En ny rapport viser at unge menn i større grad enn andre mener likestillingen er ført langt nok eller for langt.
Den nye CORE-rapporten «Likestillingslandet i endring» viser at unge menn skiller seg ut i synet på likestilling. Blant menn mellom 18 og 29 år mener under 40 prosent at likestillingen bør føres videre, mens omtrent like mange mener den er ført langt nok. Nærmere 20 prosent mener den er ført for langt.
Rapporten viser også at unge menn oftere enn andre er skeptiske til kjønnskvotering og i større grad peker på utfordringer som rammer gutter og menn som viktige likestillingsspørsmål.
Lars Mikael Barstad Løvold, leder i Fremskrittspartiets Ungdom, mener gutter og menns utfordringer lenge fikk for lite oppmerksomhet.
– I en veldig lang periode ja, men de siste årene mener jeg høyresiden har klart å løfte de utfordringene ganske godt i samfunnsdebatten. Det er likevel ikke nok. Det fremstilles av mange som at samfunnet domineres av menn. Så er det bare en veldig liten andel – svært vellykkede – menn, mens en mye større andel menn tar livet sitt hvert år, gjør det dårligst på skolen og er utsatt for mest kriminalitet, sier han.
– Menn taper på nye tiltak
Løvold mener mange unge menn opplever at dagens likestillingspolitikk rammer dem direkte.
– Fordi menn ofte er tapere i de nye likestillingstiltakene, sier han på spørsmål om hvorfor flere unge menn mener likestillingen er ført langt nok eller for langt.
Han viser blant annet til kjønnskvotering i styrer og andre tiltak som skal øke kvinneandelen i arbeidslivet.
– Det er også lovkrav om å kvotere kvinner inn i styrer. Da er det mange menn som taper utelukkende fordi de er menn. Da har likestillingspolitikken gått for langt, sier han.
Løvold trekker også fram et eksempel fra en bedrift han nylig besøkte.
– For noen dager siden besøkte jeg en bedrift som opplyste at når de måtte si opp et tresifret antall mennesker i nedskjæringer, så skånet de alle kvinnene på arbeidsplassen fordi andelen kvinner som jobbet der ikke måtte bli for lav. Tenk å være en mann som får sparken fordi du er mann. Da er det ikke rart mange føler seg uverdig eller nedenfor, sier han.
Ifølge Løvold var dette begrunnet i bedriftens egne mål for kjønnsbalanse, og ikke i formelle myndighetskrav.
Etterlyser tiltak for gutter
FpU-lederen mener norsk likestillingspolitikk i for stor grad har vært rettet mot kvinner.
– Ja, de tiltakene som er igangsatt er i stor grad for å kvotere inn kvinner i enkelte deler av arbeidslivet. Det er få tilfeller hvor det er motsatt, sier han.
Han mener samtidig at politikere sjelden diskuterer hvorfor gutter gjør det svakere på skolen.
– Man prøver aldri å sette inn målrettede tiltak mot de årsakene som gjør at menn presterer dårligere. Man tar aldri et oppgjør mot systemet som konsekvent går utover unge gutter. Jeg skulle ønske det var mer vilje hos politikere til å forstå hvorfor problemene først oppstår.
Trekker fram selvmord
På spørsmål om hva som er den største utfordringen for gutter og unge menn i Norge i dag, peker Løvold på selvmord.
– For meg er selvmordsproblematikken utrolig viktig. Jeg synes det er utrolig trist at så mange mennesker tar livet sitt hvert eneste år, og to tredjedeler av dem er menn, sier han.
Han mener økonomiske problemer, ensomhet og psykisk uhelse ofte ligger bak.
– Det er mange politikere som kommer med varme ord rundt selvmordsproblematikken, men det er lite fokus og handling, og lite oppfølging i budsjettene. Her må også vi menn bli flinkere til å spørre om hjelp når vi trenger det.
Vil ha mer praktisk skole
FpU trekker fram tre områder som særlig viktige for å bedre situasjonen for gutter og unge menn. For det første ønsker partiet en mer praktisk skole.
– En mer praktisk skolehverdag med nivåinndelt undervisning, slik at alle kan få hjelpen på det nivået de er på.
For det andre ønsker partiet større oppmerksomhet rundt unge som ikke får læreplass etter yrkesfag.
– Veldig mange unge menn som går yrkesfag får ikke lærlingplass og klarer ikke komme seg ut i arbeid. Det kan lede til mange negative spiraler. Dermed er arbeidslivspolitikken ekstremt viktig for at alle skal ha en arbeidsplass å gå til.
Det tredje området handler om psykisk helse og selvmordsforebygging.
– Mental Helses svartjenester får over 300.000 henvendelser årlig og er hver uke i kontakt med politiet for å avverge selvmordsforsøk. I dag får bare fire av ti svar når de ringer. Her må politikerne inn på banen, sier Løvold.