Konfliktnivået er økende i foreldretvister
Fotograf: Ellen Valheim
Mannsforum har intervjuet Grethe Nordhelle – den anerkjente psykologen og advokaten erfarer at det blir høyere og høyere konflikter i familien, og vi får mer og mer utfordrende saker.
– Min erfaring er at det er en maktubalanse i en overvekt av sakene, der en av partene er en sterk manipulator, sier psykolog og advokat Grethe Nordhelle.
Nordhelles erfaring er blant annet at den sakkyndige bør være mer åpen for de feilkildene som ligger i observasjoner der en part ofte er manipulerende. Et av hennes fremste mål er å bidra til økt kompetanse om konflikter og psykiske problemer, både hos sakkyndige, dommere og advokater, spesielt for å avdekke skjult maktubalanse og manipulasjon.
Samtidig som omgivelsene opplever den ene forelderen som en sympatisk person, utsettes den andre forelderen for trakassering og provokasjoner i det skjulte.
– Dette som et ledd i en plan for å gjøre godt inntrykk på sakkyndige, sier Nordhelle til MannsForum. Hun har erfart nok saker der en manipulerende part lærer barnet å være negativ mot den andre forelderen, eller påvirker barnet til å skjule negative reaksjoner det har mot en selv.
Slik skaper manipulatoren et kunstig positivt samspill mellom seg og barnet i gitte situasjoner. Barnet tør med andre ord ikke å være seg selv, men oppfører seg slik manipulatoren ønsker. Manipulerende personer «kjøper» også barnet på ulik vis, forklarer Nordhelle.
Hennes interesse for manipulasjon kom etter å ha møtt på problemet i flere saker innenfor konflikthåndtering og megling i arbeidet sitt som mekler, psykolog og advokat.
– Kunnskapen om manipulasjon er for dårlig fortsatt, legger Nordhelle til.
– Dessverre har jeg erfart mange saker der man har blitt presset inn i rettsforlik som innebærer en betydelig tilleggsbelastning i en allerede overbelastet livssituasjon, sier Nordhelle som har jobbet med foreldretvister som advokat i 15 år.
Videre har hun meklet i saker som dette fra 1993 – 2021, og hun har jobbet som psykolog fra 1996 til dags dato – hvor også en del saker handler om denne problemstillingen.
Hun fremholder at mange dommere ber om en konklusjon fra sakkyndige. Men å bruke sakkyndige som bevis gir flere faremomenter.
– En manipulerende person handler strategisk. Parallelt med den falske presentasjonen av seg selv. Det handler om å vinne omgivelsene.
Noe som sjelden gjøres med et ekte engasjement, men i den hensikt å presentere seg selv som en god forelder. Det er nettopp denne hensikten som gjør at adferden kan kalles manipulerende. Ansatte i barnehage, skole, barne- og ungdomspsykiatrien, familievernkontor og barnevern får derfor ofte et godt inntrykk av den manipulerende personen. En manipulerende person bruker mye tid og energi på å både presentere seg, og handle slik at omgivelsene får et positivt inntrykk. Sakkyndiges innhentede informasjon fra komparenter blir dermed ikke pålitelige, når en dreven manipulator aktivt har påvirket dem.
Hun fremholder viktigheten av at de som jobber med foreldretvister må være realistiske. I slike saker kan konsekvensen bli at manipulatoren fris fra søkelyset på egne svakheter uten at man gjennomskuer dette.
Nordhelle påpeker at fallgruvene er mange. Økt innsikt og kunnskap for manipulasjonens vesen er derfor nødvendig.
– Undervurdering av utfordringene som ligger skjult i saker der manipulasjon er involvert, fører til at det avsettes for lite tid til å grave dypt. Man må bruke tid og gå i dybden, ved å stille mange og utdypende spørsmål. Når historien etterprøves, vil en som manipulerer med uriktig presentasjon lettere komme med historier og detaljer som ikke stemmer overens med det man har sagt før. Manipulasjon avsløres sjelden ved få samtaler, så det må en sakkyndig ta høyde for at de ikke klarer.
En som er offer for manipulasjon er ofte redd for ikke å bli trodd, og kan bli både emosjonell og ustrukturert, slik at poengene ikke kommer fram. Kanskje er man også opptatt av å forsvare seg mot usaklige beskyldninger, gjerne framsatt som et ledd i en bevisst avledningsmanøver.
Man har et særlig ansvar for å hjelpe disse personene til å få formidlet sin egen historie, selv om dette kan ta lengre tid, fortsetter Nordhelle.
– I rettssaker kommer ofre for manipulasjon dårlig ut. Både jurister og sakkyndige må derfor gå i dybden – langt tilbake i historien, se på omgivelser, bruke tid. Her har de mye å lære av politietterforskere.
Det handler mye om omfattende bevisføring. Nordhelle påpeker at når vi snakker med andre vil biter av puslespillet falle på plass. Ved å intervjue andre som har fulgt familien på tett hold over tid, kan den man få nyttige opplysninger som kan avsløre falske framstillinger. Man bør naturligvis ha et kritisk blikk på fortellingene til personer som står i et lojalitetsforhold til en av partene. Både komparenter og andre bør føres som vitner direkte for domstolen, og ikke bare i samtaler med en sakkyndig.
Nordhelle mener at ferdigheter til å forstå og se manipulasjon er en mangelvare i utdanningssystemene våre.
– Politi og jurister lærer seg å være skeptiske, terapeuter er opplært til å vise tillit (de går lite inn i hver enkelt sak). De som jobber med saker som dette bør kanskje ikke konkludere i det hele tatt.
– Vi må inn der jussen og psykologien henger sammen.
