Hvorfor fremstilles mødre som voldsutsatte og fedre som voldsutøvere? MannsForum ber regjeringen følge opp risikoen for kjønnsstereotypier i sakkyndiges vurderinger av foreldretvister.
MannsForum har henvendt seg til barne- og familieminister Lene Vågslid om opplæringen av sakkyndige psykologer. Bakgrunnen er FOSAPs fagkonferanse 13. oktober 2026, der vold og psykisk vold i foreldretvister står på programmet.
I konferanseprogrammet (https://www.fosap.work/schedule/fagkonferanse-for-sakkyndige-psykologer) omtales voldsutsatte mødre og voldsutøvende fedre eksplisitt. Tilsvarende perspektiver på voldsutsatte fedre og voldsutøvende mødre er ikke synliggjort. Ifølge MannsForum reiser dette spørsmål om hvilket kunnskapsgrunnlag og hvilke forestillinger om kjønn som formidles til psykologer med en sentral rolle i foreldretvister.
MannsForum bestrider ikke at vold mot kvinner og vold utøvd av menn er relevante faglige temaer. Spørsmålet er om opplæringen også gir tilstrekkelig kunnskap om vold og omsorgssvikt der kjønnsrollene er motsatt fordelt, slik at begge foreldre vurderes etter de samme faglige standardene.
Vold fra begge foreldre er dokumentert
Som begrunnelse viser MannsForum til offentlig statistikk om vold mot barn fra både mødre og fedre, blant annet Bufdirs tall basert på NOVAs undersøkelser av vold mot barn og unge.
Ifølge tallene MannsForum viser til, rapporterte 5 prosent av ungdommene i 2023 å ha vært utsatt for grov fysisk vold fra mor eller stemor, mot 4 prosent fra far eller stefar. Også for mildere fysisk vold og psykisk vold rapporteres det i undersøkelsen om høyere forekomst fra mor eller stemor enn fra far eller stefar.
Brevet viser også til Kripos-rapporten Alvorlig vold mot små barn 2026. MannsForum fremhever at rapporten omtaler tilnærmet like mange menn som kvinner blant de anmeldte voldsutøverne.
Undersøkelsene bygger på ulike datagrunnlag og sier ikke direkte noe om forekomsten av vold i foreldretvister. De illustrerer likevel hvorfor sakkyndige trenger kunnskap om vold fra begge foreldre når barns omsorgssituasjon skal vurderes.
MannsForum mener at også former for psykisk vold, emosjonell omsorgssvikt og handlinger som kan skade barnets relasjon til den andre forelderen, må inngå i sakkyndiges kunnskapsgrunnlag. Slike forhold må undersøkes individuelt, uten at man på forhånd legger til grunn at de er mer sannsynlige hos det ene kjønnet.
Sakkyndiges vurderinger kan få avgjørende konsekvenser
Sakkyndige psykologers utredninger kan få stor betydning for domstolenes avgjørelser om barns bosted og samvær. Deres vurderinger av vold, risiko og omsorgsevne kan være sentrale for om kontakten mellom barn og foreldre opprettholdes, begrenses eller stanses.
MannsForum frykter at ensidige forestillinger om hvem som utøver vold, og hvem som rammes, kan påvirke hvordan opplysninger og anklager undersøkes og vurderes. Særlig gjelder dette risikoen for at samme type handlinger kan bli tillagt ulik betydning avhengig av om de tilskrives mor eller far.
Dermed oppstår også et metodisk spørsmål: Hvordan unngår man at generelle forskningsfunn, statistiske sammenhenger og beskrivelser fra kvalitative undersøkelser tillegges større bevismessig betydning enn datagrunnlaget tillater?
I en konkret foreldretvist må sakkyndige skille mellom partsforklaringer, forskningsbasert kunnskap og individuelt etterprøvbare opplysninger. Alternative forklaringer må undersøkes, og vurderingene må bygge på den enkelte families faktiske situasjon.
Kravet til etterprøvbarhet er særlig viktig når anklager om vold eller omsorgssvikt kan føre til omfattende begrensninger i barns kontakt med en forelder. Både beskyttelsen mot vold og retten til familieliv forutsetter forsvarlige, individuelle vurderinger.
Ber departementet følge opp
MannsForum setter også kritikken inn i en bredere sammenheng. Svakheter ved dagens regler og praksis for bosted og samvær kan etter vårt syn forsterke foreldrekonflikter. Det øker betydningen av grundige og uavhengige sakkyndigvurderinger.
MannsForum mener at den synlige kjønnsasymmetrien i programmet gir grunn til å undersøke hvordan FOSAP sikrer faglig bredde og motvirker kjønnsstereotypier.
Henvendelsen er sendt til Barne- og familiedepartementet, med kopi til Likestillings- og diskrimineringsombudet og Domstolsadministrasjonen. MannsForum ber departementet følge med på FOSAPs kompetanseutvikling og faglige oppdateringsarbeid, slik at sakkyndiges arbeid i retts- og forvaltningssystemet ikke preges av usaklig kjønnsskjevhet.
