Professor emeritus Eivind Meland etterlyser norske langtidsstudier av foreldre som ufrivillig mister kontakten med egne barn. Selvmordsforsker Fredrik A. Walby mener problemstillingen kan være viktig å studere, men understreker at dagens registerdata ikke kan gi gode svar på spørsmålet.
Hvor stor betydning har det for psykisk helse og selvmordsrisiko dersom en forelder ikke bare opplever et samlivsbrudd, men også helt eller delvis mister kontakten med egne barn?
Eivind Meland, professor emeritus ved Universitetet i Bergen, mener dagens forskning ikke gir gode nok svar.
Han etterlyser studier som følger mennesker over tid og undersøker hva som skjer både før og etter et eventuelt kontaktbrudd.
– Vi mangler longitudinelle studier som kartlegger sykelighet, spesielt depressivitet, tidspunkt for samlivsbruddet og tidspunkt for tap av kontakt med egne barn, sier Meland.
Må følge flere forhold samtidig
Meland mener forskningen bør undersøke flere utfall.
– Man bør se på psykisk sykelighet, selvmordstanker, selvmordsatferd og gjennomførte selvmord.
En slik studie må samtidig ta høyde for andre faktorer som kan påvirke både familiesituasjonen og den psykiske helsen.
Tidligere psykisk helse er særlig viktig. Det samme gjelder blant annet rus, vold, økonomiske problemer og konfliktnivå.
Slike forhold kan være til stede allerede før et samlivsbrudd og dermed påvirke både det som skjer med foreldrekontakten og senere psykisk helse.
– Det må belyses i hvilken grad depresjon og suicidalitet er fenomener som finnes før samlivsbruddet, sier Meland.
– Norge har svært gode muligheter
Meland mener Norge har spesielt gode forutsetninger for longitudinell forskning.
– Norge er et av landene i verden med absolutt beste muligheter for epidemiologiske langtidsoppfølgingsstudier når vi kombinerer forskjellige datakilder.
Han er selv førsteforfatter på en studie publisert i BMJ Public Health i år, basert på data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag, HUNT.
Studien fulgte deltakere over en periode på opptil 35 år og undersøkte sammenhenger mellom skilsmisse eller samlivsbrudd, tap av ektefelle og senere dødelighet.
Studien undersøkte total dødelighet. Den undersøkte ikke særskilt selvmord eller tap av kontakt mellom foreldre og barn.
Meland mener likevel norske langtidsdata viser hvilke muligheter som finnes for å undersøke hvordan ulike livshendelser henger sammen med helse over tid.
Han mener Folkehelseinstituttet og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) bør bidra til at problemstillingen undersøkes nærmere.
Walby: Registrene gir bare grove data
Fredrik A. Walby er psykologspesialist og forsker ved NSSF. Han understreker at han uttaler seg på egne vegne.
Walby mener det er betydelige begrensninger ved registerdataene som finnes i nasjonale registre i dag.
Han peker blant annet på at enkelte nasjonale registre kan inneholde informasjon om skilsmisse, mens samlivsbrudd mellom personer som ikke er gift, ikke fanges opp på samme måte.
Dermed mangler man allerede en del av samlivsbruddene dersom forskningen utelukkende bygger på slike data.
– Det er grove data. Det blir i praksis samlivsbrudd eller ikke samlivsbrudd, men uten informasjon om omstendighetene rundt, sier Walby.
Han mener derfor at tradisjonell registerforskning basert på nasjonale registre alene ikke kan besvare spørsmålet MannsForum har reist om ufrivillig tap av kontakt med egne barn.
– Den typen registerforskning kan ikke besvare de spørsmålene MannsForum er ute etter. Da må man gjøre andre typer undersøkelser. Selvmord er en sjelden hendelse, og det er derfor ofte behov for store utvalg. Det gjør at flere ulike regionale helseundersøkelser ikke nødvendigvis er egnet.
– Kan absolutt være viktig å studere
Walby avviser samtidig ikke problemstillingen.
– Det kan absolutt være meningsfullt og viktig å studere ufrivillig kontaktbrudd, men da må man bruke metoder hvor man samler inn data nettopp om det.
Det innebærer at forskningen må registrere selve kontakten mellom foreldre og barn, ikke bare om det har skjedd et samlivsbrudd.
Dermed er det også begrenset hvor mye eksisterende registre kan brukes til å teste hypotesen om at ufrivillig tap av foreldrekontakt representerer en selvstendig belastning.
Fanger opp noe – men ikke kontaktbrudd godt nok
Walby leder det nasjonale kartleggingssystemet for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Der registreres blant annet belastende livshendelser.
– Vi fanger opp noe rundt samlivsbrudd i kartleggingssystemet. Men igjen er det grove data, og vi kan ikke si at vi har god belysning av tap av kontakt med egne barn, sier Walby.
Kartleggingen har mulighet for å spesifisere belastende livshendelser, for eksempel som samlivskonflikt eller samlivsbrudd.
Walby peker samtidig på en viktig begrensning:
Opplysningene bygger på det helsepersonell har rapportert etter dødsfallet. Det er ikke en systematisk undersøkelse av hvordan den avdøde selv opplevde familiesituasjonen eller kontakten med barna.
– Man må ta høyde for at det er ganske grov oppløsning i mange av disse dataene, sier han.
Meland: Eksisterende data kan utnyttes bedre
Meland er enig med Walby i at det trengs egne oppfølgingsstudier, men mener samtidig at eksisterende datakilder ikke utnyttes fullt ut.
– For eksempel er det data fra NAV/Helfo om bidragsplikt blant tidligere gifte og samboende med barn under 16 år som viser hvor omfattende samvær en forelder har med egne barn, sier Meland.
Han mener slike opplysninger kan være relevante dersom man vil undersøke sammenhenger mellom foreldrekontakt og psykisk helse over tid.
– Ellers er jeg enig med Walby i at det trengs spesifikke oppfølgingsstudier som tar inn nødvendige data for å belyse spørsmålet.
Meland viser også til at PASG Norge har spilt inn problemstillingen i forbindelse med høringen knyttet til handlingsplanen om selvmord. Han mener PASG Norge og andre organisasjoner som arbeider spesifikt med helseproblemer hos begge kjønn, burde vært invitert inn som høringsinstanser.
Dermed er Meland og Walby enige om at dagens kunnskapsgrunnlag ikke gir gode nok svar, men de legger noe ulik vekt på hvilke datakilder som allerede kan utnyttes. Walby peker på begrensningene i eksisterende registre, mens Meland mener relevante opplysninger allerede finnes og kan brukes bedre, samtidig som det trengs egne studier som følger foreldrekontakt og psykisk helse over tid.