Av: Truls Eskelund. Redaktør.
Stress i seg selv er sunt. Vi blir mer skjerpet når vi skal opp til eksamen, ta førerkort, eller hilse på svigerforeldrene våre for første gang. Dette er det kortvarige stresset. Det usunne stresset er når oppgaver eller livshendelser vokser oss over hodet, og vi føler vi ikke har kontroll, gjerne over lang tid. Dette skal handle om det usunne stresset, og hva vi kan gjøre.
I 1967 satte to amerikanske psykologer seg fore å lage en stresskala for å se hvor mye en enkelt hendelse virket stressende på oss mennesker. De undersøkte mer enn 5000 journaler til pasienter. Utgangspunktet var egentlig å se hva stress hadde å si for utviklingen av sykdommer, med særlig henblikk på kroniske, autoimmune sykdommer. Autoimmune sykdommer kan være diabetes, revmatisme, men også i noen tilfeller utviklingen av kreft. Ved stress utskilles ulike stresshormoner. Å være kronisk utsatt for disse hormonene kan slite på kroppen over tid, noe som fører til mer sykdom og tidlig død.
Skalaen heter Social Reajustment Rating Scale (Holmes og Rahe, 1967) og brukes den dag i dag av leger og psykologer. Ved å gi hver enkelt hendelse en poengsum, fant de at ektefelles død var satt til 100 poeng, mens skilsmisse kom på 2.plass med 73 poeng. Det er altså svært stressende å bli skilt. Andre livshendelser, som bytte av jobb, endring av bosted, krangling med ektefelle, endring av fritid, sosiale aktiviteter etc kommer i tillegg.
Heldigvis kan det se ut til at vi ikke blir så påvirket av stress etter hvert som vi blir eldre. Det henger kanskje sammen med at vi blir flinkere til å håndtere hverdagslig stress etter hva vi tidligere har opplevd. En ser at det som skjedde ikke var så farlig som en hadde tenkt seg, og at de verste fantasiene ikke slo til. Men det er kanskje dårlig trøst når en står midt oppe i det.
Så: Hva kan du gjøre?
Å akseptere: Aksepter at du er stresset. Forsøk å leve så normalt som mulig. Stressreaksjoner etter samlivsbrudd er normale.
Søvn og hvile: Legg deg til samme tid hver dag. Om du ikke får sove, aksepter at akkurat nå er det vanskelig, og at det er derfor ikke søvnen vil komme. Stå opp, la sengen være et sted for hvile og for søvn. Gå litt rundt, les en bok. Ikke finn veien til kjøleskapet eller godteriskuffen.
Daglige rutiner: Oppretthold daglige rutiner og ta vare på egenomsorg. Trening og sunn mat kan dempe stress og bedre humøret. Unngå dårlige mestringsstrategier som alkohol eller å isolere deg. Om du ikke har trent tidligere, ta deg tid til noen turer i skogen, eller tren på helsestudio.
Åpenhet: Det kan være nyttig å være åpen om det, og snakke med øvrig familie, venner eller profesjonelle. Det kan gi støtte, råd og et nytt perspektiv på situasjonen.
Si nei: Mange situasjoner kan oppleves stressende. Øv deg på å si “nei” til noe du ikke har lyst til. Du trenger ikke ytterligere belastninger. Vær gjerne åpen om at du akkurat nå står i noe som du opplever vanskelig, og at du nå må ta vare på deg selv for å komme gjennom det.
La ligge eller gjøre noe med: Det kan være nyttig å sortere: Hva kan du gjøre noe med – og hva må du la ligge (eventuelt til senere). Når du slipper kampen mot det du ikke kan endre, frigjør du kapasitet til å gjøre noe med de tingene du faktisk kan gjøre noe med.
Be om hjelp: Mange havner i et økonomisk uføre etter samlivsbrudd og skilsmisse. Be om hjelp fra profesjonelle, gjerne NAV og gjeldsrådgivning, eller i banken. Det finnes også egne banker som kan hjelpe. Ikke bruk dyre kredittinstitusjoner! Mange av disse har dyre renter – og er vanskelig å komme seg ut av.
Dagbok eller logg: Øv deg på å se det du får til. Hva er du takknemlig for? Skriv ned minst tre ting i en bok du er spesielt glad for at du fikk til.
Til slutt: Legg merke til at mennesker som har levd en stund, takler stress bedre enn yngre. Det kan ha sammenheng med at en har erfaring med at de verste antakelse ikke slo til. Og slik er det. Omtrent halvparten av oss blir skilt en gang i løpet av livet, og de aller fleste går det godt med. Bring med deg din livshendelse videre i livet som en erfaring – selv om du der og da skulle ønske du ikke hadde opplevd det. Lykke til!
Truls Eskelund er sykepleier med spesialutdanning i psykisk helsearbeid, samt master i Helsefremmende arbeid. Han er master i Faglitterær Skriving fra Universitetet i Sør-Øst Norge. Nå pensjonert. Han arbeidet de siste 15 årene ved NAV Arbeidslivssenter med å inkludere og integrere mennesker med psykiske helseutfordringer i vanlig arbeid.
(Bilde: AI generert)