MGTOW – Menn som har gitt opp kvinner

Menn gir, og kvinner tar. For Men Going Their Own Way vil menn alltid være taperne i forholdet. I protest mot en kultur de mener er ødelagt av feminismen, unngår de aktivt romantiske forhold med kvinner. De går mig-tow.

Første gang publisert i Fri tanke

Menn som har gitt opp kvinner

Han er lei av å bli avvist. Lei av å bli utnyttet. Han ser på kvinner som en byrde, og jakten på dem som umulig i en kynisk og overfladisk kultur. Han har fått nok. De andre kan peke og le, han bryr seg ikke.

De kan si at han ikke får det til, at han ikke mestrer kunsten å dra damer, men han vet bedre. Han vet at det er de som fortsatt jakter på den rette som til slutt blir lurt. Han har meldt seg ut og kan fokusere på seg og sitt. Han har gått mig-tow.

Men Going Their Own Way (MGTOW) er et sosialt fellesskap av heterofile menn som har funnet sammen på Internett. De unngår aktivt romantiske forhold med kvinner i protest mot en kultur de mener er ødelagt av feminismen. Dette er en form for maskulin isolasjonisme, der menn kan sikre sin maskulinitet og mannsrolle ved å avstå fra kjønnslig omgang.

Når en mann går mig-tow, mister kvinner sin makt over ham og han blir herre over sitt eget liv, økonomi og personlige utvikling. Individuelle prestasjoner, egen suverenitet og uavhengighet fra kvinner er kanskje selve nøkkelordene som danner grunnlaget for retorikken og salgspitchen i miljøet.

Den frie, selvstendige mannen

Bare på diskusjonsforumet Reddit, abonnerer omlag 38.000 lesere på siden dedikert MGTOW. Frihet fra kulturelle og institusjonelle normer og sosiale forpliktelser ser ut til å være definisjonen på lykke, og denne lykken gir grobunn for uante mengder fritid og selvstendighet. En av «redditørene» formulerer det slik:

«Yeh man, freedom is amazing. Don’t forget that it’s a big world we live in. The more creative you are, the more amazing things you can find and do in your free time.

Married men are literally slaves. Literally.».

I ren Sex and the City-ånd hyller MGTOW den selvstendige mannen, som vet å nyte alt livet har å by på. Akkurat som damene i den populære TV-serien, som tar eierskap over egen seksualitet og økonomi og nekter å la samfunnets forventninger om ekteskap og morsrollen legge bånd på hvordan de velger å leve livene sine, forbeholder MGTOW retten til å prioritere seg selv.

Men i stedet for cocktails med vennegjengen på de hotteste nye utestedene i byen, dreier denne friheten seg ofte om friheten til å gjøre absolutt ingenting:

«No joke, some days off outside of the gym, I don’t do shit. And it feels great. Unlike these men running errands, cutting this or cleaning that, having a list of “Honey-Do’s», skriver en av dem.

Ikke noe «ja kjære»

Uten ekteskapets plikter og forventinger, er frasen «ja, kjære» borte fra en MGTOWs vokabular, og de eneste forventningene han trenger å innfri er sine egne. For andre gir denne friheten mulighet til å dyrke interesser og realisere sitt eget potensiale, og selv kunne høsten fruktene av disse prestasjonene:

«I have my own business and what I do gives me so much happiness and satisfaction. I can do it 70 hours a week without getting bored or overly tired! I love my ‘job’ and it pays very decent too. Especially if you’re an MGTOW and don’t spent your money on women…»

De fleste som har sett Sex and the City har sett at til tross for at de fire venninnene fremstår som sterke, selvsikre og uavhengige kvinner, som ikke lar seg definere av menns vurderinger av dem, bruker de likevel store deler av tiden sin på å jakte på menn. Dette paradokset finner vi også igjen i MGTOW-sfæren.

Ved første øyekast kan dette fellesskapet se ut som en arena for utvikling av positive former for maskulin identitet. I virkeligheten er denne identiteten litt mer problematisk.

