På den internasjonale mannsdagen 19. november 2026 legger MannsForum fram et reformprogram med 35 krav til norsk likestillingspolitikk. Organisasjonen mener at likestilling må innebære de samme rettighetene, mulighetene, pliktene og det samme rettslige vernet for kvinner og menn.
Da Mannsutvalget 24. april 2024 la fram NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg, foreslo det 35 tiltak for å møte likestillingsutfordringer blant gutter og menn. MannsForum mener forslagene ikke går langt nok og presenterer derfor sitt eget reformprogram, som omfatter lovendringer, institusjonelle reformer og målbare tiltak.
Fra anbefalinger til reformkrav
MannsForum ønsker blant annet en kjønnsnøytral likestillingslov og samme standard for positiv særbehandling og offentlig finansiering av likestillingsarbeid. Organisasjonen vil kartlegge kjønnsforskjeller i strafferettslige utfall og styrke menneskerettsvernet i familiepolitikken.
Familiepolitiske forslag omfatter delt bosted som utgangspunkt, likestilt foreldreskap, offentlig ansvar for håndheving av samvær og tiltak for barnets rett til biologisk opphav. MannsForum vil også gjennomgå barnebidragssystemet, rekruttere flere menn til utdanning og omsorgsyrker, gjøre tapte leveår til likestillingsindikator og fastsette konkrete mål for forebygging av selvmord blant menn. Reformprogrammet avsluttes med krav om likeverdige hjelpetjenester for voldsutsatte menn og kvinner.
Nedenfor gjengis programteksten, med de 35 kravene i fulltekst.
Likestillingens neste steg – likestilling for begge kjønn
35 krav fra MannsForum
Bakgrunn og formål
Mannsutvalgets utredning: Mannsutvalget la 24. april 2024 fram NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg, med 35 tiltak for å møte likestillingsutfordringer som rammer gutter og menn.
MannsForum mener: Mannsutvalgets forslag er ikke tilstrekkelige til å rette opp de strukturelle skjevhetene som rammer gutter, menn og fedre, eller til å oppnå reell likestilling mellom kjønnene. Derfor trengs en mer ambisiøs likestillingspolitikk med tiltak som bedrer menns og gutters vilkår og går lenger enn det Mannsutvalget, regjeringen og Stortinget legger opp til.
Et mer omfattende reformprogram: De 35 kravene nedenfor utgjør et prioritert og politisk operativt reformprogram med konkrete lovendringer, institusjonelle grep og målbare tiltak.
Mannsdagen: MannsForum legger fram de 35 kravene i anledning den internasjonale mannsdagen 19. november 2026.
Grunnleggende premisser
To biologiske kjønn: MannsForums likestillingspolitikk bygger på at det finnes to biologiske kjønn: kvinner og menn. Likestilling innebærer like rettigheter, like muligheter, like plikter og likeverdig vern for begge kjønn.
Biologisk kjønn som rettslig utgangspunkt: Når lovgivning, rettspraksis, offentlige ordninger, statistikk, kvotering eller myndighetsspråk skiller mellom kjønn, skal biologisk kjønn være utgangspunktet. Kjønnsbaserte rettigheter, plikter, særordninger og tiltak skal knyttes til biologisk kjønn. MannsForum avviser kjønnsrelativisme som overordnet styringsmodell for likestillingspolitikken.
Samme målestokk: MannsForum mener at den vidtgående kvinnefavoriseringen som har utviklet seg gjennom flere tiår, er et resultat av en likestillingspolitikk som ikke har behandlet kvinner og menn etter samme målestokk. Etter MannsForums syn er denne utviklingen skadelig ikke bare for menn, men også for kvinner, kommende generasjoner og samfunnet som helhet.
Lik standard for virkemidler: Virkemidler, særordninger og prioriteringer må vurderes etter samme standard når tilsvarende eller større skjevheter rammer menn og gutter.
Overordnet prinsipp
Samme rettigheter. Samme vern. Samme muligheter. Samme målestokk.
Kapittel 1: Likestillingslov og offentlig likestillingspolitikk
1. Kjønnsnøytral likestillingslov. Kjønnsnøytral likestillingspolitikk
Likestillings- og diskrimineringslovens formål, virkemidler og anvendelse skal være kjønnsnøytrale. Ulemper som rammer menn og gutter, skal behandles etter samme rettslige og politiske standard som ulemper som rammer kvinner og jenter.
2. Én standard for positiv særbehandling, kvotering og kjønnspoeng
Positiv særbehandling, kvotering og kjønnspoeng skal kunne brukes for det underrepresenterte kjønnet med samme terskel og samme krav til dokumentasjon, uavhengig av om det er kvinner eller menn. Ved stor og vedvarende kjønnsubalanse skal virkemidlene kunne brukes symmetrisk i utdanning, yrker og offentlige institusjoner.
