Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Debattinnlegg formidler ikke Mannsforum eller Mannsforums-nettavis sitt offisielle syn, men representerer i sin helhet skribentenes personlige meninger.

Av Liv Roksand

Hva er kjønnslikestilling?  

Da jeg studerte kjønn på Senter for tverrfaglige kjønnsstudier, tok jeg et kurs som het likestillingsteori. Dette var i 2012, og kurset var helt nytt på det tidspunktet, læreboka var ikke ferdig skrevet.  

Sånn jeg forsto det, var noe av poenget med kurset å sette sammen perspektiver fra begge kjønn, og å forstå kjønnshierarkiet.   

Og det er kjempeviktig. Men for å være ærlig, syntes jeg kurset var forvirrende. Jeg ble i hvert fall sittende igjen med mange spørsmål. Det er jo en stund siden, så forhåpentligvis har de kanskje kommet lengre nå. 

Det jeg merket meg i forelesningene og artiklene som var pensumet for kurset, var at forståelsen av selve begrepet likestilling var uklar. Hvordan likestilling skulle defineres, framsto nokså ullent. Noen mente at likestilling skulle innebære rettferdighet, andre mente det var rettigheter til autonomi, frihet og demokratisk deltakelse, mulighet til å realisere sine potensialer som menneske, frigjøring for begge kjønn, eller å bringe kjønnene nærmere hverandre. Men mer konkret hva de mente, fikk jeg ikke tak i. Fakta og statistikker om menns vilkår, var heller ikke på pensum. 

Men som kjent er kjønnsstudier som fagfelt nokså nytt i akademisk sammenheng. Og ting tar tid. 

Hierarki

For å forstå maktforholdene, var hierarki et sentralt begrep. Jeg skal kort si litt om hva noen teoretikere tenkte om dette.

Sosiolog og sosialpsykolog Harriet Holter, en pioner innen kvinneforskning i Norge, mente at det oppsto et hierarki mellom kjønnene på bakgrunn av ulik tilgang på ressurser. Ifølge henne var rikdom og makt ansett for å være de viktigste ressursene, og kampen om disse ressursene førte til kjønnshierarkiet. Kvinners arbeid ble betraktet som mindre viktig fordi det førte til blokkering av mulighet til oppnå makt og rikdom og ga dermed kvinner en underlegen posisjon.  

Hvorfor rikdom og samfunnsmakt ble ansett som de viktigste ressursene, og oppnåelsen av dette som en slags målestokk for likestilling, fant jeg ingen forklaring på. Men Holter antydet at mannlig underlegenhet også fantes på noen områder ved at den tradisjonelle mannsrollen kunne virke begrensende. Menn hadde ubrukt kapasitet, mente hun, ved den ensidige vektleggingen av prestasjon og rasjonalitet som ofte ble avkrevd menn, noe som også kunne føre til at menn hadde lite kontakt med sine barn. 

Kvinnen som ressurs

Den amerikanske antropologen Gayle Rubin, mente derimot at det var kvinnen som gjennom føde-evnen hadde de viktigste ressursene. Hun viste til «kinship-teorien» som innebar at kvinnen har blitt betraktet som en kostbar gave og kilden til rikdom for slekten. Ved at familien ga kvinnen bort som gave i form av en brud til en annen slekt, fikk de gjenytelser som sosial status og materielle verdier. Men siden kvinnen ikke selv hadde evne eller mulighet til å bestemme over seg selv og hvem hun skulle gifte seg med, hadde mennene i familien den dominerende rollen over henne. Dette forklarte kvinnens underlegne posisjon. På bakgrunn av evnen til å føde barn, ønsket menn kontroll over kvinnen. 

Rubins poeng var å peke på hvordan det biologiske gjennom utvekslingen ble til et sosialt produkt. Fordi kvinnen ikke var en autonom person, ble hun som gave utbyttet, men undertrykkelsen var ifølge Rubin kulturelt betinget og ikke biologisk. På denne måten ble altså ikke det biologiske determinerende, undertrykkelsen kunne endres fordi hun la til grunn at det er mulig å forandre kulturen i motsetning til biologien. 

Hvorfor ble menn betraktet som «frie»?

Men hvorfor Rubin betraktet menn som mer «frie» enn kvinnen ved å ha en dominerende rolle, forsto jeg ikke. Menn var også avhengige av kvinnen gjennom det de fikk tilbake i form av sosial status og materielle verdier. Altså var begge kjønn gjensidig avhengige av hverandre. 

Historikeren og sosiologen Leonore Davidoff forklarte hierarkiet mellom kjønnene ut fra organiseringen av den offentlig og private sfære. Hun mente at den tradisjonelle tankegangen som knyttet kvinner til det private og menn til det offentlige, var en del av selve problemet, og at skillet både har forklart kvinners underordning og har fungert som en ideologi som har skapt den. 

