Kvinner flest gir faen i menns utfordringer

Vi er i november, Movember vil mange kalle den. Det er nok de som vet at november er måneden hvor vi snakker om og driver opplysning om prostatakreft. Prostatakreft er den kreftformen som tar livet av flest menn. I 2016 var det 5116 menn som fikk denne kreftformen.

Det er også Den internasjonale mannsdagen den 19. november, en dag vi i et av verdens mest likestilte land, Norge, er totalt tyst om. Vi snakker ikke om den, ingen politikere er ute og gratulerer mannen med dagen. Ei heller er det fokus på menn og menns situasjon denne dagen. Det er noe jeg synes er trist, for det er ikke bare prostatakreft som er en sak vi kan ta opp denne dagen;

Menn topper selvmordsstatistikkene

Hele fire ganger så mange menn som kvinner tar selvmord. Mobbing, psykiske problemer og samlivsbrudd hvor man minster kontakt med barna sine er noen av grunnene til at menn topper statistikken. Men det gjøres lite i det offentlige for å kartlegge grunner, fange opp eller klare få bukt med dette.

Istedenfor har vi politikere som vil fjerne gratis psykologtjeneste til unge mennesker, pålegge dem å betale fullt når de allerede er i en dårlig økonomisk situasjon pga alder, men også er i faresonen. Altså dagens regjering legger til rette for at flere unge skal ta livet av seg, ikke for å hjelpe dem med lavterskeltilbud.

Gutter er skoletapere

Det er et faktum at skolen ikke er laget for at fem år gamle gutter skal klare dette, er det ingen som snakker om. Vi har en fantastisk pedagogisk utdannelse for lærerne i Norge, men ingen klarer finn ut HVORFOR gutter gjør det dårligere på skolen enn jenter. Ei heller klarer man avdekke hvorfor unge menn dropper ut av skolen, og hva som skal til for å holde dem i utdanningsløpet.

Sosiale forhold, mobbing, økonomiske begrensninger og psykiske problemer er noen av grunnene, men ingen vil forebygge eller jobbe med dette. Mye fordi skolene er blitt pålagt økonomiske begrensninger, innsparinger, lærerkutt, flere elever per lærer osv. Dette ødelegger.

Menn taper omsorgen for egne barn ved samlivsbrudd

Selv om morspresumpsjonen ble fjernet fra barneloven på tidlig 80-tallet, så står denne sterkt på både familievernkontorene (FVK) rundt om i landet, men også norsk rett. De fleste barn bor hos mor etter samlivsbrudd, og det handler ikke om fars manglende omsorg, eller at han ikke ønsker. Men fordi mødre tilkjennes i større grad omsorg for barn, og får omsorgen for barn. Både gjennom intrikate manipuleringer av FVK, men også fordi samværssabostasje er sterkt gjeldende, og når det da kommer til retten. I retten blir det ofte dømt til status quo for «barnet skal slippe røskes opp fra hjemmet», selv om far iht sakkyndig vil gi dem bedre omsorg, muligheter og ikke minst; Barn som bor hos fedre har iflg statistikk og forskning bedre kontakt med den andre forelderen enn når barna bor hos mor.

Menn utsettes også for seksuell trakassering

Det er et faktum. Men å få til forskning og debatt om dette er vanskelig. Dette fordi både det er et tabu i henhold til dette, samt man antar at menn ønsker ikke å fremstå som svake. Det er hva som sies. Jeg forsøkte få til en publikasjon for å skape debatt, med 49 samtaler med menn jeg har hatt. Alle disse 49 menn har vært utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen, og jeg har fått servert stygge historier om overgripere i form av kvinner. Historier som har satt dype spor. Men vil Likestillingsombudet ta dette opp? Nei, de ønsker heller at disse menn skulle kontakte dem så de kunne «se på saken», det samme med Reform- Ressurssenter for menn. De ville hverken ha et møte med meg om saken, langt mindre ha en dialog om dette. 19.november er en dag dette kan løftes!