3. Kjønnsnøytral finansiering av likestillingsarbeid
Offentlige tilskudds- og støtteordninger til likestillingsarbeid skal være åpne for dokumenterte likestillingsutfordringer som rammer begge kjønn, etter samme kriterier.
Kapittel 2: Likhet for loven, rettssikkerhet og menneskerettigheter
4. Kjønnsbalanse i domstolene og i domstolsnære fagmiljøer
Kjønnsfordelingen blant dommere, dommerfullmektiger og rettsoppnevnte sakkyndige psykologer skal kartlegges og følges systematisk. Ved stor og vedvarende ubalanse skal rekrutterings- og kvoteringstiltak kunne brukes etter samme prinsipp som i andre deler av likestillingspolitikken.
5. Nasjonal studie av kjønn og strafferettslige utfall
Det skal gjennomføres en uavhengig nasjonal analyse av mulige ikke saklig begrunnede kjønnsforskjeller i bruk av varetektsfengsel, domfellelse, straffutmåling og andre rettslige utfall i straffesaker.
6. Kjønn som fast rettssikkerhetsindikator
Domstoler, påtalemyndighet, kriminalomsorg og relevante forvaltningsorganer skal rapportere systematisk om utfall fordelt på kjønn der dette er relevant for å avdekke mulig forskjellsbehandling.
7. EMK artikkel 14 skal håndheves like tydelig for menn
Offentlige myndigheter skal i lovforberedelse og forvaltning uttrykkelig vurdere om kvinner og menn har likeverdig menneskerettslig vern der EMK artikkel 14 kommer til anvendelse.
8. EMK artikkel 8 og 14 skal vurderes samlet i familiepolitikken
Ved lovgivning og offentlig praksis som berører retten til familieliv etter EMK artikkel 8, skal staten vurdere diskrimineringsvernet etter artikkel 14.
Kapittel 3: Likestilt foreldreskap, barnets familieliv og håndheving
Barnets rett til familieliv – EMK artikkel 8 som fundament
Barnets rett til familieliv: Barnets rett til familieliv skal være et grunnleggende utgangspunkt i norsk familierett.
Beskyttelse av eksisterende familierelasjoner: Familieretten skal ikke bare regulere fordelingen av tid og myndighet etter et samlivsbrudd, men også beskytte barnets eksisterende familierelasjoner.
Bevare, utvikle og gjenopprette relasjoner: Når det er til barnets beste, skal staten legge til rette for at barnet kan beholde, utvikle og – dersom kontakten er brutt – gjenopprette relasjonen til begge foreldrene.
Individuell og proporsjonal vurdering: Inngrep i kontakten mellom barn og foreldre må bygge på konkrete og individuelle vurderinger, og mindre inngripende tiltak skal vurderes før mer omfattende begrensninger.
9. Delt bosted som reelt lovmessig utgangspunkt
Ved samlivsbrudd skal delt bosted være lovens utgangspunkt, både ved avtaler og ved domstolsavgjørelser, med adgang til å fravike dette etter en konkret vurdering av barnets beste.
10. Forankre statens positive plikter etter EMK artikkel 8 i barneloven
Barneloven skal tydeliggjøre statens positive plikt til å beskytte barnets familierelasjoner. Myndighetene skal ha et uttrykkelig ansvar for å forebygge unødvendige kontaktbrudd og, når det er til barnets beste, bevare eller gjenopprette relasjonen mellom barnet og begge foreldrene.
11. Likestilt foreldreskap som barnelovens utgangspunkt
Barneloven skal bygge på at begge foreldre er likeverdige foreldre også etter samlivsbrudd, med mindre konkrete forhold knyttet til barnets beste tilsier noe annet.
12. Omfattende foreldretid med begge foreldre som norm
Barneloven skal legge til grunn at barn som hovedregel skal ha omfattende og regelmessig kontakt med begge foreldre når dette er til barnets beste.
13. Reell beslutningsmyndighet for begge foreldre
Reglene om skole, helse, pass, flytting og andre sentrale beslutninger skal gjennomgås slik at begge foreldre med en reell omsorgsrolle får meningsfull innflytelse.
14. Offentlig ansvar og kostnadsfri håndheving av samvær
Når samvær følger av rettskraftig avgjørelse eller rettsforlik og fortsatt er til barnets beste, skal håndhevingen være et offentlig ansvar. Det skal utredes en spesialisert funksjon med juridisk, barnefaglig og voldsfaglig kompetanse som for det offentliges regning kan motta henvendelser om brudd, undersøke slike, organisere tiltak og bringe saker inn for retten.
