Hassan Nawaz ønsker at debatten om gutter blir behandlet med en større grad av nysgjerrighet.
Det er på trappene til fellesferie i hovedstaden. Sola glimrer med sitt fravær når MannsForum møter Høyre-politiker Hassan Nawaz på Hovseter i Oslo. Mellom blokkene treffer tunge dråper regn asfalten. Et møte med Hassan gir derimot håp, 24-åringen er et lysglimt i maktens korridorer.
– Nå som regjeringens skal sette ned et mannsutvalg for å utrede likestillingsutfordringer, er det viktig å se på nettopp dette, sier Nawaz til MannsForum og legger til at mange gutter og menn føler seg forbigått. Det begynner allerede på skolen, der de taper terreng i forhold til jentene.
Oslo Høyres yngste heltidspolitiker brenner for å bekjempe ulikhet og åpner opp om at det står helt sentralt å se på hva som bidrar til utenforskap og hva hindrer et likestilt samfunn.
– Utvalget bør starte med å se nærmere på hvorfor gutter blir skoletapere, sier Oslo Høyres fremste helsepolitiker.
Mange føler seg maktesløse
Hassan Nawaz har en viktig rolle i å utforme framtidens helsepolitikk, en av de tingene han er svært opptatt av er gutters frafallsproblemer og hvordan dette får store konsekvenser for enkeltindivid og samfunn. Han bekymrer seg for at gutter topper de fleste negative statistikker.
– Gutter har både høyere frafall i skolen og større atferdsproblemer enn jenter. De begår oftere selvmord, påpeker han og mener at mange glemmer menn som sliter på de negative statistikkene.
I norske fangseler soner et overtall av gutter og menn. I sikkerhetspsykiatriske avdelinger er det en overvekt av unge menn som innsatte og pasienter. Det er flest menn med rusavhengighet. Menns forventede levealder er lavere og svært mange menn er ufrivillig barnløse.
– Likestillingskampen har vært historisk riktig og viktig, men hvis likestilling forblir ensbetydende med kvinnekamp, vil menn forbli maktesløse. De fleste menn er ikke på toppen, med høye stillinger i næringslivet eller økonomisk makt.
Nawaz fremholder at det fortsatt er for mange hindringer i samfunnet for kvinner og at vi har en lang vei å gå – for eksempel knyttet til lederstillinger.
I et intervju med Kilden løfter professor i kjønnsforskning, Helene Aarseth, frem at det er viktig at regjeringens nye mannsutvalg bryter opp fastlåste diskusjoner om menns problemer og løfter frem andre sider ved deres erfaringer.
Hassan Nawaz støtter oppunder dette og legger til at han er opptatt av at menns og kvinners problemer ikke settes opp mot hverandre, men at det nå er viktig å se nærmere på problemene menn har innenfor den samfunnsklassen de tilhører.
Nawaz påpeker at menn befinner seg helt i toppsjiktet og helt på bunnen i samfunnet. De tjener mest, men faller også oftere helt utenfor. Hva den enkelte ser på som gode liv og hva som er gode kvaliteter vil variere. Men det finnens noen viktige erfaringer fra livet, blant gutter og menn.
– Jeg mener at debattene om gutters problemer ofte ender i gamle fastlåste spor, fremfor at vi er mer nysgjerrige og undrende over hvorfor. Ta for eksempel temaet gutter i skolen som ofte ender opp i en stillingsdiskusjon om kjønn.
– Vi må spørre oss hva det innebærer det å være gutt i dag? Spør Nawaz.
Det er ikke som for noen tiår siden.
Har med seg et bredt perspektiv fra oppveksten
Hassan Nawaz er oppvokst i Oslo. På Abildsø i øst og Smestad i vest. Han vet at ingenting kommer gratis og han lærer og tærer av det virkelige liv.
– På et tidspunkt i barndommen hadde jeg nesten bare utenlandske venner. Så var jeg den eneste med utenlandsk bakgrunn i klasserommet.
Det har bidratt til at 24-åringen har fått et bredere syn på politikken og byen. Selv er han sikker på at dette har gitt han en unik evne til å lytte til folk fra ulike samfunnslag.
Noe han benytter seg av som Høyres fraksjonsleder for helse og sosialutvalget.
Hassans bestefar, Mohammad Nawaz, var en av arbeidsinnvandrerne som kom til Norge. Han bodde i en liten leilighet på Tøyen, og holdt fast på lange arbeidsøkter på restauranten «Lille Sjef» på Majorstuen. Før han kom til Norge på 1970-tallet var han folkevalgt i landsbyen i Pakistan.