– Det har blitt noe bedre, men det fremdeles for lite oppmerksomhet og kunnskap om dette i samfunnet, mener Nordhelle.
Hun forklarer at det etterleves i retten å få den juridisk relevante virkeligheten frem, mens psykologen skal se hele det menneskelige, nyanserte, kompliserte samspillet. Men det er vanskelig for en psykolog å konkludere med begrenset tilgang og begrenset tid, der en manipulator kan strategisk tilpasse sin adferd.
– Hvor mange timer har psykologen vært sammen med mor, far og barn? Den sakkyndige er for sjelden til stede i barnets naturlige, spontane aktiviteter utenfor foreldrenes hjem på en måte som ikke forstyrrer barnets naturlige utfoldelse.
I psykologi er det ingen absolutte sannheter. Men jussen må ha noen klare svar. Hennes konklusjon er at psykologer for ofte forstrekker sin fagkunnskap i møtet med det juridiske systemet.
Emosjonelt sløvet
Emosjonelt dopet ned som hun kaller det. Manipulatoren skaper dette bevisst – du blir så bedøvet at du glemmer å analysere. Nordhelle forklarer at manipulatoren er opptatt av å lete etter svakheter hos andre mennesker.
– Når du er emosjonell, er du ikke helt på plass. Hos sakkyndige betyr det at deres sympati har blitt vekket som følge av manipulatorens historiefortelling.
– Den som manipulerer gjør deg til det jeg kaller emosjonelt bedøvet. Dette er hovedpoenget i manipulasjonsprosessen. Det skapes en emosjonell tilstand. Det kan sammenliknes med en forelskelse, en ser ikke klart og manipulatoren utnytter at en for eksempel er pliktoppfyllende, fortsetter Nordhelle.
Den som manipulerer skaper bevisst en emosjon i den som manipuleres, slik at den analytiske evnen sløves. Den falske, velregisserte presentasjonen har ikke bare til hensikt å skape et imponerende bilde av seg selv, men kan også inneholde elementer av at det er synd på en selv. Parallelt tegnes et lite flatterende bilde av den andre forelderen.
– Gjennom å oppleve sympati eller synes synd på den manipulerende, reduseres den sakkyndiges kritiske sans og faglige nyanseringer.
– Dette er essensen av manipulasjon. Mange sakkyndige er klar over dette generelt sett, men undervurderer når de selv er eksponert for det, og klarer ikke identifisere dette i de sakene vi er inne i.
– Vi må derfor være åpne og søkende.
Alle blir manipulert til tider. Også barn – lettest av alle. Gjennom år med «drypp». Det subtile – det spissfindige, det man må ha skarp observasjonsevne for å kunne oppfatte. Men Nordhelle har flere råd til hvordan du kan avdekke manipulasjon og stå i mot. Hun mener at det først og fremst er viktig å legge merke til når du begynner å bli emosjonell.
– Brems, ta et skritt tilbake, og betrakt.
Nordhelle råder foreldre til å ikke se ekspartneren gjennom barnet, men ta barnet på alvor. Barn er belastet, man må derfor være en motvekt.
– Tenk før du handler, råder hun. Det viktig å dempe farten, kjøle ned emosjonene og tenke seg om.
– Uansett hva du gjør, ikke gå inn i en kamp.
Barn kan lokkes, bestikkes eller trues
– Bekymringsfullt er det også at barn blir manipulert til å oppføre seg på spesielle måter, sier Nordhelle.
Mellomtittel
Psykologen forklarer at manipulasjon kommer til uttrykk på svært mange ulike måter. Det kan handle om å gi seg ut for å være en helt annen, ta ære for andres arbeid, eller på andre måter være falsk, er typiske eksempler.
– Å ta offerrollen er også vanlig.
En manipulator manipulerer for å vekke emosjoner: for eksempel at andre skal føle sympati, bli opprømt, få skyldfølelse eller synes synd på.
Nordhelle har skrevet flere kronikker om temaet, og boken «Manipulasjon. Forståelse og håndtering.» er ute ved sitt 10. opplag – det har blitt en bibel for mange. Fortsatt i dag blir hun jevnlig kontaktet av folk som har lest og som trenger råd.
– Når vi selv kan bli manipulert, lenge, hvordan forvente at barnevernsansatte og sakkyndige skal identifisere dette?
– Men det er når manglende viten gjøres om til skråsikkerhet at det er kritisk.
En sakkyndig som er ydmyk for oppgavens vanskelighet, gir retten refleksjoner uten konklusjon.
– Retten må på sin side ikke tillegge sakkyndiges uttalelser så stor tyngde, men heller se på den sakkyndiges vurderinger som ett av mange bevis, avrunder Nordhelle.
Retten har et selvstendig ansvar for at saken blir tilstrekkelig belyst. Den må derfor bestrebe seg på å finne fram til bevisene – brikker i et puslespill som til sammen avdekker bildet av hvem man egentlig har med å gjøre. Både tidligere partnere og tidligere arbeidsgivere kan være aktuelle vitner i slike saker.
Her er noen andre teknikker som ofte brukes av manipulatorer:
- Hevder at andre misforstår, at ting ikke har skjedd, at andre innbiller seg ting (det som på engelsk kalles «gaslighting»)
- Plasserer ansvaret på andre. Gjør ingenting galt selv, gjør andre til syndebukk.
- Generaliserer og overdriver for å sette andre i et dårlig lys
- Skifter tema når dette er til fordel for dem, for å unngå negativt lys på seg selv og sine handlinger
- Gir andre negative kallenavn
- Starter drittpakker og kampanjer for å sverte andre
- Devaluerer deg som person – snakker deg ned ovenfor andre
- Setter folk opp mot hverandre