MannsForum, Far Norge og PASG Norge ber Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP) avklare om organisasjonen fortsatt står bak sine tidligere råd om bosted og samvær for barn under tre år. De tre organisasjonene utfordrer samtidig FOSAP til å dokumentere forskningsgrunnlaget for rådene – og forklare hva barnesakkyndige psykologer bør legge til grunn i dag.
Den 20. august 2026 sendte MannsForum, Far Norge og PASG Norge en felles henvendelse til Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP), der de ber foreningen avklare hvilket faglig grunnlag som i dag bør legges til grunn for bosted, samvær og overnatting for barn under tre år. Brevet er sendt til FOSAPs leder Olof Gøtestam, med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Barnesakkyndig kommisjon (BSK) i kopi. Bakgrunnen er FOSAPs veileder om bosted og samvær for barn under tre år fra 2017. Veilederen er ikke lenger tilgjengelig på FOSAPs nettsider, men det er uklart om den formelt er trukket tilbake, erstattet eller bare avpublisert – og om FOSAP fortsatt står faglig inne for anbefalingene.
Dette mener de tre organisasjonene må avklares. Veilederen omhandlet spørsmål som kan få direkte betydning for små barns kontakt og familieliv med begge foreldrene etter samlivsbrudd, og rådene har vært relevante langt utenfor FOSAPs egen medlemskrets. Sakkyndige psykologer kan få stor innflytelse på vurderinger som senere brukes av foreldre, advokater, familievern og domstoler. Spørsmålet er derfor ikke bare hva FOSAP anbefalte i 2017, men hvilket faglig kunnskapsgrunnlag foreningen mener skal legges til grunn i dag.
Råd som kunne få stor betydning for små barn
2017-veilederen beskrev blant annet en detaljert aldersstige for samvær og overnatting og tok utgangspunkt i at små barn burde ha ett hjem med de fleste overnattingene, med en hovedomsorgsperson og en samværsforelder. Slike anbefalinger kan få stor praktisk betydning når foreldre skal etablere ordninger etter et samlivsbrudd. Dersom de også brukes som faglig referanse av sakkyndige, familievern eller domstoler, kan de påvirke hvor omfattende kontakt et lite barn får med hver av foreldrene i en periode hvor familierelasjonene etableres og utvikles.
Nettopp derfor er statusen til veilederen viktig. At et dokument ikke lenger finnes på en nettside, sier i seg selv lite om hvorvidt innholdet er faglig forlatt, revidert eller fortsatt anses som gyldig. I brevet blir FOSAP derfor bedt om å opplyse om veilederen er formelt trukket tilbake, erstattet eller bare fjernet, når beslutningen ble tatt, hvem som tok den og hva begrunnelsen var. Organisasjonene spør dessuten direkte om FOSAP fortsatt står faglig inne for anbefalingene fra 2017.
Må svare på om aldersstigen fortsatt gjelder
De mest praktisk viktige spørsmålene gjelder imidlertid dagens bruk. FOSAP blir spurt om den detaljerte aldersstigen fortsatt kan brukes som faglig beslutningsstøtte av sakkyndige psykologer, familievern, advokater eller andre fagpersoner. Foreningen blir også bedt om å svare på om ett hjem med de fleste overnattingene og en ordning med hovedomsorgsperson og samværsforelder fortsatt bør være et faglig anbefalt utgangspunkt for barn under tre år.
Samtidig stilles et spørsmål som kan være enda viktigere for saker som behandles nå: Hvilken faglig veiledning mener FOSAP at sakkyndige psykologer faktisk bør benytte når de vurderer eller gir råd om bosted, samvær og overnatting for barn under tre år? Dersom den tidligere veilederen ikke lenger representerer foreningens syn, oppstår det et behov for å vite hva som har erstattet den. Hvis den derimot fortsatt representerer FOSAPs faglige vurderinger, må det kunne forventes at foreningen kan redegjøre for kunnskapsgrunnlaget som anbefalingene hviler på.
Kan gamle råd fortsatt være i bruk?
Henvendelsen peker også på et problem som ikke nødvendigvis løses ved at en veileder fjernes fra nettet. Faglige råd kan fortsette å leve videre gjennom tidligere nedlastede dokumenter, kurs, sakkyndig praksis, rådgivning og referanser i rettslige prosesser. Dersom faglige anbefalinger senere er endret eller svekket av ny kunnskap, er det derfor relevant å spørre om berørte fagmiljøer faktisk er gjort kjent med dette.
MannsForum, Far Norge og PASG Norge spør derfor om FOSAP har informert egne medlemmer, familievernkontorene, domstolene eller andre aktuelle brukere om at 2017-veilederen ikke lenger er publisert. De spør også om FOSAP har undersøkt om veilederen fortsatt brukes eller henvises til i sakkyndigrapporter, rådgivning til foreldre eller rettslige prosesser. Dette er særlig relevant dersom rådene har hatt en normerende funksjon over tid: En avpublisering får liten praktisk betydning dersom anbefalingene samtidig fortsetter å bli anvendt som om den faglige statusen var uendret.
Utfordres på selve forskningsgrunnlaget
Henvendelsen kommer etter MannsForums artikkel «Asymmetriske råd om bosted og samvær – sterkere enn forskningen tillot?», hvor forholdet mellom de tidligere anbefalingene og forskningsgrunnlaget ble undersøkt. Nå ber organisasjonene FOSAP gå et skritt videre og konkretisere hvilke originalstudier og kunnskapsoppsummeringer som faktisk ga grunnlag for anbefalingen om ett hjem med de fleste overnattingene og for de enkelte trinnene i aldersstigen.
