paneldeltagere: 75% kvinner, 25 % menn. Møteleder: Kvinne, forfatter, sosiolog og feminist. Underholdende innslag: Kvinne.
5. Forfattere av boka «Kjønn og Akademia» om programmet som ble presentert: 2 kvinner, en prosjektkoordinator fra Forskningsrådet og en professor fra Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved UiO. Kjønnsubalansen blant ansatte og stipendiater ved STK er 87% kvinner og 13 % menn. Senterleder og professorer er alle kvinner. Professoratet for Mannsforskning er nylig nedlagt. (Kjønnsubalansen er typisk for kjønnsforskningssentrene ved de andre universitetene).
6. Stor kjønnsubalanse blant deltagere: 90 % kvinner og 10 % menn.
7. Den store og økende kjønnsubalansen i studentmassen med nesten dobbelt så mange kvinnelige som mannlige fullførende studenter (Ca. 65% kvinner-35% menn) ble ikke problematisert på konferansen.
8. 4 av 6 fagretninger er kvinnedominert
9. Kjønnsubalansen i de store kvinnedominerte og kjønnssenstitive fagretningene er skyhøy, nesten uten tiltak for å bedre kjønnsbalansen.
10. Hovedinnsatsen for kjønnsbalanse ligger på de få mannsdominerte fagretningene der kvinner blir prioritert med rekrutteringsprogrammer og kjønnspoeng m.v.
11. Utviklingen av kjønnsubalansen i Akedemia går stødig mot stadig økende kjønnsubalanse og kvinnedominans, både blant ansatte, ledere, forskere og studenter. Kvinnedominansen vil prege Akademias kultur og virksomhet ut denne og i neste generasjon(er), med de konsekvenser dette vil få for sektorens prioriteringer, «produksjon», miljø, relevans og omdømme. Kvinnefavorismen i Akademia vil kunne få store, og sannsynligvis også negative, samfunnsmessige konsekvenser. Akademisk inspirerte og aspirerende menn vil sannsynligvis i økende grad søke akademiske utfordringer og karriereveier utenfor det statlige Akademia, eller velge andre yrkesveier og livsutfordringer hvor de føler seg mer velkomne. Dette bør bekymre både Forskningsministeren, Forskningsrådet, Universitetene, Forskningssentrene, Likestillingsministeren og Likestillingsombudet.

VIKTIGE OG/ELLER BEMERKELSESVERDIGE UTTALELSER, FAKTA OG REFLEKSJONER FRA KONFERANSEN (Cherrypicking)

• Det er å risikere tap av talenter hvis man ikke leter etter kvinnelige talenter
• Vi trenger gode sterke kvinnelige rollemodeller
• Maskulin identitet og kultur kan være en brems for kvinners forskerkarriere
• 19 kvinner har fått professoropprykk
• Mål for Tempo 2: Tredobling av antall kvinnelige professorer
• Mentorprogram for å øke antall kvinnelige professorer.
• Når vi diskuterer «kultur», sniker vi inn «kjønn»
• Arbeidsmiljøet preges i en viss grad av «Gender fatigue»
• Mannlige professorer har alltid kontordøren åpen når de har møter med kvinnelige studenter/kolleger
• Kjønnsubalansen ved Senter for kjønnsforskning NTNU er 94% kvinner og 6 % menn. Leder, Instituttleder, og samtlige professorer er kvinner
• 4 av 6 fagområder i forskningen har kvinnelig flertall
• 55 % av stipendiatene er kvinner
• 51 % av amanuensisene er kvinner
• Kvinneandelen blant doktorander er over 50%
• 82 % av delforfatterne i boka Kjønn i Akademia er kvinner, 18 % menn
• Det er ikke alle kvinner som blir møtt med fordommer i Akademia. Noen menn kan også bli møtt av det.
• Internasjonaliseringen av forskning har bidratt til å øke kvinneandelen innen forskning/doktorgrad især på mannsdominerte områder
• 40 % av alle ledere/rektorer av universiteter i Norge er kvinner, og andelen er økende
• 34 % av alle professorer er kvinner, og andelen er økende
• The gender of the research group director has a considerable impact on the gender distribution of the research group in both universities and university applied science!!!
• Menn; Hva skal vi gjøre med dem? Menn deltar i enkelte prosjekter for «felles kulturutvikling»  
• Et flertall av nye Centres of Excellence ledes av kvinner
• Kvinneandelen i toppen av Akademia er høyere enn i næringslivet
• Kvinnelige kandidater ble ikke vurdert lavere enn menn, snarere tvert om
• Balanse mellom arbeids- og familieliv opptar også mannlige forskere, ikke bare kvinner
• «Ikke ta mannen, men ballene» (sitat fra underholdningsinnslaget som raljerte over mannsdominansen/kvinnediskrimineringen i en rekke yrkestitler mv., uten å sette det inn i en historisk sammenheng).
• Bare litt over 25% av studentene går på kjønnsbalanserte studier (40-60 %)
• De fleste studentene går på kvinnedominerte studier/fag. Stor kjønnsubalanse og lite endring. De studier som var kvinnedominerte er fremdeles kvinnedominerte.
• Økt kvinneandel på mannsdominerte fag, særlig IKT
• Kvinner blir prioritert når de er interne søkere, men menn blir foretrukket ved eksterne ansettelser
• Menn møter økende press. Konkurransen fra utlandet viser at konkurransen er særlig hard i fag og fagretninger hvor det er mange menn.
• Kvinneandelen blant dekaner på norske universiteter er nå på over 60 %, og økende. «Why be a scientist when you can be his boss?”
• Det er store variasjoner i Kjønnsbalansen mellom ulike fagretninger og kurs. Behov for nyansering = de områdene hvor kjønnsforskjellen er størst (Merk:- ikke behovet for kjønnsbalanse er størst?)
• Fokus på ikke bare forskningssektoren, men hele Akademia i Balanse pluss 2023-2027

Mål: «Kognitivt mangfold»

Inntrykk ved Guttorm Grundt

Leder Likestillingsgruppa MannsForum