For et par år tilbake sendte BUFdir ut en veileder til sakkyndige og dommere om de skal være veldig skeptiske til påstander om foreldrefremmedgjøring (også kjent som foreldrefiendtlighetssyndrom, eller pariental alienation på engelsk) i forbindelse med en foreldertvist, eller som tidligere ble kalt: En barnefordelingssak som om det handlet om å fordele barn og barnets tid mellom foreldrene.
Det er viktig å undersøke grunnen når barnet nekter samvær med mor eller far
Men heldigvis skjer det noe. Det finnes nå et spisskompetanse miljø for samtaler med barn, som jobber iherdig med å få ut informasjon til alle familievernkontorer om hvordan det kan gjennomføres gode samtaler med barn, slik at de bakenforliggende forhold hos barnet blir avslørt. Det er ikke intensjonen å tvinge barn til samvær, men å få årsaken til samværsvegringen frem i lyset. I noen saker finnes det gode grunner til forelderfientligheten, mens det at barnet ikke vil til pappa eller mamma i andre situasjoner ikke har gode grunner og skyldes at det har funnet sted manipulasjon av barnet som ledd i barnefordelingssaken.
Å avsløre tegn på manipulasjon
Å foreta slike samtaler, krever mot, mot til å utfordre seg selv på at det som i første omgang synes opplagt, kanskje likevel ikke er så opplagt, og at man for å få oppklart det forhold må stille spørsmål som man egentlig allerede tror man har svaret på. Dette er opplagte emner for mekling ved barnefordeling. Målet ved slike samtaler er ikke å knekke en manipulator, men alene å finne ut av om barnet har ekte grunner til å nekte samvær eller det er tale om manipulasjon av barn.
Det er en grunn til at det er etablert et spisskomptansemiljø for samtaler med barn, og veldig bra å se at BUFdir også tar tak i det å samtale med barn som ikke ønsker samvær. Vi øyner en veg fram.