En ny rapport viser at unge menn i større grad enn andre mener likestillingen er ført langt nok eller for langt.
Den nye CORE-rapporten «Likestillingslandet i endring» viser at unge menn skiller seg ut i synet på likestilling. Blant menn mellom 18 og 29 år mener under 40 prosent at likestillingen bør føres videre, mens omtrent like mange mener den er ført langt nok. Nærmere 20 prosent mener den er ført for langt. Rapporten viser også at unge menn oftere enn andre er skeptiske til kjønnskvotering og i større grad peker på utfordringer som rammer gutter og menn som viktige likestillingsspørsmål. Torkel Johannes Bjuland, nestleder i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), mener utviklingen ikke er overraskende.
– Unge menn opplever seg ikke som del av en privilegert gruppe eller et «patriarkat». Fortellingen til likestillingspolitikken er feilslått og utdatert, sier han.
Mener gutters utfordringer får for lite oppmerksomhet
Bjuland mener gutter og menns utfordringer fortsatt får for lite politisk oppmerksomhet.
– De siste årene har flere begynt å våkne for at gutter og menn har utfordringer, men realiteten av problemene vil få ta innover seg, sier han.
Han viser blant annet til kjønnsforskjeller i utdanning.
– Kjønnsgapet i høyere utdanning er likt som det var tidlig på 70-tallet, selv om det nå er motsatt. Likevel fører ikke det til oppmerksomhet om løsninger, sier han.
Bjuland mener også at flere initiativer som har tatt opp menns utfordringer har fått begrenset politisk oppfølging.
– Mannsutvalget ble lagt i en skuff, og likestillingsstrategien fra 2025 nevner gutters utfordringer som en parentes. Oppmerksomheten speiler åpenbart ikke den nye virkeligheten for gutter og menn.
– Fortellingen treffer ikke unge menn
På spørsmål om hvorfor flere unge menn mener likestillingen er ført langt nok eller for langt, peker Bjuland på det han mener er en økende avstand mellom den etablerte likestillingsdebatten og unge menns erfaringer.
– Når det er jenter som dominerer prestisjestudier som medisin og jus, så treffer ikke historien om at unge menn har flere muligheter enn jentene, sier han.
Han viser også til utviklingen i politikken.
– I 2024 var alle de parlamentariske lederne på Stortinget kvinner, og det ble feiret som noe stort for likestillingen. Hundre prosent av ett kjønn i ledersjiktet av norsk politikk er jo elendig likestilling, men det viser at fortellingen om likestilling har gått seg vill.
Ifølge Bjuland er reaksjonene blant unge menn derfor forståelige.
– Utviklingen er en naturlig respons, som vi må ta på alvor. Det gjøres ved å utvikle politikk som ivaretar begge kjønns særlige utfordringer.
Skolen er den største utfordringen
På spørsmål om hva som er den største utfordringen for gutter og unge menn i Norge i dag, trekker Bjuland fram skolen.
– Gutter er blitt skoletapere, og det fører til mindre muligheter og økt utenforskap. Én av fem gutter dropper ut av videregående skole, og de som kommer seg gjennom får dårligere karakterer enn jenter i alle fag unntatt gym, sier han.
Han viser til Stoltenberg-utvalget fra 2017, som han mener dokumenterer at dagens skole i større grad fungerer bedre for jenter enn for gutter. Bjuland mener også forskning på anonyme prøver og eksamener viser at gutter i enkelte tilfeller gjør det bedre når vurderingen skjer uten at læreren kjenner elevens identitet.
– Skoleløpet er definerende for framtiden, og skal vi gi like muligheter til begge kjønn, så må det gjøres store grep i skolen.
Vil gjøre skolen mer praktisk
KrFU trekker fram flere tiltak de mener vil bedre situasjonen for gutter og unge menn. Partiet ønsker blant annet å reversere seksårsreformen.
– Mye stillesitting og mindre lek i de første årene av skolen har gått hardest utover guttene, sier Bjuland.
KrFU ønsker også anonyme prøver i videregående skole og å fjerne kjønnspoeng i høyere utdanning.
– Begge kjønn bør kunne konkurrere på like vilkår. Det gir flere muligheter, sier han.
I tillegg ønsker partiet en mer praktisk skolehverdag.
– Det bør være minimum én time fysisk aktivitet hver skoledag. Flere fag må kunne gjøres mer praktiske, og det må bli mindre stillesitting for de minste.
Bjuland mener slike grep er nødvendige dersom utviklingen for gutter og unge menn skal snus.
– Skal vi gi like muligheter til begge kjønn, må vi ta gutters utfordringer på alvor og gjøre konkrete endringer der problemene faktisk oppstår.