(Illustrasjonsfoto: Maria Lindsay, Shutterstock)
Av Terje Goa – Blogger på “Fars Kamp mot Systemet”
E-post: redaksjonen@mannsforum.no
Koronaviruset forsterker problemene med dagens utgangpunkt i barneloven. De fleste utfordringene som oppstår i forbindelse med viruset, som fravær av kontakt og avlastning fra den andre forelderen – som oftest far – er på grunn av dagens utgangspunkt. Geografisk stor avstand, samværssabotasje, med mer er resultater av dagens utgangspunkt. Disse problemene forsterkes i krise, og barna betaler prisen.
Barn nektes samvær på grunn av korona
Dersom du eller barnet er smittet, eller eventuelt i karantene, så er det én sak. Men dersom foreldre og barn tar forholdsregler, holder seg inne, vasker hender, og liknende bør man ha samvær som vanlig. Likevel melder NRK om bostedsforeldre som holder barna borte fra samvær fordi de hevder å være redde for smitte.
Jeg synes dette godt illustrerer hvorfor fast bosted er noe begge foreldre skal ha som utgangspunkt etter brudd. For som mange samværsfedre allerede har erfart, og som dette indikerer, så er det bostedsforelderen som oftest er hindringen til samvær. De vil sikkert si det er fordi de tenker på barnet, men i så fall hadde de funnet en ordning for å treffes.
Som vanlig ser man hvor lite hjelpsomme de offentlige instansene er. NRK ser ut til å påpeke at det kun er den ene parten som ringer inn, men det er jo naturlig, da det er den parten som barnet holdes borte fra. Nestlederen i Mental helse sier de ikke tar stilling til hvem som burde ha omsorgen; advokaten i artikkelen sier at foreldrene må samarbeide i denne perioden; representanten for familievernkontoret (FVK) sier at man må forholde seg til forholdene som gjelder og avtalene som er inngått.
Det alle disse burde forstå, men tilsynelatende ikke tar innover seg, er at dagens barnelov og system legger opp til at den ene forelderen skal ha hovedomsorg. Selv om det i de fleste tilfeller ikke vil være best. Foreldre ender ofte opp med avtaler selv om de ikke er enige, fordi de føler at de må føye seg.
Delt bosted er utelatt som alternativ for retten, som dermed settes til å velge ut én av foreldrene, selv om begge er fullgode omsorgspersoner.
Konsekvensen av dette har vi sett de siste månedene. Tilbake står samværsforelder tilnærmet rettsløs og maktesløs der den andre forelderen har fast bosted for barna og de selv er blitt definert som samværsforelder. Pressmidler som tvangsmulkt mot bostedsforelder er en prosess som fort blir svært langvarig, og i praksis står samværsforelder helt uten verktøy for å sikre gjennomføring av samvær. Ikke bare på kort sikt, men i mange tilfeller også i perioder som kan strekke seg over år.
Å velge ut én forelder, når begge foreldrene er like viktige for barna, er selve kimen til hele problemet. Når den ene forelderen sitter med større juridisk avgjørelsesmyndighet, så er det uansett denne som bestemmer. I praksis vil det å «samarbeide» da bety at samværsforelderen bare må føye seg og svelge kameler.
Har du barna i fokus, så lar du dem ha kontakt med den andre forelderen. Dersom noen av dere er i isolasjon eller karantene, så tilpasser dere dere selvsagt til situasjonen . Dersom dere mener at barna kun skal være på ett sted til restriksjonene lettes, kan dere jo foreslå at de er hos den andre forelderen, fremfor å nekte denne kontakt.
Høyesteretts Italia-dom
Høyesterett viste i fjor sommer helt tydelig at de ikke forstår hva som er i barnets interesse når det gjelder kontakt med foreldrene. De vektla en mors ønske om å flytte til Italia sterkere enn barnas kontakt med sin egen far. Far blir henvist til å ha kontakt med sine egne barn via telefon og internett. Ikke fordi han ikke er en god omsorgsperson, men fordi mor heller vil bo i Italia. Far kan selvsagt også ha feriesamvær, men ikke stort mer, noe som sier seg selv. Reaksjonen fra media og folk flest? Ingenting.
Så blir verden rammet av korona, og barna bor i Italia, det hardest rammede landet i Europa. Hvordan er muligheten for samvær fremover? Hvordan vil smittevernstiltakene påvirke kontakten med barna? Omstendighetene medfører stor sannsynlighet for at det vil bli lite samværskontakt på grunn av restriksjoner i flyvninger, reising og opphold i andre land.
Man kan kanskje ikke forutse et slikt utbrudd, men det virkelige problemet i en slik situasjon er at far og barna blir plassert i den i første omgang. Domstolen har allerede gjort en stor inngripen i deres rett til familieliv, og nå forverres situasjonen på grunn av et virusutbrudd. Hadde Høyesterett satt barna først, ville derimot ikke utbruddet hatt samme konsekvens for verken barna eller familien. Høyesterett vektla kontakten med de italienske besteforeldrene, fremfor kontakten med far. Nå vil ikke barna kunne ha fysisk kontakt med besteforeldrene uansett, og mister i tillegg kontakten med far i enda større grad.
Det er ingen overdrivelse å si at Høyesterett har sviktet barna totalt, og undergraver barns rettigheter generelt.
Dagens situasjon gjør dette enda tydeligere, og viser behovet for en ny barnelov som sikrer barna mot avgjørelser som er mot deres beste.
(Dette innlegget er basert på to blogginnlegg på Terje Goas blogg: https://farskampmotsystemet.com/ og bearbeidet til et innlegg på www.mannsforum.no)