39 mennesker mistet livet i brann i Norge i 2025. Fire flere enn året før.
– Det er lett å lese tallet og gå videre, sier Ari Soilammi, administrerende direktør i Brannvernforeningen. – Men ser vi nærmere på hvem som dør, blir bildet tydelig: Det er menn.
Ofte middelaldrende eller eldre. Ofte alene. Ifølge Soilammi er dette ikke tilfeldig, men et tydelig mønster.
De fleste dør alene
Over åtte av ti dødsbranner skjer i egen bolig, påpeker Soilammi. I ni av ti tilfeller omkommer én person. Det betyr at ingen andre er der. Ingen som kjenner røyklukten. Ingen som våkner. Ingen som ringer 110.
Menn bor oftere alene enn kvinner i eldre år, forklarer han. De har i snitt mindre sosial kontakt og får sjeldnere besøk. Når noe går galt, er det ingen der.
Det er ennå ikke publisert detaljerte tall for 2025 over hvor mange av de omkomne som bodde alene. Tidligere analyser viser imidlertid at personer som bor alene er klart overrepresentert i dødsbranner, og at flertallet var alene da brannen startet.
– Vi vet også fra historiske tall at eldre er klart overrepresentert, sier Soilammi. Risikoen for å omkomme i brann øker markant med alderen. Når menn både oftere bor alene og i større grad tilhører aldersgruppene med høyest risiko, tegner det et tydelig bilde.
Hvis vi mener alvor med forebygging, må vi tørre å se hvem dette faktisk gjelder, understreker han.
Egenansvar har en bakside
Brannsikkerhet i private hjem er i stor grad et spørsmål om egenansvar, sier Soilammi. Den enkelte skal selv sørge for røykvarsler, slokkeutstyr og trygg bruk av elektriske apparater. Men, legger han til, egenansvar fungerer best for dem som har overskudd, nettverk og orden i livet.
– Hva med mannen som sliter med helsa? Han som drikker for mye? Han som knapt har folk innom døra? Det er ikke sikkert han prioriterer å teste røykvarsleren.
Rus og helseutfordringer er gjennomgående risikofaktorer i dødsbranner, forklarer han. Det er derfor sannsynlig at dette også gjelder flere av sakene i 2025, selv om omfanget må kartlegges og dokumenteres nærmere før man kan slå det fast med sikkerhet.
Tall fra perioden 2015–2020 viser at 33,7 prosent av alle som omkom i brann mottok hjemmetjenester. Blant dem over 67 år var over halvparten mottakere av kommunale tjenester. Ifølge Soilammi betyr det at en betydelig andel av dem som omkommer allerede er kjent for det offentlige.
I tillegg kommer menn med rusproblemer, psykiske helseutfordringer eller sosial isolasjon som ikke nødvendigvis er fanget opp av kommunenes systemer.
– Spørsmålet er ikke bare hvor mange som mottok tjenester, sier han, – men om brannrisiko inngår systematisk i oppfølgingen av menn med kjente risikofaktorer.
Dette handler ikke om å skylde på enkeltpersoner, presiserer Soilammi. Det handler om å erkjenne at noen grupper er mer utsatt enn andre.
Nullvisjonen gjelder også menn
Stortinget har vedtatt at ingen skal omkomme i brann. Det er en sterk og riktig ambisjon, sier Soilammi.
– Men da må vi tørre å si det rett ut: Nullvisjonen vil ikke nås uten at vi treffer menn bedre. Eldre menn. Aleneboende menn. Menn med helse- og rusutfordringer. Menn som ikke ber om hjelp.
Brann kan ramme alle, men den rammer ikke likt, understreker han.
39 døde i 2025.
– Spørsmålet er ikke om vi vet nok. Spørsmålet er om vi er villige til å gjøre noe med det – før tallene for 2026 legges fram.