Kilden har satset omfattende på kvinnehelseforskning – men ikke på forskning om menns helse

Bjørn Joachimsen

2 hours ago

Illustrasjonsbilde av to kvinner i samtale om helse. Generert med kunstig intelligens.

Kilden har et nasjonalt mandat om å fremme kjønnsbalanse i forskning. Likevel viser nær ti års prosjektvirksomhet en omfattende satsing på kvinners helse, uten tilsvarende initiativer for menns helse.

Kilden kjønnsforskning har gjennom nær ti år tatt initiativ til og gjennomført omfattende kunnskapskartlegginger om kvinners helse i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening. Kvinneorganisasjonen har bidratt med finansiering, faglig medvirkning og innspill til prosjektavgrensning. MannsForums gjennomgang av tilgjengelige årsrapporter og prosjektmateriale har ikke avdekket tilsvarende initiativer fra Kilden til forskning eller systematiske kunnskapskartlegginger om menns helse. Hva forteller forskjellen om prioriteringene ved et nasjonalt kunnskapssenter for kjønnsforskning?

Skal fremme kjønnsbalanse i forskning

Kilden kjønnsforskning er et nasjonalt kunnskapssenter og en faglig uavhengig avdeling i Norges forskningsråd. Kilden er dermed en del av statlig virksomhet, ikke en privat stiftelse eller interesseorganisasjon. Institusjonen skal formidle og sammenstille forskning om kjønn, bidra til kunnskapsbasert debatt og fremme kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning og innovasjon.

I 2016 fikk Kilden reviderte vedtekter som tydeliggjorde oppgaven med å fremme kjønnsforskning og kjønnsperspektiver. I 2018 gikk institusjonen fra informasjonssenter til kunnskapssenter for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. Samme år ble den administrativt integrert i Norges forskningsråd, men beholdt sin faglige uavhengighet. Mandatet av 1. februar 2019 formaliserte rollen ytterligere.

Kildens mandat stiller ikke krav om lik pengebruk på kvinner og menn. Men institusjonens ansvar for å fremme kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse gjør det relevant å undersøke hvilke kunnskapsbehov Kilden selv har prioritert gjennom sine prosjekter.

Kilden søkte Sanitetskvinnene om penger til kvinnehelseprosjekt

Allerede i årsrapporten for 2016 opplyser Kilden at institusjonen søkte Norske Kvinners Sanitetsforening om finansiering til et forprosjekt for en kvinnehelseportal. Søknaden ble innvilget.

Kilden var dermed selv initiativtaker, ikke bare leverandør til en ekstern oppdragsgiver.

Daværende Kilden-direktør Linda Marie Rustad omtalte i lederteksten til årsrapporten for 2017 arbeidet med Sanitetskvinnene som et «omfattende prosjekt» for å kartlegge forskning og kunnskapshull om kvinners helse. Årsrapporten beskriver en faglig referansegruppe med 15 forskere som holdt to møter i 2017. Det ettårige forprosjektet la samtidig grunnlaget for planer om et femårig hovedprosjekt for en kvinnehelseportal.

I 2018 ble rapporten «Hva vet vi om kvinners helse?» publisert. Kilden ledet og delfinansierte kartleggingen, mens Sanitetskvinnene var hovedfinansiør. En representant for organisasjonen deltok også i prosjektets faglige referansegruppe.

Kartleggingen omfattet 1 854 vitenskapelige publikasjoner og illustrerer omfanget av kunnskapsarbeidet. Dette var et systematisk kartleggingsprosjekt med egen prosjektledelse, metode og finansiering, ikke ordinær nyhetsformidling.

Tok initiativ til enda en kvinnehelsekartlegging

Kildens årsrapport for 2020 opplyser at institusjonen i 2019 tok initiativ til et nytt samarbeid med Sanitetskvinnene, denne gangen om kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanningene.

Den resulterende rapporten ble publisert i 2020. Prosjektet beskrives som et samarbeid der Kilden og Sanitetskvinnene både identifiserte kunnskapsbehov og bidro med finansiering.

Sanitetskvinnenes rolle var heller ikke begrenset til økonomisk støtte. Rapportens metodekapittel opplyser at utvalget av utdanninger og læresteder ble gjort i samråd med organisasjonen, innenfor rammen av prosjektets begrensede ressurser. Sanitetskvinnene var dermed med på å avgrense hva undersøkelsen skulle omfatte.

Undersøkelsen omfattet dokumenter og utvalgte læringsmål ved åtte studieprogrammer på sju læresteder. Den kartla dermed deler av utdanningenes formelle innhold, ikke all undervisning som faktisk ble gjennomført.

Fra Sanitetskvinnenes finansiering til statlig kvinnehelseportal

I forordet til Kildens årsrapport for 2024 skriver direktør Kristin Engh Førde om kvinnehelseportalen: «Mange av Kildens venner og brukere vil vite at vi, i samarbeid med Norske kvinners sanitetsforening (NKS), har jobbet hardt og målrettet med dette prosjektet siden 2016.» (Side 3.)

Årsrapporten for 2025 omtaler portalen i gjennomføringsfasen, i samarbeid med Sanitetskvinnene og Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.