Barn av mannsbevegelsen

MGTOW springer ut av den moderne mennsrettsbevegelsen, som igjen har røtter tilbake til 1970-tallets mannsfrigjøringskamp. I lys av kvinnekampen, så enkelte menn en mulighet til å også sette fokus på mannsrollen. Disse mennene kjempet for en mykere mannsidentitet, og mannsbevegelsens mest sentrale kampsak var fedres rettigheter.

Den amerikanske sosiologen Michael Messner påpeker at samtidig som de anerkjente at menn var den gruppen i samfunnet som satt på den institusjonelle makten, argumenterte de for at det trange, tradisjonelle kjønnsrollesystemet virket undertrykkende for både kvinner og menn.

Likevel ble dette stående som et marginalt kapittel i skyggen av kvinnebevegelsen, og allerede mot slutten av 70-tallet ble bevegelsen splittet i to separate fløyer; de som sympatiserte med feminismen på den ene siden, og den mer anti-feministiske mannsrettsbevegelsen på den andre.

Internett og sosiale medier danner grobunn for nye former for organisering og fellesskap. Filosofen Chirsta Hodap mener mannsbevegelsen tok steget inn i en ny bølge som følger av oppstarten av nettstedet A Voice for Men i 2009.

Dette er den mye omtalte manosphere, eller mannosfæren; et løst nettverk av blogger, nettsider og diskusjonsforum dedikert til maskulinitet, mannssak, kjønnsroller og feminisme. Betegnelsen blir brukt til å beskrive alt fra progressive grupper som kjemper for blant annet fars rettigheter etter samlivsbrudd og menn som ofre for partnervold, til mer reaksjonære stemmer som ser på feminismen som en undertrykkende ideologi som gjennomsyrer statlige organer.

Kvinnefiendtlighet

Retorikken til enkelte av disse gruppene er derfor ofte preget av kvinnefiendtlige holdninger, der blant annet voldtekt bagatelliseres og det oppfordres til voldsaksjoner. Når massemediene vier mannsbevegelsen oppmerksomhet, er det ofte disse stemmene som er de tydeligste, nettopp fordi ytringene er så aggressive.

Fenomenet er av flere blitt tolket som en motreaksjon på feminismen, der en rekke menn føler seg marginaliserte i et samfunn de anser som kvinnedominert. Dette genererer igjen et tabloid og sensasjonelt nyhetsstoff.

I mai 2014 tok Elliot Rodger livet av seks mennesker i studentbyen Isla Vista i Santa Barbara, California. Motivet skal ha vært hans frustrasjon over en tilværelse i ufrivillig sølibat, og et ønske om å straffe kvinner for å ha avvist ham seksuelt. Med titler som «Inside the ‘manosphere’ that inspired Santa Barbara shooter Elliot Rodger», omtalte flere aviser den 22 år-gamle Rodgers tilknytning til denne internettbaserte mannskulturen og frustrasjonen og sinnet rettet mot kvinner.

Til tross for at flere av MGTOWs medlemmer hevder at de ikke er anti-feminister, er det tydelig at de fleste av tilhengerne har valgt ut kvinner og feminismen som fienden.

Bevegelsen tar nemlig sikte på å overbevise menn om at romantiske forhold med kvinner er direkte skadelig for dem: Den vestlige verden er dominert av et såkalt gynosentrisk, eller kvinnesentrert system, det er et samfunn som favoriserer kvinner, mens menn blir tatt for gitt. Dette kommer til syne i blant annet hvordan skolesystemet er skreddersydd for jenter, eller hvordan rettssystemet fungerer til kvinners fordel.

Kvinner kan også tillate seg å bli gravide med hensikt og fange menn i et system av skyhøye barnebidrag eller komme med falske voldtektsanklager.

Fra Jesus til Leonardo DiCaprio

Ifølge den irske journalisten Angela Nagle – som i boken Kill All Normies undersøker framveksten av jungelen av ulike subkulturer som har funnet sammen på Internett, og hvordan en internettbasert kulturkrig har bidratt til å forme et politisk landskap – ble MGTOW først kjent etter at alt-right-stjernen Milo Yiannopoulos i desember 2014 publiserte en artikkel om ’the Sexodus’ på det høyrevridde politiske nettstedet Breitbart.

I artikkelen skildrer han menns flukt fra kvinner, romantiske forhold og ekteskap, og forsøker å vise hvordan dette er en direkte konsekvens av et feministisk samfunn.