Rundt middagsbordet har familien alltid verdsatt gode diskusjoner om samfunn og politikk. Selv var Hassan mest opptatt av alle forhold ved samfunnet og forbindelser mennesker imellom.
Store forskjeller
Norge er nesten på topp når det gjelder kjønnsforskjeller i jenters favør, sa Camilla Stoltenberg for noen år tilbake. Legen og forskeren har vært direktør for Folkehelseinstituttet siden 2012.
For rundt tretti år siden dukket det opp en ny trend i mange vestlige land: gutter og menn begynte å falle på etterskudd i skolen. Færre av dem meldte seg til videregående utdanning. Flere droppet ut. Mange yngre gutter slet dessuten faglig, spesielt i lesing.
– Mange gutter blir satt til å strekke seg etter det uoppnåelige. I dag ser vi systematiske ulikheter mellom jenter og gutter. Fra tidlig i barneårene. Jenter er flinkere i leseferdigheter, språk, sosiale ferdigheter og selvregulering. Gutter får mer spesialundervisning og dropper oftere ut av videregående enn jentene. At gutter er skoletapere påvirker dem også i arbeidslivet, og arbeid er medisin nummer én mot utenforskap.
Han mener deler av løsningen primært ligger hos skolen.
– Førstelinja er skolen. Elever med svakt faglig grunnlag fra ungdomsskolen har langt lavere sannsynlighet for å fullføre og bestå, enn faglig sterkere elever. Det kan derfor argumenteres for at den viktigste kampen for bedre gjennomføring i videregående, starter i barnehagen og videreføres i barneskolen- og ungdomsskolen, sier han.
– At gutter ikke fullfører er et større samfunnsproblem, og mangel på motivasjon er den største enkeltfaktoren, sier han og legger til at skolen må etterstrebe å skape dette engasjementet.
– For noen er også livet utenfor skolen for vanskelig til at de klarer skolen samtidig. Jeg er bekymret, og enda mer bekymret nå enn tidligere, for gutteperspektivet i psykisk helse. Konsekvensen etter pandemien er at flere faller utenfor og sliter med helsen sin. Jeg tror etterslepet kommer til å bli enormt, og jeg tror ikke man er klar over hvilken krise man kommer til å stå i om ett til to år.
Høye forventninger til gutter
Hassan påpeker at gutters psykiske helse er tabubelagt. Terskelen for å oppsøke hjelp er altfor høy. I tillegg I den får saker som omhandler menns psykiske helse sjelden god nok oppmerksomhet i den offentlige debatten.
– Er vi flinke nok til å snakke om menns psykiske helse? Jeg mener vi trenger noen holdningsendringer i bunn. Samfunnet må våge å se menn som sliter. Menn som sliter skal ikke føle seg mindre mannlige. Følelser er i stor grad forbundet med kvinner og femininitet, men for å hjelpe menn må slike fordommer brytes ned.
Hassan mener at store deler av utfordringer ligger i at det forventes at gutter og menn skal «stå han av». De skal tåle. Dette bidrar til ytterligere skam, hvor man legger unødig bånd på vanskelige følelser.
– Jeg husker det var en kompis som ble dumpet like etter videregående. Det var det første samtalen i mitt liv, hvor jeg og en kamerat snakket sammen om hvordan vi har det.
– Det er en ganske høy terskel for gutta å oppsøke noen å snakke med. Vi kan kvie oss for å snakke, fordi vi er redde for hva kameratene vil tro. Det er i stor grad jentene som står frem, guttene synes det er mer kleint. Man vil ikke stå frem som svak, eller risikere sammenlignes med andre i klassen som man ser opp til.
For guttene er det ofte tabubelagt å snakke om vanskelige ting. I bunn ligger kanskje en forventning om at guttene, fra tidlig alder, tvinges inn i tradisjonelle oppfatninger om hva som er maskulint.
– Det er en brist i vår kultur når det gjelder empati overfor gutter. Vi har en forventning om at guttene er tøffere og mindre sårbare enn jenter. Guttene skal ikke gråte, de skal tåle mer.
Han mener dette gir guttene et handikap når det gjelder det å kontrollere sin egen aggresjon og følelser. På den måten er kulturen vår med på å forsterke guttenes adferdsproblemer.
– Jeg vil ha mer fokus på hvorfor gutter i større grad enn jenter, får problemer.
Trenger flere helsebrødre
– Det er utrolig hva man kan få gjort bare ved å bruke sosiale medier, oppgir Hassan og viser til «helsesista».