Samarbeidet hadde også en organisatorisk dimensjon. Sanitetskvinnenes generalsekretær Malin Stensønes satt i Kildens faglige råd frem til høsten 2025, og generalsekretær Kari Helene Partapuoli overtok fra 2026. Forbindelsen mellom institusjonen og kvinneorganisasjonen omfattet dermed også representasjon i Kildens rådgivende struktur.

Kvinnehelseutvalget, oppnevnt i 2021, anbefalte i NOU 2023:5 (tiltak 22) en nasjonal kvinnehelseportal, med Kilden som foreslått driftsansvarlig. Utvalget opplyste uttrykkelig at initiativet kom fra Norske Kvinners Sanitetsforening og Kilden kjønnsforskning.

Utvalget anslo fem millioner kroner til etablering og 1,5 millioner kroner i årlige driftsutgifter. Anbefalingen kom etter flere års prosjektutvikling mellom Kilden og Sanitetskvinnene. Slik fikk et initiativ utviklet gjennom samarbeidet mellom kunnskapssenteret og kvinneorganisasjonen også en plass i en offentlig utredning med konkrete forslag til statlig oppfølging.

Helse- og omsorgsdepartementet ga senere Helse Sør-Øst RHF og Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning oppdraget med å etablere portalen i samarbeid med Kilden. Sanitetskvinnene deltar i prosjektets arbeidsgruppe. Kilden opplyser at en kontrakt på fem millioner kroner over tre år ble inngått med eksterne leverandører 1. desember 2025.

Det opprinnelige samarbeidet mellom Kilden og Sanitetskvinnene ble dermed videreført i utviklingen av en offentlig finansiert kvinnehelseportal, med flere institusjoner involvert.

Mannsutvalget satte i NOU 2024:8, kapittel 11.4.1, ord på en bredere utfordring i helseforskningsfeltet: «Å undersøke helse i et kjønnsperspektiv har fram til nå langt på vei vært ensbetydende med å undersøke kvinners helse.»

Utvalget pekte samtidig på betydelige kunnskapshull om menns helse og foreslo et eget mannshelseutvalg og mer forskning. Konstateringen gjaldt helsefeltet generelt, men gir et relevant perspektiv på Kildens egne prosjektprioriteringer.

Hvorfor har Kilden, med sitt brede mandat, tatt initiativ til omfattende kvinnehelsekartlegginger uten å utvikle tilsvarende prosjekter om menns helse?

Kilden var også invitert til høringen om Mannsutvalgets utredning, men leverte ikke eget høringssvar ifølge departementets publiserte oversikt.

Satsingen på kvinnehelse har strukket seg over nær ti år og omfattet omfattende kunnskapskartlegginger, prosjektfinansiering og utvikling av en nasjonal kvinnehelseportal. Samarbeidet mellom Kilden og Sanitetskvinnene har omfattet langt mer enn økonomisk støtte: Partene har utviklet kunnskapsprosjekter sammen, Sanitetskvinnene har medvirket i prosjektutformingen, og forbindelsen har også omfattet representasjon i Kildens faglige råd.

Menns helse ble omtalt – men ingen forskning ble initiert

I 2020 publiserte daværende direktør Linda Marie Rustad artikkelen «Hva med menn?», der hun blant annet tok opp menns levealder, selvmord og behovet for mer kunnskap. Kilden har også formidlet forskning om menn og helse og arrangert aktiviteter der blant andre Reform – ressurssenter for menn har deltatt.

Men det er en vesentlig forskjell mellom å formidle forskning og å ta initiativ til, finansiere eller lede systematiske kunnskapskartlegginger.

MannsForums gjennomgang av Kildens årsrapporter, prosjektbeskrivelser og publikasjonsoversikter har ikke avdekket tilsvarende initiativer med menns helse som hovedtema. Vi har heller ikke funnet samarbeid der mannsorganisasjoner har hatt en rolle i finansiering og utforming av helsekartlegginger tilsvarende den Norske Kvinners Sanitetsforening har hatt i kvinnehelseprosjektene.

Forskjellen reiser spørsmål om hvordan Kildens nasjonale mandat om kjønnsbalanse er omsatt i institusjonens faktiske prosjektprioriteringer.

Hvorfor utviklet Kilden kvinnehelseprosjekter, men ingen om menns helse?

Når Kilden selv identifiserer kunnskapshull, oppsøker finansieringspartnere og utvikler kartlegginger, er valget av prosjekter med på å avgjøre hvilke kunnskapsbehov som blir fulgt opp.

Kritikken gjelder ikke kvinnehelseforskningen i seg selv, men forskjellen i Kildens initiativer sett opp mot dokumenterte kunnskapshull om menns helse.

Har Kilden vurdert systematiske kartlegginger av menns helse? Har institusjonen invitert mannsorganisasjoner til å definere kunnskapsbehov og utvikle slike prosjekter? Og hvilke faglige og økonomiske kriterier har avgjort hvilke temaer som går fra omtale til egen prosjektutvikling?

Kildens mandat krever ikke en mekanisk 50/50-fordeling. Men nettopp fordi mandatet omfatter kjønnsforskning bredt, er det legitimt å etterspørre en forklaring på forskjellene i dokumentert prosjektvirksomhet.