Opphavet til MGTOW er uklart. Miljøet kan knyttes til mannsbevegelsen som helhet, men det er også et forsøk på å distansere seg fra en kvinnefokusert diskurs. De mener derfor at de skiller seg fra den antifeministiske mannsbevegelsen og andre mannsaktivister, da de vil sette mannen og mannens behov i sentrum, helt uavhengig av kvinnen og kampen om å finne en make.

Ifølge nettstedet MGTOW.com, kan bevegelsens grunnpilarer spores helt tilbake til Jesu liv. Nettstedet inneholder sitater fra store vitenskapsmenn, tenkere og komponister, som alle har det til felles at de var ugifte.

Forbilder

Listen over menn som har ’gått sin egen vei’, inkluderer Galileo Galilei, Isaac Newton, Ludwig van Beethoven, Friedrich Nietzsche, Leonardo da Vinci og Leonardo DiCaprio (sistnevnte etterfulgt av et spørsmålstegn).

Historiske, livsforandrende innovasjoner som flymaskinen, elektrisitet, radioen, datamaskinen og annen teknologi som i dag er en ubestridelig del av hverdagen vår, ville aldri sett dagens lys uten menn som turte å ta store risikoer og ikke lot seg tynge av byrden av ekteskapet.

En av MGTOWs fremste forbilder er den kroatisk-amerikanske fysikeren og ingeniøren, Nicola Tesla. Tesla giftet seg aldri, og levde et liv i sølibat. Denne livsstilen skal ha vært Teslas eget ønske, ettersom han angivelig var en ettertraktet ungkar. Ifølge ryktene manglet det ikke på oppmerksomhet fra kvinner som slåss om hengivenheten til den berømte oppfinneren.

Selv mente Tesla at sex ville sløre til intellektet og være til hindring for det vitenskapelige arbeidet. Han skal ha uttalt at «jeg tror ikke man kan nevne mange store oppfinnelser som har kommet fra gifte menn». Sitatet finnes gjengitt på MGTOW.com, i kontrast til ordtaket om at bak enhver stor mann står en kvinne.

Den røde pillen

Det hele starter med at medlemmene svelger den røde pillen og innser hvordan kvinner generelt opptrer undertrykkende på bekostning av menn. Den røde pillen er en referanse mannsbevegelsen har hentet fra den populære science-fiction-filmen The Matrix (1999), hvor Morpheus gir Neo valget mellom en blå og en rød pille.

For MGTOW representerer den blå pillen det konvensjonelle livet. Det er livet på jakt etter en partner, eller sammen med en partner, barn og jobb. Det er et liv preget av illusjoner og livsløgn, der mannen ikke ser at han blir brukt eller er en slave av forventninger. Uten frihet til å utfolde seg selv.

Den røde pillen representerer derimot det øyeblikket hvor mannen tar inn over seg den brutale, kvinnedominerte virkeligheten, og innser at menn er den marginaliserte gruppen i dagens samfunn. Slik Neo gjennomskuer strukturene som skjuler sannheten, ser mannen gjennom løgnen.

Den røde pillen er også et velbrukt symbol i den høyreorienterte motkulturen, som for eksempel Alt-right, som ifølge blant andre Angela Nagle gjerne overlapper mannosfæren.

Fire nivåer av MGTOW

Reisen mot en total uavhengig og frigjort mann består av fire trinn. Tilhengerne gir ofte uttrykk for hvilket stadium de befinner seg på og hvor lenge de har «vært mig-tow». Ifølge den populære YouTube-aktøren og MGTOW-stjernen Sandman, og hans introduksjonsvideo til bevegelsen, kan disse nivåene oppsummeres slik:

Nivå 1: Mannen er klar over at kvinner skor seg på «myndighetene, rettsvesenet og menns ønske om reproduksjon» som middel for å manipulere og utnytte dem. Likevel mener han at ekteskap og romantiske forhold er verdt risikoen dette innebærer. Han jakter fortsatt på drømmen om den rette, til tross for at han er innforstått med den høye skilsmissestatistikken og risikoen for farskapssvindel. Mannen befinner seg i balansegangen mellom den rød og den blå pillen – klassifisert som den lilla pillen.

