– De trenger ofte krisesenteret som et pusterom. For å få fred og nødvendig avstand fra psykisk vold, sier faglig leder Tove Hægg Versland ved Sørlandet krisesenter.
Hvor mange menn som fysisk «sjekker inn» på botilbudet hos krisesenter, varier ganske mye fra år til år.
– I starten hadde vi mange som kom med en gang tilbudet var nytt. I fjor hadde vi en dramatisk nedgang. Til nå i år har vi hatt like mange som i fjor til sammen, forteller Hægg Versland om 2020.
Interkommunalt tilbud
Hvert år benytter et sted mellom fem og ti menn seg av botilbudet på Stiftelsen Sørlandet krisesenter. I 2010 ble lovpålagt for kommunene å ha et tilbud også til menn. Krisesenteret har derfor hatt et tilbud til den mannlige delen av befolkningen siden 2011. Nå drifter stiftelsen et tilbud for 17 forskjellige sørlandskommuner.
– Vi har et litt lite grunnlag å uttale oss på når det gjelder menn. Men tilbudet er likevel veldig viktig for de mennene som trenger det, påpeker Hægg Versland og legger til:
– Mange flere menn benytter seg av tilbudet om rådgiving per telefon enn selve botilbudet. Tilbudet til menn ble godt markedsført i det loven om krisesentertilbud også innførte et tilbud for menn. I dag vet mange at det finnes. Men selve innholdet opplever vi stadig at vi må ut og informere om, forteller Hægg Versland.
Sørlandet krisesenter har egen hjemmeside på nett og side på FaceBook. De har et rådgivningstilbud og et botilbud som er gratis.
Det er relativt få menn i forhold til kvinner på krisesenter. Hægg Versland tror det kommer av forventinger fra samfunnet. Om å skulle «ta ting som en mann»:
– Ofte kan de være stolte i seg selv. Det er en terskel for dem å komme på krisesenteret. Det er skambelagt og de er redd for konsekvenser. Fra voldsutøveren og reaksjoner fra andre på utsiden. Ofte har de også bekymringer rund det om de kommer til å bli trodd, forteller Hægg Versland.
Mye likt, men noe forskjellig
Bakgrunnen ofte er litt annerledes for menn enn for kvinner som oppsøker krisesenter.
– Mange kvinner på krisesenter er utsatt for fysisk vold, frykter for livet og flykter fra alvorlig helseskade. Mennene som kommer er oftere utsatt for psykisk vold. De er gjerne ikke der at de frykter for livet og må flykte fra fysisk vold. De vet at de er fysisk sterkere enn en kvinnelig voldsutøver. Det eliminerer likevel ikke faren for mennenes del. Men på et vis kan årsaken til at de oppsøker krisesenteret være litt mer generell. En del av dem kan ha opplevd æresrelatert vold. Med trusler fra storfamilien som de har opplevd over tid, forteller den faglige lederen.
Mennene som tar kontakt med krisesenteret, bærer ofte på mange uavklarte spørsmål.
– De som kommer hit, kan være medavhengige og bekymre seg for om kona vil klare seg uten dem. De har ofte en redsel for det ukjente. For hvordan det skal gå med barna. Og for hvordan familien vil reagere på at de får hjelp på et krisesenter.
Årsakene er forskjellig for menn og kvinner som oppsøker krisesentre. Likevel er det en ting som er helt likt både for de mannlige og kvinnelige brukerne av tilbudet:
– Mekanismene de har vært og er utsatt for fra voldsutøveren, er forbausende like. Uansett hva slags kjønn voldsutøveren har, avslutter Hægg Versland.
Fakta om menn og krisesenter
- 147 menn bodde på et krisesenter i 2019. Til sammen hadde de 185 opphold. Noen kom med andre ord tilbake flere ganger.
- 91 av mennene hadde innvandrerbakgrunn. Det tilsvarer 63 prosent av mennene.
- Antallet menn som i botilbud på krisesenter har vært stabilt de siste årene.
- 18 prosent av mennene hadde med seg barn.
- 66 prosent av de mannlige beboerne var utsatt for en kvinnelig voldsutøver.
- Menn overnattet totalt 5 265 døgn på krisesentre i 2019.
- Et gjennomsnittlig opphold varte i 28 døgn. Det er samme gjennomsnittslengde som for kvinner.
- Årsakene hos mennene på krisesenter i 2019 var flere. Psykisk vold (80 prosent), trusler (59 prosent), og/eller fysisk vold (68 prosent).