Bokannmeldelse av “Fördel kvinna – Den tysta utbildningsrevolusjonen” fra 2017, av Emma Leijnse.
Vemund Vennestrøm – Oslo 2020.
Boken “Fördel kvinna – Den tysta utbildningsrevolusjonen“, diskuterer bredt og med innsikt hva det betyr at kvinner nå fullstendig dominerer høyere utdannelse i Sverige, i Norge, og hakk i hel hele den vestlige verden.
“Den utdannelsesrevolusjonen som 1900-tallet førte med seg har først og fremst vært kvinnenes revolusjon”.
Men om 1900-hundretallet handlet om å minske utdanningskløften mellom kjønnene, så handler 2000-tallet om at utdanningskløften øker igjen – men til motsatt kjønn. Hvilke konsekvenser får det? Spør Leijnse.
Boken handler videre om lavutdannede menn og kjønnstradisjonelle yrkesvalg, om et samfunn hvor mannsyrker uten krav til utdannelse forsvinner raskt. Om skoletapere, utenforskap og innvandring, om menn uten framtidsutsikter, om fraflyttingskommuner, menns barnløshet, og en lang rekke andre små og store temaer som alle henger sammen med utdannelse.
Bokens største verdi etter min mening er at den belyser sammensatte spørsmål fra mange vinkler, og fyller ut med statistikk og fakta. Her gjør forfatteren en uvurderlig jobb i å løfte problemstillingene frem i lyset, og dokumenterer grundig hvor stor utdanningskløften mellom kjønnene har blitt, og hvor mye skeivere det er ventet å bli i årene som kommer. Boken er både godt skrevet og innsiktsfull i sine analyser rundt samfunnet, om framtiden, om kjønn, og om utdanning.
“Fordel kvinna – Den tysta utbildnings-revolusjonen ” handler om Sverige, men kan i mye overføres til Norge i forholdet en-til-en.
Evnene til å tilegne seg kunnskap i et spesielt fag avhenger ikke av kjønn, og forskningens konklusjon er at det ene kjønnet ikke er mer intelligent enn det andre, presiserer boken.
Men; “To tredjedeler av alle universitets uteksaminerte i Sverige er kvinner, og alt taler for at utdannelses-gapet kommer til å vokse”.
Mange grunner til gutters etterslep diskuteres; at kjønnsnormen for jenter og skolens krav passer hverandre bedre, til skolens overvekt av kvinnelige lærere. At gutter tar avstand fra skole og pugging som en “tjej-greie” (jentegreie) virker ulogisk; da det er mer enn nok av mannlige forbilder.
“Det budskapet jeg fikk fra skolen hele tiden var at jeg burde oppføre meg mer som en gutt, velg mer teknikk og naturvitenskap, ta mer for deg, tro på deg selv, ta litt større plass” sier Anna Ekström, generaldirektør i skoleverket.
“Jenter har hatt skolens oppmerksomhet rettet på seg, og i årtier blitt oppmuntret til å bli bedre i de områdene gutter regjerer”.
Slik går det en bred elv av sitater gjennom boken om hvordan jenter preppes, oppfordres, dyttes, løftes og lokkes til å ta for seg, til å bli gode, til å utfolde seg. Kvinner representerer muligheter, løsningen og framtiden, og det presses steinhardt på fra alle hold for å løfte jenter opp og fram.
“Kvinner ses på som fremadstormende, kapable og selvstendige. Mens mennene blir sett på som bakstreverske, ensomme, sårbare og marginaliserte”, sitat i boken av Lissa Nordin, om menn i fraflytningskommuner. Men det kan godt stå som det hovedinntrykket boken gir om menn, mer generelt.
Anders Linnerborg sier i boken: “Jentene har en helt annen studiemotivasjon en guttene, jeg vet ikke hvorfor det har blitt så, men det er helt tydelig“.
Generaldirektør i skoleverket Anna Ekström sier i boken at det stilles ulike forventninger fra samfunnet i sin helhet, fra foreldre, skolen og kamerater, til gutter og jenter. Og forventer vi forskjellige resultater, så får vi det også.
