Mange menn går lenge med tunge dager uten helt å forstå hvor dårlig de har det. Først når det nesten blir uutholdelig, ber de om hjelp.
Ifølge Jon Fabritius, fagsjef i Mental Helse, handler dette ikke bare om skam eller viljestyrke. Det handler også om manglende språk for egne følelser og om livssituasjoner som oppleves som fastlåste.
– Vi har lært oss at menn ikke gråter. Det betyr også at man ikke sutrer eller sier ifra at man har det vondt. Man biter tennene sammen, sier Fabritius.
Oppdager det ikke
Mange menn kan ha det betydelig dårligere enn de selv forstår, ifølge Fabritius. De kjenner at dagene er tunge, at noe skurrer, men klarer ikke alltid å identifisere hva som faktisk skjer.
– Jeg tror mange menn kan ha det mye dårligere enn de selv oppfatter. De kjenner at dagene er tunge og at de sliter, men de er ikke nødvendigvis der at de registrerer at de faktisk er deprimerte.
Å gjenkjenne egne følelser krever mer enn bare å kjenne ubehag. Fabritius forklarer at mange menn mangler erfaring med å stoppe opp og reflektere over det de kjenner.
– Det tar litt tankevirksomhet å registrere hvilke følelser man sitter med. Hvis man bare kjenner at man har vondt i magen, er sliten eller i dårlig form, sier det egentlig veldig lite. Da blir det bare sånn at alt er mørkt og trist, uten at man får tak i hva det faktisk handler om.
Uten språk
Når følelsene ikke blir satt ord på, kan de vokse seg store og uoversiktlige. Fabritius mener dette gjør det vanskelig både å forstå seg selv og å be om hjelp.
– Først når man begynner å sette ord på det og definere det litt, kan man plutselig se at dette handler om noe konkret. Når du får definert hva dette faktisk er, blir det også mulig å håndtere det og gjøre noe med det.
Han mener mange menn går gjennom perioder i livet som kunne vært definert som depresjon, uten at de selv er klar over det.
– Jeg tror ganske mange menn ville landet på i hvert fall moderat depresjon flere ganger i livet, uten å tenke over det. Går man gjennom kriteriene i diagnosemanualene, ville mange slått ut.
Mangelen på språk gjør at mange aldri kommer dit at de fullt ut forstår hva som skjer med dem.
Fastlåst liv
En viktig grunn til at mange menn ikke tar grep tidligere, er opplevelsen av å være låst i egen livssituasjon. Fabritius peker på at både jobb, forhold og økonomi kan oppleves som lite mulig å endre.
– Mange opplever at det er mye i livet de ikke kan gjøre noe med. Jobben er den den er, forholdet er det det er, og økonomien er bundet opp.
Selv om det ofte finnes handlingsrom, kan alternativene oppleves som for store og skremmende.
– Det blir litt sånn at man vet hva man har, men ikke hva man får. Å bytte jobb eller gjøre store endringer kan føles mye skumlere enn å holde ut, og derfor holder mange ut ganske mye.
Sårbare faser
Noen livssituasjoner peker seg ut som særlig krevende for menn. Brudd er én av dem.
– Brudd er veldig sårbart for mange menn, spesielt hvis de ikke har noe sted å ta følelsene ut. Sykdom også.
I tillegg mener Fabritius at økonomi og arbeid spiller en sentral rolle for mange menn, både praktisk og identitetsmessig.
– Menn har fortsatt mye identitet knyttet til jobb og det å være forsørger. Selv om Norge er ganske likestilt på mange områder, lever de tradisjonelle forventningene videre. Hvis vi ikke fikser det praktiske, kan det føles som om vi ikke fikser livet.
Færre verktøy
Samtidig lever vi i en tid med stort fokus på psykisk helse, uten at alle har fått med seg hvordan man faktisk skal jobbe med det i praksis.
– Det snakkes mye om at vi skal dele og snakke om psykisk helse, men ikke nødvendigvis om hvordan vi gjør det.
Fabritius mener kvinner ofte har mer erfaring med dette.
– Kvinner har ofte mer trening i å snakke sammen om følelser. Mange menn har ikke den erfaringen, og står dermed uten verktøy når noe blir vanskelig.
Resultatet kan bli et ubehag som er vanskelig å forklare, både for en selv og for andre.
Vil bli forstått
Når Fabritius blir spurt om hva menn savner mest, peker han på behovet for forståelse.
– Jeg tror mange egentlig ønsker å bli forstått. Det er den klassiske følelsen av at ingen helt skjønner hva som foregår.
Men uten språk blir det vanskelig å bli møtt på en god måte.
– Når man begynner å sette ord på det som skjer, blir det lettere både å forstå seg selv og å bli forstått av andre.
– Skumlere å la være
Til menn som kjenner at de sliter, men ikke tør å snakke om det, har Fabritius et klart budskap.
– Det er mye skumlere å la være enn å snakke om det. Selv om det kjennes både flaut, rart og vanskelig, er kostnaden ved å ikke gjøre noe ofte mye høyere. Klarer man å se litt fremover, skjønner man at det må tas grep, og da hjelper det å snakke med noen.