I et omfattende innspill til Barne- og familiedepartementet hevder MannsForum at dagens bidragsregler gir økonomiske insentiver til å begrense barns kontakt med den andre forelderen. MannsForum ber nå om en reform som styrker barns rett til begge foreldre, reduserer konflikter og bringer regelverket tilbake til intensjonen bak reformen i 2003.
Revisjon av bidragsreglene
Barne- og familiedepartementet arbeider med den første helhetlige gjennomgangen av bidragsregelverket på over tjue år. Som en del av arbeidet inviterte departementet berørte organisasjoner til et innspillsmøte 8. mai 2026.
MannsForum deltok ved Christian Jessen og Anne Gram Swensson. I etterkant har vi levert et omfattende skriftlig innspill med forslag til konkrete endringer i bidragsforskriften.
For de fleste foreldre handler barnebidrag om økonomisk forsørgelse av barn etter samlivsbrudd. For MannsForum handler revisjonen også om hvilke insentiver staten skaper for foreldrenes samarbeid – og om regelverket støtter eller undergraver barns kontakt med begge foreldre.
Reformen som skulle styrke samvær
Da bidragsreformen ble vedtatt i 2003, var et sentralt mål å legge til rette for at barn skulle kunne opprettholde god kontakt med begge foreldre etter samlivsbrudd.
Samværsfradraget ble innført fordi samværsforeldre har reelle kostnader knyttet til samvær. Samtidig skulle regelverket bidra til å støtte opp under barns kontakt med begge foreldre.
Under innspillsmøtet understreket Christian Jessen at dette fortsatt må være et grunnleggende hensyn.
– Bidragsreglene må støtte barnets kontakt til begge foreldre. Det er nok det aller vanskeligste spørsmålet i denne revisjonen, sa Jessen.
MannsForum mener utviklingen siden 2003 har gått i feil retning.
Dagens forskrift belønner samværssabotasje
Kjernen i MannsForums innspill er kritikken av hvordan bidragsforskriftens § 9 annet ledd praktiseres.
Etter MannsForums syn kan dagens praksis føre til at redusert faktisk samvær legges til grunn ved beregning av bidrag, selv når samværsforelderen ikke selv har valgt reduksjonen.
Konsekvensen kan bli at redusert samvær samtidig utløser høyere bidrag.
Under møtet advarte Jessen mot nettopp denne mekanismen.
– Det betyr at en forelder kan redusere samvær og samtidig få høyere bidrag. At man kan tilrane seg mer tid og få høyere bidrag skaper konflikt. Det svekker tilliten til systemet og skader barna som ikke får det samvær de har behov for, sa han.
MannsForum mener dette er stikk i strid med reformens opprinnelige formål og skaper økonomiske insentiver som bidrar til konflikt mellom foreldrene.
Familieliv er også en menneskerett
For MannsForum er dette ikke bare et spørsmål om økonomi.
Dersom regelverket i praksis gjør det vanskeligere å opprettholde kontakt mellom barn og foreldre, berører det også retten til familieliv etter EMK artikkel 8.
Den europeiske menneskerettsdomstolen har gjennom en lang rekke avgjørelser understreket at staten ikke bare skal avstå fra inngrep i familielivet. Staten har også en positiv plikt til å beskytte og legge til rette for familierelasjoner.
MannsForum mener derfor at bidragsreglene må vurderes i sammenheng med statens ansvar for å sikre barns kontakt med begge foreldre.
MannsForum viser særlig til EMDs praksis om statens plikt til å sikre at samvær faktisk gjennomføres, og mener bidragssystemet må utformes slik at det støtter – og ikke undergraver – dette målet.
– Forskningen er tydelig. Barn trives best når de har god og forutsigbar tid med begge foreldre, sa Jessen under møtet.
Reagerer på Høyesterettsdom
MannsForum retter også oppmerksomhet mot Høyesteretts dom HR-2024-1686-A.
Etter MannsForums vurdering illustrerer dommen et grunnleggende problem i dagens system: at bidrag i enkelte situasjoner kan fastsettes på grunnlag av en faktisk omsorgssituasjon som ikke bygger på avtale eller rettslig avgjørelse.
MannsForum understreker at barns forsørgelse naturligvis må sikres. Samtidig mener vi at hensynet til å gjennomføre samværs- og bostedsordninger som er avtalt eller fastsatt av domstolene må tillegges større vekt enn i dag.
I vårt innspill til departementet argumenterer vi derfor for at lovgiver bør avklare forholdet mellom forsørgelsesplikten og hensynet til å beskytte rettslig fastsatte samværs- og bostedsordninger.
Seks forslag
Kritikken av dagens system følges av konkrete reformforslag.
MannsForum har presentert seks hovedforslag:
- Samværsfradrag skal følge avtalt eller rettslig fastsatt samvær.
- Bidrag skal forutsette gyldig rettsgrunnlag for bosted.
- Bokostnader skal inkluderes i samværsklasse 2.
- Inntekt skal i hovedsak fastsettes etter siste skattemelding.
- Utvidet barnetrygd skal behandles likt som ordinær barnetrygd.
- Pliktig bidrag etter fylte 18 år bør avvikles.
MannsForum mener forslagene samlet vil gjøre systemet enklere, mer forutsigbart og mindre konfliktskapende.
Uenig med Advokatforeningen
Et av de tydeligste skillelinjene på møtet gikk mellom MannsForum og Advokatforeningen.
