Ny forskning avviser teorien om at kvinner «gjenbruker» menn med høy sosioøkonomisk status
En ny norsk registerstudie finner ingen støtte for teorien om at økende mannlig barnløshet skyldes at et lite antall menn med høy sosioøkonomisk status får barn med stadig flere kvinner. Dermed svekkes en av de mest omtalte forklaringene i debatten. Samtidig blir det enda viktigere å undersøke hvilke mekanismer som faktisk ligger bak den markante økningen i barnløshet blant menn.
Stadig flere menn blir barnløse. I Norge har andelen barnløse menn ved 45-årsalder mer enn doblet seg siden 1990, og forskjellen mellom kvinner og menn har økt betydelig. Hvorfor utviklingen går i denne retningen, er det imidlertid langt vanskeligere å svare på.
En av de mest omtalte forklaringene har vært at et lite antall menn med høy sosioøkonomisk status i økende grad får barn med flere kvinner, mens en voksende gruppe menn aldri blir fedre. Den nye registerstudien fra Frischsenteret og Institutt for samfunnsforskning undersøker nettopp denne hypotesen ved hjelp av norske registerdata. Konklusjonen er tydelig: Forskerne finner ingen støtte for at økende «gjenbruk» av menn med høy sosioøkonomisk status kan forklare den økende barnløsheten blant menn.
Studien avviser imidlertid ikke at moderne partnermarkeder, økonomiske forhold eller andre samfunnsendringer kan påvirke familiedannelsen. Den viser bare at én av de mest omtalte forklaringene ikke holder. Dermed står det sentrale spørsmålet fortsatt ubesvart:
Hvorfor blir stadig flere menn barnløse?
Et historisk demografisk skifte
Mannlig barnløshet har utviklet seg fra å være et relativt begrenset fenomen til å bli en av de mest markante demografiske endringene i Norge. Ifølge forskerne mer enn doblet andelen barnløse menn ved 45-årsalder seg mellom 1990 og 2023 – fra 13 til 27 prosent. Blant kvinner økte andelen i samme periode fra 9 til 15 prosent. Resultatet er et stadig større kjønnsgap i hvem som blir foreldre.
Utviklingen har naturlig nok utløst en omfattende debatt om årsakene. Forklaringene spenner fra økonomiske og demografiske forhold til datingsider, boligmarkedet, kulturelle endringer og nye samlivsmønstre. Utfordringen er ikke at det finnes mange hypoteser, men at de ofte fremstilles som om de konkurrerer om å være den ene riktige forklaringen.
Flere mekanismer virker samtidig
Familiedannelse påvirkes imidlertid av et samspill mellom flere mekanismer. Økonomi påvirker muligheten til å etablere seg, demografien legger føringer for hvem som faktisk kan finne en partner, og teknologiske endringer påvirker hvordan mennesker møtes. Samtidig formes familieetableringen av kulturelle normer og individuelle valg. Nettopp derfor kan én enkelt studie verken bekrefte eller avkrefte hele bildet.
Én studie – ett spørsmål
Den nye registerstudien illustrerer dette godt. Forskerne undersøker én konkret forklaringsmodell med stor empirisk presisjon. Når de ikke finner støtte for gjenbrukshypotesen, betyr det ikke at andre forklaringer er tilbakevist. Det betyr at forskningen har avklart ett viktig spørsmål og samtidig gjort det tydeligere hvilke mekanismer som fortsatt mangler empirisk dokumentasjon.
Hva viser studien – og hva viser den ikke?
Én hypotese – ikke hele forklaringen
Den viktigste lærdommen fra den nye registerstudien ligger ikke bare i resultatet, men i hvordan det bør forstås. Samfunnsvitenskapelig forskning gir sjelden én samlet forklaring på komplekse samfunnsendringer. I stedet undersøker den avgrensede spørsmål og tester konkrete hypoteser mot empiriske data.
Det er nettopp dette Bratsberg, Cools og Røgeberg gjør. De forsøker ikke å forklare hvorfor stadig flere menn blir barnløse. De undersøker om én bestemt mekanisme – økende flerpartnerfertilitet blant menn med høy sosioøkonomisk status – kan forklare utviklingen. Svaret er nei. Det betyr ikke at andre forklaringer faller bort, men at akkurat denne hypotesen ikke finner støtte i norske registerdata.
Styrken ligger i avgrensningen
Noe av studiens styrke ligger nettopp i datagrunnlaget. Ved å analysere landsdekkende registerdata kan forskerne beskrive hvordan familiedannelsen faktisk har utviklet seg gjennom flere tiår. Registerdata viser hva mennesker faktisk gjør, ikke hva de sier at de foretrekker eller opplever. Det gjør resultatene særlig robuste når etablerte forestillinger skal prøves mot virkeligheten.
Like viktig er det å være presis om hva analysen ikke undersøker. Den sier ikke noe om hvordan datingsider, partnerpreferanser eller andre forhold påvirker etableringen av parforhold. Den analyserer heller ikke betydningen av boligmarkedet, økonomisk usikkerhet, psykisk helse eller kulturelle endringer. Slike spørsmål ligger utenfor studiens problemstilling og kan derfor verken bekreftes eller avvises på grunnlag av disse dataene.
Et mer presist utgangspunkt
Det er nettopp denne avgrensningen som gjør studien så verdifull. Når én populær forklaringsmodell svekkes, blir det samtidig tydelig hvor kunnskapshullene fortsatt finnes. Oppmerksomheten kan flyttes fra spørsmålet om én bestemt teori er riktig, til hvilke mekanismer som faktisk fortjener videre forskning.
Det er her studiens viktigste bidrag ligger. Den avslutter ikke debatten om mannlig barnløshet, men gjør den mer presis. Fremtidig forskning må undersøke hvordan økonomiske, demografiske, kulturelle og teknologiske forhold virker sammen dersom vi skal forstå hvorfor stadig flere menn – og etter hvert også flere kvinner – ender livet uten egne barn.
Hva vet vi – og hva vet vi fortsatt ikke?
Én forklaring mindre
Den nye registerstudien representerer et viktig bidrag fordi den rydder i et debattfelt hvor hypoteser og dokumenterte forskningsfunn tidvis har blitt blandet sammen. Ved å teste en konkret forklaringsmodell mot landsdekkende norske registerdata viser forskerne at forestillingen om økende «gjenbruk» av menn med høy sosioøkonomisk status ikke kan forklare den økende mannlige barnløsheten. Det er et viktig resultat, både for forskningen og for den videre samfunnsdebatten.
Samtidig illustrerer studien hvor sammensatt spørsmålet om barnløshet er. At én forklaring svekkes, betyr ikke at utviklingen er forstått. Tvert imot blir behovet for videre forskning enda tydeligere. Økonomiske forhold, demografiske endringer, boligmarkedet, kulturelle normer, digitale partnermarkeder og andre samfunnsendringer kan alle påvirke hvem som etablerer familie og får barn. Hvilken betydning de enkelte mekanismene har, er fortsatt et åpent spørsmål.
Fra én teori til et bredere kunnskapsgrunnlag
Den viktigste lærdommen er derfor metodisk. Store samfunnsendringer lar seg sjelden forklare gjennom én enkelt teori. De må forstås ved å undersøke flere mekanismer, teste dem mot empiriske data og gradvis bygge et bredere kunnskapsgrunnlag.
Den nye registerstudien gir ikke det endelige svaret på hvorfor stadig flere menn blir barnløse. Men ved å avklare én av de mest omtalte forklaringsmodellene legger den et bedre grunnlag for å forstå en av de mest markante demografiske endringene i Norge i vår tid.