Davidoff mente at maskulinitet ikke nødvendigvis betydde frihet, men tvert imot en upersonlig standardisert normativ måte å være mann på som kunne få store komplikasjoner for den enkelte. Hun mente at det var i familien og husholdet individer ble formet, psykologisk og symbolsk, noe som var avgjørende for forståelse og konstruksjon av kjønn. 

Dette syntes jeg var interessant. Men hvorfor ble ikke kvinners innflytelse ilagt større betydning? Hvorfor var ikke denne type makt et stort tema? Makten til å føde barn, forme barn, forme kjønnsroller? Kvinner som i alle teoriene ble regnet som dominert av menn, men som kanskje i virkeligheten dominerte like mye eller mer? 

Balansert samspill

Til tross for at teoriene handlet om at kjønnene var knyttet til ulike ressurser og ulike sfærer som fungerte i samspill, la de alle til grunn at kvinner var det mest ulikestilte kjønnet. 

Men det kunne jo hende at underordningen gikk begge veier, at kjønnene fungerte i balanse?

For her kommer jeg til min kjepphest: 

Det finnes et mønster i livet som man ikke kommer utenom. Tror jeg, da. Det er at forskjeller har et samspill og fungerer i balanse. Kjønnene er forskjellige, har ulik funksjon i reproduksjon, samtidig som de samspiller og utfyller hverandre. De utgjør en helhet og en balanse. Som alle andre forskjellspar. Som dag og natt, lys og mørke, over og under, foran og bak. Jeg tror det er så enkelt som at kjønn er prinsipper. Men balanse betyr ikke nødvendigvis harmoni. Balanse kan også være uharmonisk fordi de to delene kan være veldig motstridende og likevel balansere hverandre ut.

Kjønn handler altså om forskjeller som fenomen slik filosofi – og kulturhistorien er full av. Det kan hende at jeg tar feil, men da må noen forklare meg det. Enn så lenge, tror jeg det er slik.  

Uansett: Det virker som om det meste dreier rundt det å skape barn og skape forsørgelse, skape menneskelige ressurser og materielle ressurser. Samspillet mellom det private og det offentlige, det ytre og det indre, det kvinnelige og det mannlige. 

Det er ikke nok å sammenligne kvinner med menn, man må også sammenligne den andre veien: menn med kvinner. Fordelene og ulempene finnes på ulike områder. Kvinner har fordeler der menn har ulemper og omvendt. Forskjeller inngår i balanse med sitt motstykke. Det er ikke vanskelig å skjønne. Jeg tror de fleste veit at det er sånn. 

Selvsagt endrer ting seg. Kanskje har likestillingsarbeidet ført til både mindre skiller og større skiller mellom kjønnene. Noen har fått bedre samspill, andre dårligere samspill. Men kjønnsforskjeller består, i en eller annen grad, de blir ikke borte. Forskjeller finnes overalt. I balanse. Eller rettere sagt, fra ubalanse til balanse i en evig bølge fram og tilbake. Til og med kroppen er bygget opp av kroppsdeler det er to av eller som er delt i to og som funker i samspill. Vi har en haug av balanseorganer som holder oss oppegående og ikke helt på skeiva.  

Hva er likestilling?

Av kurset lærte jeg at sentrale begreper i faget var uklare, og selv om det ble etterlyst mer forskning på teoriutvikling og på kvinners og menns makt, var den rådende maktforståelsen ingen het diskusjon i fagfeltet. Jeg vil si det sånn at den uklarheten som rådet om sentrale begreper ikke stemte med den klarheten som rådet når det gjaldt hypotesen om at kvinner er mest underordnet. Og hvordan det er mulig, er umulig for meg å forstå. For hvis ikke likestillingsbegrepet er klart, hvis man ikke vet hva likestilling innebærer, går det ikke an å si at kvinner er mest ulikestilt. Det kan jo hende at det er kvinner som har mest makt. Eller er jeg helt på skeiva?   

Kilder: 

Davidoff, Leonore, 1995. “Regarding Some ‘Old Husband’s Tales’: Public

and Private in Feminist History”.Worlds Between. Historical Perspectives

on Gender and Class. New York: Routledge. 

Holter, Harriet, 1970. “Sex Roles and Social Differentiation” Sex Roles and Social Structure.

 Universitetsforlaget:Oslo. 

Rubin, Gayle, 2006. “ The Traffic in Women: Notes on the Political Economy of Sex” Lewin, 

Feminist Anthropology: A Reader. Oxford:Blackwell.