Håndhevingssaker skal behandles raskt og med kontinuitet. Når kontakt uberettiget er falt bort eller vesentlig redusert, skal myndighetene ha egnede virkemidler for å beskytte og gjenopprette familierelasjonen. At ett bestemt håndhevingstiltak ikke kan brukes, skal ikke innebære at myndighetenes ansvar opphører.
15. Strafferettslig vern mot kvalifiserte krenkelser av familierelasjoner
Det skal utredes en strafferettslig regulering av alvorlig og forsettlig tilsidesettelse av den andre forelders rett til samvær eller omsorg, alvorlig foreldrefremmedgjøring samt bruk av falske beskyldninger for å vinne fram i foreldretvist.
Kapittel 4: Familieøkonomi og samværsforeldres økonomiske vilkår
MannsForum mener bidragssystemet skal understøtte barnets kontakt med begge foreldre, være forutsigbart og ikke unødvendig komplisert og ikke gi økonomiske fordeler ved å redusere eller hindre samvær.
16. Fjern økonomiske insentiver til samværshindring
Bidrags-, stønads- og skattereglene skal utformes slik at ensidig og uberettiget reduksjon av samvær ikke automatisk gir en økonomisk fordel. Samværsfradraget skal som hovedregel bygge på avtalt eller rettslig fastsatt samvær, med unntak for tilfeller der den samværsberettigede selv velger å ikke gjennomføre samværet.
17. Bidrag skal forutsette gyldig rettsgrunnlag for bosted
Fastsettelse av barnebidrag skal som hovedregel bygge på skriftlig avtale eller rettslig avgjørelse om bosted. Der slikt rettsgrunnlag mangler, skal sist kjente gyldige rettsgrunnlag legges til grunn inntil ny avtale eller avgjørelse foreligger, med adgang til midlertidige løsninger som sikrer barnets forsørgelse.
18. Helhetlig vurdering ved innfordring av barnebidrag
Innfordring av barnebidrag skal ta hensyn til samværsforelderens samlede livssituasjon og reelle økonomiske bæreevne. Gjeldsbelastning, boutgifter, forsørgelsesbyrde, samværskostnader og andre vesentlige økonomiske og sosiale belastninger skal inngå i vurderingen.
19. Nasjonal levekårsundersøkelse for samværsforeldre
Det skal gjennomføres en nasjonal kartlegging av samværsforeldres levekår, herunder inntekt, boutgifter, barnebidrag, samværskostnader, transportutgifter, gjeld, rettsprosesskostnader og samlet forsørgelsesbelastning. Kartleggingen skal brukes som kunnskapsgrunnlag ved utforming og evaluering av bidrags-, stønads- og innfordringsordningene.
20. Mer objektiv og forutsigbar inntektsfastsettelse
Inntektsgrunnlaget ved offentlig fastsettelse av barnebidrag skal som hovedregel bygge på siste tilgjengelige skatteoppgjør og oppdateres automatisk. Skjønnsfastsettelse skal begrenses til vesentlige og dokumenterte avvik.
Kapittel 5: Barnets rett til biologisk opphav og identitet
21. Barnets rett til biologisk opphav og kunnskap før myndighetsalderen
Barneloven skal uttrykkelig slå fast at barnet, så langt det er mulig, har rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Barnet skal ha en selvstendig og egnet adgang til denne kunnskapen før fylte 18 år, uten at biologisk avklaring automatisk endrer juridisk foreldreskap.
22. Offentlig plikt til å identifisere mulig biologisk far
Myndighetenes undersøkelsesplikt skal styrkes i identifikasjonsfasen, også når barnet allerede har en juridisk far, men konkrete opplysninger skaper reell tvil om biologisk farskap.
23. Effektiv adgang til biologisk avklaring
Reglene om prøvetaking, bevis, offentlig undersøkelsesplikt og gjenåpning skal sikre reell adgang til biologisk avklaring. Tidsfristene for å reise og gjenåpne farskapssaker skal oppheves eller liberaliseres når de hindrer foreldre eller personer som mener de er, eventuelt ikke er, biologisk far eller nær slekt, i å få avklart farskapet/slektskapet. Manglende frivillig samarbeid skal heller ikke kunne hindre slik avklaring.
24. Obligatorisk DNA-test ved fødsel
Det skal utredes en ordning med obligatorisk DNA-test ved fødsel for å etablere sikkerhet om biologisk farskap.
Kapittel 6: Utdanning, gutters muligheter og kjønnsbalanse
25. En skole som ivaretar begge kjønn
Likestilling i skolen fordrer at skolen tilpasses like mye til gutter som til jenter, med fleksibel skolestart og like stor tilgang på lærere av samme kjønn for guttene som jentene.
