Foto: Shutterstock

Av Liv Roksand

Debattinnlegg formidler ikke Mannsforum eller Mannsforums-nettavis sitt offisielle syn; men representerer i sin helhet skribentenes personlige meninger.

Jeg er kvinne og jeg har makt

Jeg er kvinne og jeg har makt. Personlig har jeg ikke mye formell makt, men i privatlivet, i relasjoner, som partner og mor har jeg makt.

Det var noe jeg ikke tenkte over før. Jeg trodde folk med makt var sterke og dominerende, og det er noe jeg aldri har følt at jeg har vært. Jeg har for det meste vært litt sjenert, konfliktsky og tilbakeholdende.

Det tok tid før jeg skjønte at en «mild» væremåte også kan gi makt i relasjoner til andre. Det tok også tid å forstå at andre kan oppfatte meg annerledes enn slik jeg selv tror jeg er.

Mild og snill

Det er ikke nødvendigvis noe galt i å være «mild og snill», men hvis det blir et gjennomgående trekk, et mønster for hvordan man forholder seg til andre, kan det legge føringer for hvordan andre kan oppføre seg.

Jeg har selv opplevd at min mor hadde stor makt over meg gjennom å være mild, snill og sårbar. Jeg oppfattet signalene hun sendte ut slik at jeg måtte holde tilbake mye av mine følelser og reaksjoner for å ta hensyn til henne, for ikke å såre henne. Hun dominerte meg.   

Det kan godt hende at jeg på den måten lærte å ta hensyn, og det kan jo være en bra ting. Men jeg ble nokså stiv, ufri og kontrollert etter hvert og fikk problemer med selvfølelse og partner-relasjoner. Senere gikk jeg i terapi for å få hjelp til å løse opp noen av mønstrene jeg hadde lagt meg til. Jeg måtte frigjøre meg fra mors makt over meg for å kunne være meg selv og å leve mitt liv. Jeg prøvde å snakke med henne om det, men hun skjønte overhodet ikke at hun kunne virke dominerende, for i egne øyne tror jeg at hun identifiserte seg med alltid å være snill, omsorgsfull eller «offer».

Jeg skjønte ikke at jeg hadde makt før jeg ble mor

Det var en stor opplevelse å bli mor selv. Det å føde, var som å bli «rystet i grunnvollene» og det oppsto en enorm glede etterpå. Og ikke bare glede, alle typer følelser ble sterkere. Jeg ble også mer bestemt enn tidligere, kunne gi tydeligere uttrykk for hva jeg følte og mente.

Nærmest selvsagt tok jeg sjefsrollen når det gjaldt barneomsorg og husarbeid. Selv om samboeren også var aktivt til stede for ungene, var det jeg som bestemte mest og forventet ofte at han skulle følge det jeg mente var best.

Poenget med å fortelle dette er at jeg som kvinne og mor ikke innså den makten jeg hadde. I likhet med min mor, tok jeg den for gitt, den var så selvfølgelig at jeg ikke tenkte på det som makt. Å være mor blir automatisk knyttet til å være den som vet hva som er best for barna. Man har jo båret dem under sitt bryst. Det gir en slags selvfølgelig autoritet. Det er mye mulig at mødre ofte vet hva som er best for barn også, særlig når de er små. Men ikke alltid. Det er mye man kan tro er omsorg som ikke er det. Makt over barn kan også utøves i omsorgens navn, bevisst eller ubevisst.  

Mor vet ikke alltid best  

I en artikkel på nrk.no 6. januar stiller Ingvild Almås nettopp spørsmålet om det virkelig er slik at det alltid er mor som er den som vet hva som er best for barn. Hun viser til at det er lite forskning som støtter en påstand om at mor vet best, men at det likevel er en såkalt vedtatt sannhet, og som har vært utslagsgivende for mye av familiepolitikken både i vestlige land og i bistand til barns utvikling i fattige land.  

I en studie om hvorvidt mødre bruker pengestøtte mer fornuftig på familiens vegne enn fedre, fant Almås og de andre forskerne i hovedsak ingen forskjeller mellom mødre og fedre. Fedrene investerte like mye i skolegang, og kjøpte like mye og like sunn mat som mødrene. I noen tilfeller fant de faktisk en svak tendens til at mor brukte mer på skjønnhetsprodukter til seg selv.

Den gode mor

Idealet om den gode mor står sterkt i vår kultur, kanskje i alle kulturer. Jeg tror at det å innrømme at man gjør dumme ting, og at man ikke alltid er omsorgsfull, gjør at man kanskje lett blir sett på som en dårlig mor. Siden morsrollen er knyttet tett til det å være kvinne, blir man også en dårlig kvinne.

Jeg har selv følt på hvor vanskelig det har vært å innrømme feil jeg har gjort som mor, at jeg ikke har strukket til, vært dominerende eller at jeg har såret barna. Men etter hvert har jeg prøvd å se det fra deres side, innsett min innflytelse, lyttet når de har sagt fra til meg eller vært sinte, og jeg har gått i meg selv. Veldig nyttig og lærerikt. Min erfaring er at man ikke blir noen dårligere mor av det. Tvert imot.        

Frigjøring FRA kvinner

Likestilling forbindes fortsatt først og fremst med feminisme, kvinnekamp og kvinnefrigjøring – selv om det nok er i ferd med å endres – og lite om kvinners makt og maktovergrep. Frigjøring FRA kvinners «klamme bånd», for å sette det litt på spissen, hører vi lite om, men det er virkelig nødvendig etter mitt syn.       

For kvinner har enorm innflytelse over omsorgs- og oppvekst-områder både i hjemmet og i samfunnet. Utgått fra fødeevnen har kvinner den mest åpenbare makt, men også den mest skjulte makt siden den foregår i hjemmet og i relasjoner.  

Makt er på godt og vondt, og jeg mener absolutt at kvinners bidrag til verden skal verdsettes. Men fordi kvinners makt finnes i tilværelsen på en selvfølgelig måte, går den ofte under radaren.

Helge Svare som i sin bok Menn i pleie og omsorg – brødre i hvitt» skriver om det å være mann i et kvinnedominert yrke, sier at kvinners innflytelse kan framstå som en underliggende usynlig makt som det finnes lite språk for.

Det kan jeg skrive under på, en makt som ofte virker i kulissene, gjennom blikk, ansiktsuttrykk, hevede øyebryn, tonefall, baksnakking, en makt som ligger i lufta og sitter i vegga. Man vet at den er der, men klarer ikke å peke på den, så innvevd i tilværelsen som den er.

Det å betrakte kvinner som innehavere av de «gode» verdiene som mildhet, snillhet og omsorg og å skyve skylden over på menn for alt som er galt, er virkelighetsfjernt. Kvinners makt er stor og maktmisbruk foregår i mange varianter, alt fra hverdagslige overtramp til større maktovergrep. Vi vet at kvinner står for en betydelig andel av vold mot barn, at kvinner bedriver samværssabotasje og partnervold.     

Av den grunn må kvinners makt på godt og vondt bevisstgjøres, anerkjennes, diskuteres og kritiseres for at maktmisbruk lettere kan forhindres.

Kilder:

En mer pappavennlig verden – Ytring (nrk.no)

– Mødrene slår de minste oftest – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Vold-og-overgrep-mot-barn-og-ung-NOVA-Rapport-5-16-web.pdf (oslomet.no)