Vold i nære relasjoner skjer i stor grad menn også

Det er ifølge både BUFetat, men også PROBA-rapporten om «Menns smerte – vold i nære relasjoner» er det flest kvinner som utfører vold i hjemmet. Både i innvandrermiljøer og etnisk norske familier er det kvinner som utfører mesteparten av volden. Ja, den grove volden er det menn som står for, men den er likevel i mindretall når det kommer til vold i nære relasjoner. For psykisk vold, som trusler, trakassering osv, samt og fysisk vold som slag, spark, lusing er det kvinner som står for. Samværssabotasje eller trusler om dette er også klassifisert som psykisk vold iht BUFetat.

Tjener virkelig kvinner mindre enn menn? 

En sannhet med ekstreme modifikasjoner, for kvinner flest tjener ikke mindre enn menn når vi ser lik lønn for likt arbeid. I det offentlige er kvinner og menn likestilt etter kompetanse og stilling, og tjener likt etter ansiennitet.  Mens det i det private er en del forskjeller innen spesifikke næringer iht statistikk. Når vi da hevder at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn, så blir dette å vri på fakta til kvinners fordel; for det er ikke å stikke under en stol at kvinner VELGER lavtlønnede yrker, og det er da pokker ikke mannens feil! De takker ja til lavere lønn, de forhandler ikke lønn og lønnsvilkårene sine ved overgang til en ny stilling eller ved ansettelse. Fordi vi kvinner er vokst opp og godt oppdratt til å ikke fremme hvor flinke vi er, eller at vi er flinkest til noe.

I denne publikasjonen  ser vi at det ikke eksisterer lønnsforskjeller etter kontroll for detaljer næring og yrke. Altså det er ingen reelle lønnsforskjeller mellom menn og kvinner innen samme næring og yrke.

Jeg vil gå så langt som å påstå at kvinner flest gir faen i menns utfordringer, og tenker ikke fem sekunder på at gutter og unge menn er skoletapere, at menn topper selvmordsstatistikken, eller at menn sliter med helsen i form av prostatakreft, hjerteinfarkt, og at det kun er menn som dør i arbeidsulykker i Norge.

For kvinner er så opptatt av å være likestilt at de gjerne tråkker både på den mannen de selv har valgt som partner, men også alle andre menn rundt seg, mens de hyler om likestilling, hvordan de liksom jobber gratis fra 26. oktober og ut året iht statistikk om gjennomsnittslønn.

Og #Metoo rammer kun kvinner, en mann som sier ifra om tafsing blir nesten bulldoset ned og latterliggjort av både politi, helsevesen, voldtektsmottak, kvinner i sitt liv og mannlige kolleger.

Enhver fornuftig mann vet at et hylekor av kvinner kan ikke stilnes; da får det heller bare være. Så får mannen tusle sin vante gang gjennom livet; og tåle den urett som rammer han. Fordi kvinnene i hans liv har i sitt hode rett til å tafse på kollegaen som har fått six-pack, slange seg ned på fanget til en kollega og spørre om han kjenner at hun er fuktig.  Eller når vi kvinner sitter på første rad, råkåt, hoiende og siklende over en kropp full av steroider og sentralstimulerende midler – mens Chippendales jukker på scenen, og våre menn og sønner sitter hjemme og googler veksthormoner, treningsplaner og ender med dårlig selvfølelse, dårligere mental helse, spiseforstyrrelser og mye mer.

November – mannens måned!

Kan vi fremme Movember uten å mene at kvinner har det så mye verre enn menn?
Kan vi ha saklige debatter om menn og menns utfordringer nå i november, med fokus på «hvorfor gutter og unge menn er skoletapere», «Hvordan man kan forebygge selvmord blant menn» , og ha et løft på menns helse.
Kreftforeningens tiltak mot prostatakreft er en av de tingene jeg støtter, og jeg oppfordrer alle menn til å sjekke seg.

Så ønsker jeg alle menn en fantastisk MOVEMBER!