MannsForum skriver mye og engasjert om hvilke saker vi arbeider for, men vel så viktig for mange er felleskapet vi utgjør, tiden vi har på forumet sammen, og støtten fra andre i samme situasjon. Mange menn syns det kan være vanskelig å innrømme både for seg selv og andre at man har det vanskelig. Men et samlivsbrudd er for mange et av livets aller vanskeligste perioder: Det kan være mange tøffe år før man kommer seg igjennom og ut på den andre siden, særlig når det er med barn i bildet, og tonen mellom mor og far er dårlig.
Vi har lyst til å trekke fram spesielt et innlegg fra forumet som beskriver håpløsheten og frustrasjonen i situasjonen, og vi har fått lov til å publisere innlegget anonymt (for å unngå å skade samarbeidet om barna enda mer):
«Er frustrert!
Jeg er så lei. Møkk lei konflikter, unnaholding, fremmedgjøring, svik, tafatte myndigheter, svake folk på barnevern, mangelfull lovgivning osv…
Jeg er på randen til å gi opp. Gi opp alt. Det er like før jeg signerer på papirer som overfører alt ansvar for ungene bort og vekk. At jeg bare setter en strek og glemmer at jeg noensinne har hatt barn. Det er like før jeg sier at det nok. Jeg fikk barn med feil menneske. Så får jeg straffes økonomisk for det resten av ungenes oppvekst, hvor jeg betaler for barn jeg ikke får se.
Jeg er blitt deprimert, og vet snart ikke mine arme råd. Det går ut over jobb, fritid, samboerskap med min nåværende partner osv.
Jeg vet helt ærlig talt snart ikke hva jeg skal gjøre lenger…»
“Anonym far”
En ulykkelig beskrivelse som så alt for mange kan kjenne seg igjen i, dessverre. Når vennekretsen tar parti og deler seg i to, når gamle venner og kollegaer skyr unna temaet – eller rett og slett ikke har fornuftige råd å gi i en vanskelig situasjon.
Da arbeider MannsForum for å være et inkluderende og konstruktivt miljø; med varme, kunnskap og gode råd i en vanskelig periode, fra mennesker som har vært igjennom det samme selv.