26. Nasjonalt program for flere menn i barnehager og skoler
Det er nødvendig med et Nasjonalt program for rekruttering av menn til utdanning og arbeid innen barnehage, grunnskole og videregående skoler, med spesiell vekt på grunnskolen, for å få en høyere andel menn i disse yrkene, inkludert i skolehelsetjenesten.
27. Kjønnsbalanse i psykologiutdanningene, familievernet og barnevernet
Kjønnspoeng og andre positive særtiltak skal brukes for menn i psykologiutdanningene med mål om å oppnå en betydelig bedre kjønnsbalanse i rekrutteringen til denne profesjonen. Det skal også settes klare mål for langt bedre kjønnsbalanse blant fagfolkene i familievernet og i barneverntjenesten, og det skal innføres konkrete tiltak for å oppnå dette.
28. Kjønnsforskningen kan ikke fortsette å være kvinnedominert
Det må gjennomføres tiltak med sikte på å endre den skjeve kjønnsfordelingen innenfor forskningsmiljøer og -institutter som arbeider med kjønnsforskning. Uavhengig av dette må forskningstemaer og vinkling endres slik at det blir bedre balanse i hvordan menns og kvinners situasjon belyses.
Kapittel 7: Menns helse, tapte leveår og selvmordsforebygging
29. Tapte leveår som likestillingsindikator og prioriteringsgrunnlag
Forskjeller i forventet levealder, for tidlig død og tapte leveår skal inngå som likestillingsindikatorer og som relevante kriterier ved prioritering av forebygging, forskning og helsetiltak for begge kjønn.
30. Samme prioriteringskriterier for menns og kvinners helse
Kriteriene som brukes for å etablere forskningsprogrammer, forebyggende tiltak, screening, behandlingstilbud og andre særskilte satsinger på kvinners helse, skal anvendes på samme måte når tilsvarende eller større helseutfordringer rammer menn. Sykdomsbyrde, dødelighet, tapte leveår, forventet levealder, funksjonstap og dokumenterte kunnskapshull skal vurderes etter samme standard uavhengig av kjønn.
31. Menns selvmord som eget nasjonalt forebyggingsmål
Menns klart høyere selvmordsrisiko er et av de mest alvorlige folkehelseproblemene som rammer menn. Dette skal tydeliggjøres i nasjonale handlingsplaner for selvmordsforebygging. Omfanget og alvoret tilsier at innsatsen må styrkes vesentlig og settes i verk snarest. Det skal fastsettes konkrete og målbare tiltak rettet mot menn og gutter.
32. Forskning på livshendelser knyttet til menns selvmord
Det skal etableres et nasjonalt, longitudinelt forskningsspor om menns selvmord og selvmordsatferd. Forskningen skal undersøke betydningen av samlivsbrudd, ufrivillig tap av kontakt med egne barn, økonomiske problemer, arbeidsledighet, isolasjon, rus og vold.
Kapittel 8: Vold, trygghet og likeverdige hjelpetjenester
Voldspolitikken skal bygge på dokumenterte kjønnsforskjeller uten at kjønn blir en erstatning for individuell vurdering. Menn som utsettes for vold, skal identifiseres og få reelt tilgjengelig hjelp også når tjenestene historisk har vært innrettet mot kvinnelige voldsutsatte.
33. Likeverdige og kjønnsinkluderende hjelpetjenester for voldsutsatte menn
Krisesentre, helsevesen, familievern, politi og andre relevante tjenester skal ha rutiner, kompetanse og kapasitet til å identifisere og hjelpe mannlige voldsutsatte. Informasjon, kartleggingsverktøy og tjenestedesign skal ikke automatisk bygge på en forestilling om mannen som utøver og kvinnen som utsatt.
34. Kjønnsnøytrale krisesentre og likeverdig tilbud
Krisesentrene skal organiseres etter kjønnsnøytrale kriterier, med likeverdig tilgang til beskyttelse, botilbud og andre tjenester for voldsutsatte kvinner og menn. Individuelle sikkerhetsbehov skal ivaretas gjennom risikovurdering og nødvendig skjerming. En nasjonal kontroll skal undersøke botilbud, lokal tilgjengelighet, tilbud til foreldre med barn, ressursbruk, informasjon, avvisninger og henvisning til andre løsninger. Dokumenterte systematiske forskjeller skal følges opp med korrigerende tiltak.
35. Permanent kunnskapsløft om vold mot menn
Nasjonale omfangsundersøkelser, tjenestedata og forskning skal regelmessig rapportere resultater fordelt på biologisk kjønn, voldstype, alvorlighetsgrad, relasjon til utøver, hjelpesøking, helsekonsekvenser og møte med offentlige tjenester. Psykisk vold, kontrollerende atferd, økonomisk vold og andre ikke-fysiske former for vold skal inngå.