Nivå 2: Her velger han å avstå fra langvarige, faste forhold. Han inngår kun i kortvarige relasjoner med kvinner som ikke involverer noen form for forpliktelser.

Nivå 3: På dette nivået tar han også avstand fra kortvarige romanser og one-night-stands. Han er ikke lenger interessert i tilfeldig dating, og begrenser kontakten med kvinner til det minimale.

Nivå 4: Mannen begrenser nå samhandlingen med samfunnet og staten som helhet i en protest mot den gjennomtrengende feminismen. Her har han ikke bare hoppet av kjærlighetskarusellen, har også meldt seg ut av samfunnet generelt.

I de ulike forumene der MGTOW-tilhengere samles, diskuterer medlemmene one night-stands, masturbasjon og prostitusjon. Hva de mener er riktig for seg, er gjerne avhengig av hvilket nivå de befinner seg på.

Inspirert av dataspill

De trinnbaserte systemene kan minne om grader i frimurerlosjen, men er nok mest sannsynlig inspirert av data- og rollespill, og av et ønske om å kategorisere og konkretisere ting på et vis som ligner på naturvitenskapen. Man opphøyer sine perspektiv til å bli uttrykk for det naturlige.

På MGTOWs reddit-forum, uttrykker en av medlemmene det slik: «It’s rational to hate women as they exist today, because they are parasites that have been endowed with the power to destroy men.»

I slike ytterliggående utsagn, blir overlappet med de mer antifeministiske delene av mannosfæren tydelig. De vil kanskje ikke definere seg selv som kvinnefiendtlige, men noe kjærlighet til kvinnen og kvinnesaken er heller ikke på agendaen. Dette utsagnet gir uttrykk for noen som befinner seg på et høyt nivå av maskulin isolasjonisme, når kvinnen ikke lenger er nødvendig, hun kan avvises som en parasitt.

De ulike nivåene bidrar til å knytte medlemmene sammen i et fellesskap, i form av verdier og målsetninger. Det er et fellesskap som innebærer en læringskurve, og jo mer tid man investerer i MGTOWs logikk og filosofi, jo høyere vil man stige i systemet av åpenbaringer.

Denne trinnbaserte reisen fungerer også som en viktig identitetsmarkør. Inndelingen signaliserer en egen terminologi som hovedsakelig bare gir mening for MGTOW-tilhengere.

Kritikk av nivåtenkingen

Likevel er ikke alle enige i at et slikt system er like fruktbart. I en reddit-tråd hvor et av medlemmene gjør et forsøk på å videreutvikle Sandmans fire-trinns inndeling, gir en av leserne uttrykk for at han ikke anerkjenner systemet som noe annet enn et konstruert spill han ikke kan ta alvorlig:

«Are you talking about those silly MGTOW ‘levels’ that are more meme than anything else? Personally I think it’s a little silly. I mean, do what you want. If you want to go live in the woods or desert, hey, don’t let it stand in your way, but don’t do it because of some made up “leveling achievement” system. There’s no game to win.».

Andre stiller seg kritisk til logikken i systemet, og påpeker hvordan den standardiserte, rigide inndelingen ikke er direkte overførbar til menneskets komplekse natur:

«Meh, I don’t accept the ‘levels of MGTOW’ idea. Whoever started that didn’t account for the people like me who generally fall into 1 or more ‘levels.’ If I go strictly by the level system, I’m definitely a level 4 MGTOW. However, I still have sex occasionally with eastern/Latin women from other countries. I’m also bisexual so if I wanted to, I could cut my sexual relations~~~s sic with women as well.», skriver en av medlemmene på MGTOW.com.

I mannosfæren finnes det mange egenartede sjargonger og systemer av rangeringer. Det er blant annet dette som bidrar til å skape en distanse til det mellommenneskelige. Akkurat som i sjekkemiljøet, der såkalte pick up-artists (PUA) opphøyer sjekkekunst og det å forføre kvinner til en egen vitenskap, blir mellommenneskelige relasjoner redusert til mekaniske system. (For mer om PUA og sjekkeguruer, se Kristian Bjørkelos artikkel «Den store damejakta».)