Helsesykepleier Tale Maria Krohn Engvik er daglig i kontakt med unge via sosiale medier, gjennom Snapchat-kontoen «Helsesista».
– Jeg mener også at lærere har en viktig rolle her, ved at de i større grad snakker om livsmestring.
Hassan har kjent de alvorlige konsekvensene av psykisk helse på kroppen.
– Det var overdose. Vennen min var langt nede, noe han holdt skjult for oss.
Det blir stille et øyeblikk før Hassan henter mer luft til ordene.
– Dette er noe som plager meg nesten daglig. Hvorfor var jeg ikke mer inne i bildet? Hvorfor spurte jeg ikke i større grad om hvordan han hadde det? Hvorfor oppfattet jeg ikke at han hadde det vondt?
Ordene blir hengende i lufta.
– Jeg har kjent på hvor galt det kan gå hvis vi ikke ber om hjelp eller snakker ut om det som er vondt. Men hvorfor prater vi ikke om det? Er det fordi vi ikke vil fremstå svake? Fordi vi skal fremstå tøffe? Er det fordi vi ikke vil være svakere enn de andre gutta?
Kameratgjengen la merke til en liten endring hos vennen, men de tenke at det vil ordne seg. De var sikre på at det var en fase, at han ville komme tilbake.
Men han kom ikke tilbake.
– Det var jo psykisk uhelse og vi forstod det ikke. Han var langt nede i en lengre periode, han fikk ikke den hjelpen han trengte. Da gikk han lengre og lengre ut i grøfta.
Pandemien kom like etter begravelsen. Da nedstengingene var et faktum var Hassans første tanke: «Faen, hvordan kommer tallene til å se ut nå?». Hassan er sikker på at det er forpliktende relasjoner som redder liv. Hindrer ensomhet og utenforskap. Hastverk og svingdørseffekten kan frarøve barn den gode forebyggingen.
– Vi vet jo at det tar tid å etablere tillit. Allerede før pandemien var det rift om plassene hos BUP. I dag får barn avslag på henvisningen. Hva forteller det?
«Jeg skulle hatt BUP i en koffert» heter en rapport fra Barneombudet. I 2020 konkluderte ombudet med at de er bekymret for både lang ventetid og ulik praksis ved vurdering av henvisninger, manglende fleksibilitet i behandlingen for å tilpasse seg barns behov for helsehjelp.
Rapporten viser at det er barn og unge som ikke kommer seg på skolen. På skolen mistenker de kanskje omsorgssvikt og barnevernet får bekymringsmeldinger. I flere av tilfellene viser det seg imidlertid at det ikke er noe i veien med omsorgen fra foreldrene, og barnevernet utelukkes. Heller ikke Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) blir koblet på. Enten fordi barna får avslag fordi de ikke er syke nok eller fordi de rett og slett ikke kommer seg til BUP-kontoret. Igjen står mange barn uten hjelp.
– Barnevernet rammer inn hva som er en barnevernssak, og skolen holder i de barna som trenger spesialundervisning. Når BUP blir utenfor rekkevikke for mange av de som trenger hjelp, blir det mellomrommet der ingen hører hjemme, større. Noe som innebærer at barn og unge som trenger hjelp, ikke får hjelp.
– Pandemien har gitt oss i vennegjengene en kraftig lærepenge. I dag snakker vi mer. Minner oss selv på at vi må tørre å si fra. Det som er så fint nå, er at når vi møtes, så handler det første naturlige spørsmålet om hvordan vi har det.
– Mange er redde for å spørre hvordan andre har det, mulig vi er redde for svaret. Vi vet kanskje ikke hva vi skal gjøre med svaret? Jeg mener det er på tide at vi gjør noe med denne frykten.
– Vi må etterstrebe å fange opp de som strever. Vi har et ansvar som medborgere, familie, venner. Absolutt alle har et ansvar.
Hassan mener vi må bli enda bedre på å ta innover oss at noen går i sitt mørke helt alene og at det er viktig at vi anerkjenner at psykisk uhelse kan ramme alle. Bakgrunn har ingenting å si. Psykisk uhelse kan kamuflere seg bak gode karakterer, idrettsprestasjoner og gode ressurser i familien, vel så mye som der det er vanskelige levekår.
– Det handler om å se på alle som en.
Avslutningsvis gjentar Høyre-politikeren at det er viktig at likestillingskampen ikke blir en kamp hvor gutter og jenters fortrinn settes opp mot hverandre.
Trenger du noen å snakke med?
Mental Helse: 116123
Røde Kors: 80033321
Kirkens SOS: 22400040