Det er en viktig presisering. I stedet for generelle henvisninger til forskning, utviklingspsykologi eller tilknytning etterspørres den konkrete forbindelsen mellom kunnskapsgrunnlaget og anbefalingen: Hvilke studier begrunnet hvilket råd? FOSAP blir samtidig bedt om å forklare hvordan foreningen vurderer FHIs systematiske kunnskapsoppsummeringer fra 2017 og 2022 og annen forskning som er publisert senere, og om denne kunnskapen har ført til endringer i vurderingene av bosted, samvær eller overnatting for barn under tre år.
Dette går til kjernen av hvordan faglig autoritet bør fungere i barnesaker. Når anbefalinger kan få betydning for barns og foreldres familieliv, er det ikke tilstrekkelig at de fremstår som faglig plausible. Det bør også være mulig å identifisere forskningsgrunnlaget, vurdere hvor sikkert det er, og undersøke om senere forskning har endret premissene som anbefalingene opprinnelig bygget på.
Tilknytningsteorien under lupen
Et eget spørsmål gjelder bruken av tilknytningsteori i saker om bosted og samvær. Sakkyndige psykologer har over tid vist til tilknytningsteori som faglig grunnlag for vurderinger av barns omsorgssituasjon og relasjoner. Samtidig har nyere internasjonal forskning tydeliggjort begrensningene ved å gå fra generell kunnskap om tilknytning til bastante anbefalinger om hvilket bosteds- eller samværsarrangement som bør velges for et bestemt barn.
I henvendelsen vises det derfor uttrykkelig til den internasjonale konsensuserklæringen Attachment goes to court: Child protection and custody issues av Forslund og en stor gruppe forskere. FOSAP blir bedt om å vurdere erklæringens vektlegging av kontinuitet i «god nok» omsorg, barns mulighet for flere tilknytningsrelasjoner og begrensningene ved å bruke mål på tilknytningskvalitet som grunnlag for individuelle avgjørelser om bosted og samvær. Organisasjonene spør samtidig om FOSAP vil innarbeide disse prinsippene og anbefalingene i sin faglige veiledning.
Spørsmålet har betydning langt utover en teoretisk fagdebatt. Dersom tilknytningsteori brukes som begrunnelse for å begrense et lite barns kontakt med en forelder, må det være klart hva teorien faktisk gir vitenskapelig grunnlag for å konkludere med – og hvor grensene går for individuelle slutninger. Det er nettopp i overgangen fra generell forskning til vurderingen av ett bestemt barn at kravene til faglig presisjon og forsiktighet blir særlig viktige.
Barnesakkyndig kommisjon orientert
Det er også verdt å merke seg at både Bufdir og Barnesakkyndig kommisjon står på kopilisten. Selve e-posten fra MannsForums leder Øivind Østberg viser at brevet den 20. august 2026 ble oversendt FOSAP med disse to instansene i kopi. Det gjør henvendelsen til noe mer enn en intern diskusjon mellom FOSAP og tre interesseorganisasjoner.
Barnesakkyndige vurderinger kan inngå som viktige beslutningsgrunnlag i foreldretvister hvor utfallet får omfattende konsekvenser for barnets kontakt med foreldrene. Da er det vesentlig at det faglige grunnlaget som brukes, er identifiserbart og etterprøvbart, og at tidligere anbefalinger ikke blir stående som etablert praksis dersom kunnskapsgrunnlaget er endret. BSKs rolle er ikke å utforme FOSAPs faglige råd, men kommisjonen har et særskilt ansvar knyttet til kvaliteten på sakkyndige rapporter som omfattes av dens kontroll. Derfor er det relevant at kommisjonen er gjort kjent med spørsmålene som nå reises.
Etterlyser ny forskningsbasert veileder
Til slutt spør organisasjonene om FOSAP planlegger å utarbeide en ny forskningsbasert veileder om bosted, samvær og overnatting for barn under tre år. Dersom svaret er ja, ønsker de informasjon om mandatet, metoden, arbeidsgruppen, eventuell involvering av eksterne fagmiljøer og forventet tidsplan. Brevet avsluttes med en anmodning om at de 13 spørsmålene besvares konkret og punktvis, og at FOSAP henviser til relevante forskningskilder når svarene bygger på forskningsmessige vurderinger.
Dermed handler henvendelsen ikke bare om å gjøre opp status for en veileder fra 2017. Den reiser et mer grunnleggende spørsmål om hvordan barnesakkyndige fagmiljøer forholder seg til forskningsutvikling, hvordan tidligere råd korrigeres dersom kunnskapsgrunnlaget endrer seg, og hvordan domstoler, foreldre og andre aktører skal kunne vite hvilke anbefalinger som faktisk representerer dagens faglige ståsted.
For barn og foreldre som berøres av sakkyndige vurderinger, er dette heller ikke en akademisk detalj. Råd om hvor mye kontakt et lite barn bør ha med hver av foreldrene, hvor barnet bør overnatte og hvordan tilknytning skal forstås, kan få direkte betydning for hvordan barnets familierelasjoner utvikler seg etter et samlivsbrudd. Når slike råd gis med betydelig faglig autoritet, må det også være mulig å stille to helt grunnleggende spørsmål:
Hva bygger rådene på – og gjelder de fortsatt?
Nå er det opp til FOSAP å avklare hva foreningen faktisk står faglig inne for i dag – og hvilket kunnskapsgrunnlag barnesakkyndige psykologer skal bygge sine vurderinger på.
Asymmetriske råd om bosted og samvær – sterkere enn forskningen tillot?