En kult for ensomme menn?

Til tross for at MGTOW springer ut av den internettbaserte mannosfæren, betyr ikke dette at de ulike subkulturene hverken deler eller anerkjenner hverandres ideologiske utgangspunkt. På den kollektive bloggen Return of Kings (ROK), drevet av sjekkeguruen Daryush Valizadeh, bedre kjent som Roosh V, blir MGTOW beskrevet som «en kult for ensomme jomfruer»:

«As it exists now, MGTOW has become a lonely hearts’ club for the refuse of the male species. Not only are most Virgins Going Their Own Way personally repellent losers, their ‘philosophy’ is completely wrongheaded. Men Going Their Own Way will never appeal to anything more than the rejects of American society because it’s a philosophy that denies the fundamental nature of human beings», skriver artikkelforfatter Matt Forney, i en av flere kritiske innlegg hvor bevegelsen nærmest latterliggjøres.

De fordømmende holdningene gjemmer seg bak et tynt lag av biologisk og naturvitenskaplig språk. Noe som går igjen i hele mannosfæren, som gjerne reflekterer en respekt for naturvitenskapen, men ikke nødvendigvis en forståelse.

Kvinnens sanne natur

Ulike biologiske egenskaper blir også brukt av MGTOW som et forsøk på å forklare forskjeller i menn og kvinners psykologi og adferdsmønstre. Dette er en av MGTOWs fremste teorier, hvor kvinnens sanne natur avsløres:

«The primary victims of female nature ARE men. Women’s nature is procreation oriented, because it is their bodies that carry the wombs to gestate and deliver the next generation. It seeks to secure a stable inflow of resources while being incapacitated in the process of child-rearing. This makes men the resource-procurers, the primary targets of female nature.», skriver et Reddit-medlem.

MGTOW mener, med andre ord, at det er kvinner som har makten i samfunnet. De nekter å være en dette systemet og gi kvinnen denne makten ved å underkaste seg disse strukturene. Derfor responderer de slik på hetsen fra Return of Kings:

«The reason we exist is because, it is HIGH TIME men started helping each other out for a change instead of doing what ROK does – climbing over each other to get to the top. »

MGTOW anser seg kanskje som løsrevet fra de andre strømmingene i mannsbevegelsen, men denne diskursen demonstrerer at de likevel er del av den samme sfæren. Samspillet mellom de ulike subkulturene, viser at de på mange måter inngår i en egen deloffentlighet der de diskuterer ulike former for mannsidentitet, urett som rammer menn og hvordan menn best skal møte disse utfordringene.

Fellesskap og støtteapparat på nett

I likhet med andre forgreininger i mannosfæren, deles og diskuteres altså disse tematikkene på egne nettsider, Facebook-grupper, Reddit-forum og YouTube-kanaler. Populære YouTube-aktører er blant annet Sandman, MGTOW 101, Angry MGTOW, TrueGritProductions og MGTOW is Freedom. (Innehaveren av kanalen «MGTOW is Freedom» er i skrivende stund utestengt fra sin egen kanal etter brudd på YouTubes reglement. Kanalen har i overkant av 20.000 abonnenter.)

Aktørene bak innholdet opererer under pseudonym, noe som er gjennomgående for MGTOW-fellesskapet som helhet. Majoriteten av innholdsskaperne står heller ikke frem med eget ansikt i videoene de publiserer. Et karakteristisk trekk ved flere av YouTube-personlighetene, er at de også tar imot donasjoner i bytte mot innhold.

Sandman publiserer innhold for sine 94.000 abonnenter nærmest daglig, og fremstår som en av de mest populære kanalene. Seerne betaler ham for å lese og respondere på henvendelsene deres fra et MGTOW-perspektiv. Flere av tilhengerne har funnet veien inn i miljøet gjennom negative opplevelser med kvinner. En vanlig inngang er knyttet til økonomiske følger etter skilsmisse, samværssabotasje, utroskap eller gjentatte avvisninger.