Nedenfor gjengir vi MannsForums brev til Barne- og familiedepartementet av 12. oktober 2026 i sin helhet.
MANNSFORUM
Org nr 996 534 081
Adresse:
Jess Carlsens gate 10
0183 Oslo:
Barne- og familiedepartementet
v/statsråd Lene Vågslid
På e-post til: postmottak@bfd.dep.no
Kopi til:
Likestillings- og diskrimineringsombudet
På e-post til: post@ldo.no
Domstolsadministrasjonen
På e-post til: postmottak@domstol.no
Sandefjord, 12. oktober 2026
RETTSSIKKERHET OG LIKESTILLING VED BEHANDLINGEN AV FORELDRETVISTER – FOSAPS FAGKONFERANSE 13.10.26
Denne henvendelsen har bakgrunn i fagkonferanse 13. oktober 2026, arrangert av Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP).
På deres hjemmesider (https://www.fosap.work) presenteres dette slik
“Velkommen til høstseminar for sakkyndige psykologer. Anja Bredal og Per Isdal foreleser om betydningen av vold og psykisk vold i foreldrekonflikter.”
Av det detaljerte programmet fremgår at Anja Bredals foredrag har denne tittelen:
Vikeplikt for «foreldrekonflikt»? Om konfliktinnrammingens dominans i voldsutsatte mødres systemerfaringer etter samlivsbrudd fra FOSAPs hjemmeside.
Om Per Isdals foredrag fremgår følgende om tittel og innhold:
Voldens psykologi, med særlig fokus på psykisk vold
- Hva er vold og hva er psykisk vold
Erfaringer fra rollen som ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken (når psykologien møter rettsapparatet) - Forskjellig vold og forskjellige voldsutøvere
- Voldsutøvende menn som fedre
Vi bestrider ikke at dette er temaer som er relevante for en fagkonferanse i FOSAP-regi. Men vi reagerer på den markerte kjønnsasymmetri i programmets innretting: Kvinner presenteres eksplisitt som voldsutsatte og menn som voldsutøvere. Tilsvarende perspektiver på voldsutsatte fedre og voldsutøvende mødre fremgår ikke av programmet.
Vi har på den bakgrunn stilt noen spørsmål til FOSAP om deres faglige innretning og hvordan foreningen arbeider for å sikre et balansert og etterprøvbart kunnskapsgrunnlag for sakkyndige psykologer. Disse spørsmål har ikke blitt besvart. Vi må på den bakgrunn anse det ovenfor beskrevne programopplegg som representativt for hvordan FOSAP forholder seg til kjønnsdimensjonen i forbindelse med vold som tema i foreldretvister.
Vi vil derfor fremlegge vår kritikk for departementet, som øverste ansvarlig myndighet for barne- og familiepolitikken.
Vi mener FOSAP bygger opp under stereotypiske forestillinger om hvilket kjønn som utøver vold og hvilket kjønn som er offer i forbindelse med rettslig behandling av foreldretvister. Vi mener innretningen på dette programmet bidrar til stigmatisering av menn, spesielt menn som er fedre og som kjemper for retten til en plass i sine barns liv etter samlivsbrudd.
Vi finner det på sin plass å sende kopi til Likestillings- og diskrimineringsombudet, fordi vi anser at det her ligger en klar og usaklig forskjellsbehandling av kjønnene. Vi viser til at ombudet anser det som sin oppgave å være pådriver for at offentlige myndigheter oppfyller sin forpliktelse til å jobbe systematisk for å fremme likestilling.
Vi sender også kopi til Domstolsadministrasjonen, da det er domstolene som er oppdragsgivere for de sakkyndige i foreldretvister, og deres utredninger har stor påvirkning på de avgjørelsene som treffes av domstolene i disse sakene.
FOSAP har etter egne vedtekter som formål å bidra til faglig utvikling og høyere faglige og etiske standarder blant sakkyndige psykologer. Dette er meget viktige oppgaver, gitt den sentrale rolle FOSAPs medlemmer har i blant annet foreldretvister. Etter vårt syn må det inngå i dette formålet at en ikke bidrar til å skape et generelt og faglig uholdbart inntrykk av at voldsproblematikk i foreldretvister er et problem med en entydig kjønnsretning, hvilket er nettopp hva dette programmet, slik det fremstår i presentasjonen, gjør. Etableres et slikt inntrykk av hva som er «normalen», vil det disponere for at de individuelle vurderinger, som er FOSAP-medlemmenes og domstolenes oppgave å utføre, farges av dette, noe som vil ha uheldige konsekvenser på flere plan:
Det kan føre til at
- Sakkyndige og domstolene for lett legger til grunn påstander om at far har utøvd vold, uten tilstrekkelig kritisk vurdering av det faktiske grunnlaget for dette.
- At enkeltstående tilfeller av fysisk oppdragervold tillegges uforholdsmessig stor vekt ved avgjørelser om bosted og samvær, spesielt alvorlig ved at dette kan brukes til å rettferdiggjøre full samværsnekt på tvers av barnets beste og far og barnas gjensidige rett til familieliv.