Partene er enige om ett viktig punkt: Dagens regelverk bidrar til konflikt og gjør økonomi til en viktig del av foreldretvister. Advokatforeningen argumenterte imidlertid for at samvær i størst mulig grad bør fjernes som faktor i bidragsberegningen.
MannsForums leder Øivind Østberg mener Advokatforeningen peker på et reelt problem, men at de trekker feil konklusjon. – Det er bra – rett og slett befriende – at Advokatforeningen så tydelig erkjenner at økonomiske betraktninger spiller en langt større rolle i praksis enn det som kommer fram i rettssalen.
Østberg mener samtidig at løsningen ikke er å svekke koblingen mellom samvær og bidrag. – Man må finne en praktisk middelvei dersom man ikke skal falle tilbake på den urimelige ordningen fra før 2003.
Kritisk til JURK
JURK beskrev under møtet flere saker hvor bidragsreglene etter deres syn brukes som et verktøy for kontroll og press etter samlivsbrudd.
MannsForum mener denne beskrivelsen gir et skjevt bilde av problemfeltet og i for liten grad tar høyde for saker der samvær blir hindret av bostedsforelderen.
Østberg er derfor kritisk til deler av JURKs fremstilling. – Å betegne det som «fortsettelsesvold» når bidragspliktige fedre krever at samværsfradraget skal avspeile rettslig fastsatt samværsordning, er å forfalle til vulgær anti-fars-propaganda.
MannsForum mener dessuten at JURK overser at dagens praksis allerede innebærer at faktisk samvær legges til grunn når samvær ikke gjennomføres – også i tilfeller hvor samværet etter vårt syn blir hindret av bostedsforelderen.
Kritikk av Kvinnefronten
Også Kvinnefrontens innlegg møtes med tydelig kritikk fra MannsForum. Kvinnefronten argumenterte for at bidrag i mindre grad bør knyttes til samvær og la stor vekt på at kvinner fortsatt står med hovedansvaret for barn etter samlivsbrudd.
MannsForum mener at statistikken også kan leses som et uttrykk for at mange fedre fortsatt møter betydelige barrierer når de ønsker en større rolle i barnas liv etter samlivsbrudd.
– Når 49 prosent av barna bor fast hos mor og bare 7 prosent hos far, forteller det ikke bare noe om omsorgsansvar. Det forteller også hvor langt det fortsatt er igjen til reell likestilling mellom foreldre etter samlivsbrudd, skriver Østberg.
Han viser også til de mange foreldretvistene som årlig behandles av domstolene. – Disse sakene handler svært ofte om at fedre ønsker en større rolle i barnas liv enn de faktisk får.
Ikke nok å vise til barneloven
MannsForum er på mange områder enig med Foreningen 2 Foreldre, men mener organisasjonen undervurderer betydningen av bidragsreglene som virkemiddel.
Foreningen 2 Foreldre argumenterte for at samværssabotasje først og fremst må håndteres gjennom barneloven. Etter MannsForums syn er dette ikke tilstrekkelig.
– Staten har en positiv forpliktelse etter EMK artikkel 8 til å sikre at samvær faktisk gjennomføres. Da må man også se på hvilke økonomiske insentiver bidragssystemet skaper, skriver Øivind Østberg.
MannsForum mener statens virkemidler må vurderes samlet. Dersom andre mekanismer ikke lykkes med å sikre samvær, bør heller ikke bidragsreglene bidra til å forsterke problemet.
Samtidig støtter MannsForum F2Fs forslag om å se nærmere på reisekostnader ved samvær. Østberg peker på at slike kostnader i praksis ofte bæres av samværsforelderen alene, samtidig som dagens ordninger gjør det vanskelig å få en enkel og rimelig avklaring av kostnadsfordelingen.
– Reisekostnader ved samvær er vel verdt å vurdere nærmere. Store reiseavstander kan bli et reelt hinder for kontakt mellom barn og foreldre, og dagens system gir begrensede muligheter for en enkel løsning på slike spørsmål, skriver han.
MannsForum understreker samtidig at eventuelle endringer må balanseres mot hensynet til et enkelt og oversiktlig regelverk.
En sjelden mulighet
MannsForum ser revisjonen av bidragsforskriften som den viktigste gjennomgangen av regelverket siden reformen i 2003.
Etter vårt syn handler saken om langt mer enn tekniske beregningsregler og bidragssatser. Den handler om hvordan staten møter familier etter samlivsbrudd, hvilke insentiver regelverket skaper, og hvordan barns rett til kontakt med begge foreldre skal ivaretas i praksis.
Mot slutten av innspillet oppfordret Christian Jessen departementet til å involvere brukerorganisasjonene tett i det videre arbeidet. – Vi vet hvor skoen trykker. MannsForum har både vært med i Høyesterett og i lagmannsretten omkring hvordan samværsfradrag fastsettes, sa han.
MannsForum støtter målet om et enklere og mer brukervennlig regelverk. Samtidig mener vi at en reform som ikke tar hensyn til hvordan regelverket påvirker barns kontakt med begge foreldre, vil risikere å videreføre flere av de problemene som dagens system er kritisert for.
For MannsForum er målet et regelverk som både sikrer barns forsørgelse og understøtter barns mulighet til å beholde en nær og varig relasjon til begge foreldre etter samlivsbrudd.