I kommentarfeltet under Sandmans video med tittelen «Why is Sandman Here?», uttrykker flere sin takknemlighet overfor både ham og støtten de opplever i miljøet:

«… I truly appreciate these pieces of reality on here. I’ve been through the gamut of custody issues and the bias here in LA, Calif. Years of even my lawyers unethically going against me, when I already been told I’m a great father … I didn’t know so many men have tread similar paths. Some unfortunately have become casualties.» skriver en av lytterne i kommentarfeltet under videoen.

Terapeutisk sfære

En annen lytter skriver at:

«You need to be very proud of yourself. This channel is a monument to the spirit of man. Your honesty to yourself has become the wisdom you share with this community and it is much appreciated.»

Miljøet bærer preg av en slags terapeutisk sfære, et safe-space, hvor menn kan dele sine personlige historier anonymt, uten frykt for motreaksjoner og beskyldninger om misogyni. Flere av YouTube-kanalene forsøker å fremstå som intellektuelle beskrivelser av prosessen hvor menn blir utnyttet emosjonelt og finansielt gjennom blant annet rettssystemet.

Et uttrykk for reelle likestillingsproblemer?

Youtube-aktøren MGTOW is Freedom gir sine lyttere små glimt av sin egen historie. Han reagerer på at de amerikanske mainstream-mediene beskriver MGTOW som en radikal bevegelse.

Han forteller at han har også har latt seg lure av et system som er skapt for å overbevise menn om at de er nødt til å gifte seg, som en «moralsk forpliktelse, men også en plikt som amerikaner og menneske», til tross for viten om en angivelig voksende skilsmisserate.

«When a judge can sit there in his black robe and point down to the man, and say ‘you’re going to give up on your money’ … That’s how we get to a man living on 25% of his wages and she’s got 75%.», forteller han sine lyttere.

Tradisjonelle kjønnsroller

Majoriteten av MGTOW-tilhengerne bor i Nord-Amerika. Den nord-amerikanske kulturen og samfunnsstrukturen er gjerne preget av en snever og tradisjonell forståelse av ‘mann’ og ‘kvinne’, og konservativismen står fortsatt høyt i kurs enkelte steder i USA.

Til tross for at kvinner har større frihet enn før, er tradisjonelle kjønnsrollemønstre, der kvinner er mindre yrkesaktive enn sine ektemenn, fortsatt holdt høyt. Han jobber gjerne ekstra hardt, tar på seg flere vakter på jobben for at konen skal få mer tid hjemme sammen med barna, for at familien skal få reise på sommerferie, pusse opp huset eller få muligheten til å realisere drømmen om hytte på landet.

Rollen som brødvinner og familieforsørger er gjerne tilknyttet forestillinger om maskulinitet og mannlighet, men rollen som sjefen i huset kan ha sin pris. I familiekonstellasjoner der mannen er eneste forsørger, kan en skilsmisse være en dyr affære for mannen.

En skilsmisse handler ikke bare om hvem som skal ha hvilke møbler, men også om barnebidrag og hvor barna skal bo. Like ofte handler den også om utbetaling av underholdningsbidrag til den parten som gjennom ekteskapet har tjent minst. Dette kan bli en tung økonomisk byrde å bære, for en mann som skal re-etablere seg som ungkar.

Frigjøring og individualisme

I et samfunn der idealet om ekteskap og familie står sterkt, nærmest som et symbol på den amerikanske drømmen, gjør det gjerne ekstra sårt å bli forlatt – eller ikke valgt. Mannen skal være en jeger, han skal kurtisere og sjarmere. Han er subjektet, pådriveren, som det forventes skal ta det første steget.

Da er det kanskje lett å dra nytte av en gratis drink på byen eller et påspandert måltid? Dette oppleves som urettferdig, som et system der en mann blir utnyttet og står igjen som maktesløs.

Kvinnekampen og den seksuelle frigjøringen på 1970-tallet, har gitt flere kvinner økonomisk og sosial selvstendighet, og dermed friheten til å velge. Angela Nagle peker på at det finnes en dobbeltmoral hos mange reaksjonære mannsaktivister, som ønsker seg tilbake til en tid med mer konvensjonelle kjønnsroller, samtidig som de vil høste godene av den seksuelle frigjøringen.