- At det ikke er kjønnssymmetri ved vurderingen av vold, slik at fysisk voldsbruk fra hhv fars og mors side vurderes etter ulike standarder.
- At former for psykisk vold og andre former for grov omsorgssvikt som generelt sett i større grad utøves av mor enn far, ikke vektlegges og fanges opp. Vi tenker på (innbyrdes overlappende) fenomener som
- fiendtliggjøring av den andre forelder gjennom en subjektiv og urimelig omskriving av vedkommendes rolle under samlivet og i alvorlige tilfeller tilføring av falske forestillinger om å ha blitt utsatt for overgrep fra denne forelder
- emosjonell omsorgssvikt gjennom etablering av en usunn symbiotisk foreldre-barn-relasjon som omfatter rollereversering/»enmeshment»
- overbeskyttelse av barnet som medfører at barnet hindres i naturlig utprøving og utfoldelse og for eksempel holdes tilbake fra skolen i alt for høy grad.
- sykeliggjøring av barnet på en måte som kan innebære medisinsk mishandling (jf KRIPOS-rapporten «Alvorlig vold mot små barn 2026», kapittel 7)
- narcissistisk bruk av barnet til tilfredsstillelse av egne behov, for eksempel slik at barnet «blir bærer av en forelders uforsonlighet» (Bufdirs brosjyre Samværsvegring pkt 6)
Etter vårt syn er alt dette problemer som i høy grad er til stede i dagens praksis. FOSAPs konferanse kan vi dessverre ikke se som annen enn et bidrag til at dette vil bli verre, istedenfor at slike skjevheter rettes opp.
Som bakteppe for å forstå hvorfor dette er reelle problemer, vil vi vise til – hvilket naturligvis er godt kjent for departementet – at Mannsforum mener at dagens barnelovgivning er meget uheldig ved at den skaper så store insentiver for hver av foreldrene til å kjempe for bostedsmyndigheten, isteden for å belønne samarbeid basert på foreldrenes like rettigheter.
Og samtidig som loven legges opp til at det etter samlivsbruddet blir en «A-forelder» og en «B-forelder», gir lovgivningen dårlig rettsbeskyttelse av samværsretten, da brudd på samværsretten i praksis i svært liten grad medfører sanksjoner. Det være seg sanksjoner i form av tvangsmulkt, overføring av omsorgen til den andre forelder eller straff. Derimot kan samværssabotasje gi omsorgsforelder en økonomisk fordel, i form av rett til høyere barnebidrag. Den vedtatte, men ikke ikraftsatte barnelov gjør litt, men ikke mye, for å rette opp dette.
Med dette bakteppet er det ikke til å undres over at falske eller sterkt oppblåste anklager om vold benyttes i stor grad som virkemiddel i foreldretvister.
Vi viser til noe relevant statistikk, som departementet selvsagt kjenner godt til:
- KRIPOS-rapporten Alvorlig vold mot små barn 2026 avdekker at det var tilnærmet like mange menn som kvinner blant de anmeldte voldsutøvere (kap 8).
- https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/vold-mot-barn/vold-fra-foreldre/ Her gjengis tall fra NOVAs undersøkelser av vold mot barn fra foreldre. Tallene viser en markert økning siden 2007 i grov fysisk vold utøvd mot barn av mor/stemor (andelen var i 2023 5%) og en mindre økning i vold utøvd av far/stefar (andelen var i 2023 4 %). Når det gjelder mildere fysisk vold, har andelen totalt sett gått noe ned, men også her ligger andelen som rapporterer vold fra mor/stemor høyere enn andelen som rapportere vold fra far/stefar. Når det gjelder psykisk vold, har andelen gått litt opp fra 2015 til 2023. Også her rapporteres det at det er flere som har blitt utsatt for dette fra mor/stemor enn fra far/stefar.
Vi vil benytte anledningen til å gi uttrykk for at vi savner bedre statistikk og økt faglig og politisk oppmerksomhet om de former for psykisk vold som er nevnt ovenfor.
Vi reiser avslutningsvis spørsmålet om BFD vil følge med på FOSAPs kompetanseutivkling og faglige oppdateringsarbeid fremover, med sikte på at deres medlemmer fyller sin viktige rolle i retts- og forvaltningssystemet på en måte som ikke preges av usaklig kjønnsbias.
Med hilsen
Øivind Østberg
styreleder i MannsForum
Kilder angitt i MannsForums brev
- FOSAP – fagkonferanse for sakkyndige psykologer, 13. oktober 2026
- FOSAP – foreningens hjemmeside (omtalt i brevet)
- Kripos – Alvorlig vold mot små barn 2026 (kapittel 7 og 8)
- Bufdir – Vold mot barn fra foreldre (NOVA/UngVold 2007–2023)
- Bufetat – Samværsvegring (hefte, punkt 6 omtalt i brevet)