En konsekvens er at mange yrker som før var mannsdominerte, nå er på vei til å bli kvinnedominerte; i fremtiden er jurist, samfunnsviter, arkitekt, agronom og tannlege på vei til å bli kvinneyrker. I Norge kan man også legge til fag som psykolog og lege.
Elsa Trolle Önnersfors forutser en mulig framtid hvor hun står i forelesningssalen på universitetet og undrer: “Hvor er alle mennene? – Det er nok ikke et problem enda, men hvis disse tendensene holder seg, så kan det bli sånn”, sier hun.
Kun på professornivå er det flest menn, med tre av fire professorer, og Sveriges regjering har sendt brev om å få fortgang i ansettelsen av flere kvinner.
Jenters interesser har endret seg, ikke med tvang, men med blant annet informasjonskampanjer og fokus på: “Ikke vær så typisk kvinne”. Men unge menn velger mer tradisjonelt enn noen sinne. Når kvinnene breier seg ut i arbeidsmarkedet, mens guttene trenges i hop, hvor skal guttene ta veien? spør Leijnse.
Som leser har jeg ikke vanskelig med å forstå at gutter ikke motiveres til dårlig betalte lavstatusjobber innen pleie og helse, og jenter har utvilsomt en mer lukrativ deal når de “lokkes” inn i høystatusyrker innen blant annet teknikk og juss.
“Menn velger ikke kvinnedominerte yrker, og hvorfor skulle de?, kan man undre”, skriver Leijnse. Men boken peker på et sterkt argument: typiske mannsyrker krymper. Kvinner tar over mannlige statusjobber, mens typiske mannsjobber forsvinner, sier Leijnse videre.
Men det er interessant å lese at man ikke bare feiler i sitt forsøk på å få menn over i typiske lavstatus kvinneyrker, det feiles tilsvarende med å få kvinner over i lavstatus mannsyrker.
Utenforskap er mest alvorlig for menn, oppsummer boken. Kvinner uten inntekt eller utdanning stifter familie og får barn, det samme gjelder ikke for menn:
Lavutdannede har mye større risiko for å bli arbeidsløse, syke, førtidspensjonerte og begå selvmord. En mislykket skolegang er en hovedleverandør til et menneske i utenforskap, og i forlengelsen kriminalitet. At så mange arbeiderklassegutter slås ut av skolen får ringvirkninger for hele samfunnet. Deres utenforskap er en av vårt samfunns store utfordringer i framtiden. Unge gutter som marginaliseres via utdanning, jobb og uten mulighet til å stifte familie er potensielt sprengstoff. Hva skjer om marginaliseringsprosessene fortsetter?, spør Leijnse.
Selv om boken diskuterer samfunnet bredt, savner jeg enkelte temaer; hvilken innvirkning har det at praktiske håndverksyrker er blitt så teori-intensive? Hvordan innvirker dataspill på den stadige synkende leseferdigheten til spesielt gutter? Og fremtidens største joker; kunstig intelligens og maskinlæring burde vært nevnt, om ikke annet enn fordi det potensielt kan kludre til alle antagelser om framtiden.
At jeg er uenig med flere av de store linjene i boka er egentlig greit, boken er skrevet med en stor raushet i både innfallsvinkler og kilder, noe som gir rom for egne refleksjoner. Det er rett og slett godt å lese en bok som ikke alltid er så målrettet, men som inkluderer både nyanser og motsigelser. Jeg syns nok forfatteren framstår bedre til å stille spørsmål enn til å finne svar, men så er det heller ikke små spørsmål boken forsøker å besvare.
At “guttekoden” og “maskulinitet” ble pekt ut som ett av problemene for gutters prestasjon var både skuffende og formålsløst, men så overrasket det kanskje heller ikke i en svensk bok om kjønn. Personlig syns jeg boken er et sterkere vitnesbyrd om hvor naivt det er å løfte bare ett kjønn, og forvente at begge skal kunne vinne.
Boken “Fördel kvinna – Den tysta utbildningsrevolusjonen” setter søkelyset på et alvorlig samfunnsproblem: I skyggene av kvinners fremmarsj faller stadig flere gutter ut av utdanning, skole og yrkesliv. Det er et problem for langt flere enn bare for guttene.