Selv om ideen om ekteskapet står sterkt, står også individualisme høyt i kurs hos den amerikanske befolkningen. Individuell frihet, autonomi og selvstendighet er verdier som holdes høyt. Når denne individualismen møter tradisjonelle forestillinger om ekteskap og kjønnsrolleforventninger, er det kanskje lett å rette frustrasjonen mot et likestillingsarbeid enkelte menn føler har gått for langt.

MGTOW og Norge

Her hjemme i Norge finnes det nettbaserte diskusjonsfora, organisasjoner og offentlige debattanter som er opptatt av likestillingsutfordringer som rammer menn. I boken Samværssabotasje har forfatter Camilla Pettersen snakket med flere menn som kjemper om retten til å tilbringe tid med barna sine etter at samlivet har tatt slutt, og som beskriver et system som favoriserer mødre mens menn behandles som annenrangsforeldre.

Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at nesten hver fjerde norske mann ikke har barn i det han runder 45 år. Dette tallet har steget fra 14% til 23% mellom 1985 og 2012.

Det blir også advart om at gutter er skoletapere i dagens skolesystem, og en slik utvikling vil kanskje ikke bidra til å styrke sjansene deres på sjekkemarkedet når kvinner i stor grad tar høyere utdanning. Menn med lav inntekt og utdanning er de som har størst utfordringer med å etablere seg, og å finne en partner.

Samtidig øker andelen «flerkullsfedre», hvor enkelte menn resirkuleres og derfor har barn med flere kvinner. Det er vanlig at en trives best sammen med noen fra det samme sosiale lag, med noenlunde samme utdanningsnivå, og flere og flere menn føler seg etterlatt. Dette er altså en situasjon mange menn opplever som belastende, og som forfordeler menn.

For noen blir løsningen på dette å kutte ut hele maset om å omgås kvinner som legger enda flere krav på dem enn de allerede har. De som ikke blir mannsaktivister, kan velge en annen variant, en sti for menn på egenhånd.

MGTOW på norsk

Så langt har ikke dette ført til at særlig mange norske menn har valgt å følge i MGTOWs fotspor, men det finnes noen som sympatiserer med bevegelsen og som deltar i diskusjonsfora på nettet.

Sandman har ved et par anledninger publisert videoer basert på henvendelser fra norske menn, deriblant fra en 16 år-gammel gutt. På Reddits MGTOW-forum under tittelen «To all fellow Scandianavians! It’s time to unite», etterlyser en norsk bruker andre tilhengere fra Skandinavia med et ønske om å skape et fellesskap hvor MGTOWs filosofi kan deles og videreutvikles også her på hjemmebane:

«In the second most equal country in the world things are not good enough. It’s never gonna be enough, only when we men say it’s enough, it’s enough.

Scandinavian mgtows I call on you to join me in the fight for freedom, for slavery from both the state and our betraying women», skriver han.

Til tross for at det også er opprettet egne sider på Facebook for MGTOW-tilhengere fra Sverige og Danmark, har ikke disse mer enn knappe tre hundre følgere sammenlagt. Dette kan tyde på at fenomenet foreløpig ikke har fått særlig fotfeste i våre naboland.

Det kan være flere årsaker til dette, men de nordiske landene har en samfunnsstruktur som skiller seg fra den amerikanske på flere måter, også når det kommer til kjønn og familie.

Rovdyr og bytte

I sin frustrasjon over det de opplever som menn, velger MGTOWs tilhengere å isolere seg selv. De ser at de selv ikke strekker til i «konkurransen» om partner, eller føler seg utnyttet av de kvinnene de finner sammen med, eller de ser seg selv spilt ut på sidelinjen i oppgjøret ved samlivsbrudd. Samfunnet er imot dem, og tjener kun kvinnenes interesser.

I et system der feminister gjerne vil hevde at kvinnen blir stadig mer avhengig av mannen økonomisk, ser MGTOW den frigjorte kvinnen som et rovdyr, og mannen som hennes bytte. Det er de som er offeret. For kvinnen, for feminismen og for likestillingen. Enten de opplever seg som overflødige eller som byttedyr.

Løsningen er da altså å si at de ikke lenger vil leke på disse premissene, at dette er et spill de ikke lenger vil ta frivillig del i. De ønsker å vinne sin uavhengighet, og sin styrke – men risikerer heller å ekskludere seg selv i prosessen.