Foto – Pixabay
Journalist Hanne-Karine Sperre
Norske menn om å være enslige: «Thomas» (54) mener det er like belastende for menn å ikke få barn, som for kvinner, like fullt får ikke menn den støtten de trenger.
Noen velger å ikke få barn. Andre får det ikke til. Og noen er barnløse av sosiale årsaker, for eksempel fordi de er single. «Thomas» (54) tror at opplevelsen av utenforskap deles av mange, uansett årsak til barnløsheten.
Mannsperspektivet er nesten fraværende når det kommer til samtaler om ufrivillig barnløshet. Dette til tross for at langt flere menn enn kvinner er barnløse. Rundt én av fire menn på 45 år har ikke barn, ifølge Statistisk sentralbyrå. Bak tallene er det mange enkelthistorier. «Thomas» sin er én av dem.
– Mannsperspektivet er enormt viktig og interessant, sier han til Mannsforum. «Thomas» vil gjerne bidra med å belyse perspektiver, og motivasjonen er å bringe temaet og de mangfoldige konsekvensene ut i allmennheten.
Bildet av den barnløse mannen er mangefasettert. Noen forteller at det aldri har falt dem inn å få barn. Like lite som det har fristet å bli fotballspillere eller megler. Mange barnløse menn er hverken bitre, en barnløs taper eller «valgt bort».
Mannens historie glir lett forbi i det stille. Og fordi vi ikke får vite om dem, vet vi ikke hvordan barnløshet kan oppleves for menn. Det er for mange en stille sorg.
Antallet som ønsker seg barn, og ender opp uten, er stigende
«Thomas» er selv ufrivillig barnløs. Han er ugift, velutdanna og har en statusjobb med god inntekt. Han har følt seg uelskbar som mann, som så mange andre, etter havarerte forhold. Tre tilbakelagte samboerskap på henholdsvis 80- 90- og 2000-tallet. Alle forholdene strakk seg over 2-4 år.
– Forhold som i troen skulle vare livet ut. Det var i alle fall slik det så ut i verden rundt. Tre samboerskap skulle gi noe, nødvendigvis ikke giftemål, men familie.
– Det var ikke sånn at det ikke passet å få barn, vi hadde nok funnet ut av dette hvis det ble sånn. Det var ingen barrierer egentlig. Det bare ble sånn. Og så tok forholdene slutt. I alle brudd er det som regel en som sitter igjen såret og med mange spørsmål.
– Man kan klandre seg selv for at det ikke ble barn i ettertid. Eller prise seg lykkelig for at det ikke ble barn i et havarert forhold.
– Jeg vil tro det er like belastende for menn å ikke få barn, som for kvinner. Likevel får ikke menn, som opplever barnløshet, den støtten de trenger. Tross for at det også for menn kan være en lengsel. Et sterkt ønske som er utilgjengelig.
For to år siden var «Thomas» i et forhold med en kvinne som hadde barn fra før, et donorbarn på tre år.
– Det håpet jeg jeg veldig på. Jeg kunne fått et barn som trengte en far.
Han snakker klokt om forhold. Familieliv. Han kommer fra en stor familie. Han har flere venner med barn og det erkjennes tydelig en form for savn etter å få ta del i bleieskift og våken netter. Ufrivillig barnløshet handler også om å forholde seg til at framtiden blir frarøvet deg. Alt det man har sett for seg – å oppleve verden på nytt gjennom et barns øyne, ikke ble noe av.
– Det er vemod i dette også. Jeg har ingen barn å oppdra og å glede meg over.
«Norge trenger flere barn!»
En hyppig vending man hører om ufrivillig barnløshet er at «det er ikke en menneskerett å få barn». Som om ufrivillig barnløse er kravstore. Et paradoks, når vi ellers i samfunnet setter barn så høyt. På den ene siden oppfordres vi, av statsminister Erna Solberg, som selv er tobarnsmor, til å få flere barn. I sin nyttårstale i 2019 sa hun at «Norge trenger flere barn! Jeg tror ikke jeg trenger å forklare hvordan dette gjøres». Hun har siden gjentatt oppfordringen.
Men som kjent er det ikke så enkelt.
«Thomas» er god på å rette oppmerksomheten mot det store bildet. Dette er i seg selv et bilde preget av motstridende signaler. Det er et sprik mellom hva vi sier vi verdsetter høyt som samfunn, og mulighetene for den enkelte å oppnå nettopp dette.
– Det er et interessant tema, som er lite belyst, fortsetter «Thomas».
Menn med lav utdanning og inntekt er oftere barnløse, ifølge SSB. I dette presenteres et klasseperspektiv når det gjelder hvilke menn som får og ikke får barn. Motsatt får menn med høy sosioøkonomisk status oftere barn med flere kvinner.
– Jeg har innsett at det er en mulighet, men de fleste menn som får barn i min alder får kull nummer to. Hele bildet her er ensomhet, flere og flere single, og det er mange faktorer som er interessante.
«Thomas» forteller om tre gode venninner som har fått barn på egen hånd, i tillegg til andre han kjenner. I dette mener han at det er viktig å snakke om at menn kan føle seg utenfor i samfunnet. Selv om temaet har vært framme i medier, opplever «Thomas» at det er lett å glemme mannen.
– Det har ingenting med bitterhet å gjøre. Men det er på mange måter dobbeltsidig å forholde seg til. Kvinner kan få hjelp til å få barn, som på en måte er en egotripp, samtidig som en ønsker et ønsker barn. Det å frivillig bli aleneforelder er omfattende, og så kan det diskuteres hvorvidt alle barn bør ha krav på å vokse opp med mor og far.
– Menn drar til Thailand og Russland for å finne én å ha i livet sitt, og for å fylle et tomrom. Kvinner drar til Danmark for å bli gravide.
Assistert befruktning er nå tillatt i Norge, det innebærer at kvinner kan få tilbud om assistert befruktning. Dette trådte i kraft 1. juli 2020. Endringer i bioteknologiloven tiltrådte 1. januar 2021 i Norge innebærer i tillegg at eggdonasjon skal være tillatt også i Norge. Par som ikke kan bli gravide med egne egg skal få mulighet til å benytte egg fra donor.
Store forventninger?
– Som en del av et samfunn kan man undre seg over om man er for kravstore. Glemmer man lett at livet består av flest hverdager? En del forhold blir avsluttet bare fordi forventningene er urealistisk høye – og så ender man med mange single og ensomme.
«Thomas» syns vi gir opp for lett.
– Jeg snakker av både egen erfaring, men også andres.
– Hva er det som gjør at vi ikke finner hverandre? Hvorfor er jeg ikke bra nok?
Ensomhet er ikke bare ensomme sinn, men også ensomme kropper. De to henger naturligvis sammen. Et ensomt menneske er ikke bare passivt, stillferdig og dempet.
– Ensomhet er et tema som tangerer. Jeg mener at dette er et tema som ikke blir debattert nok. Den kvelende følelsen av å være alene, når man ikke ønsker å være det, kan ta knekken på sterke mennesker. Savnet av andre folk å dele tanker, måltider eller latter med, kan ødelegge et liv. Noen blander sammen det å være enslig med det å være ensom. Det er så absolutt ikke det samme. Det er uønsket enslighet som skaper ensomhet.
– Ensomhet er et samfunnsproblem, avslutter «Thomas».