Når alarmen går, leder brigadeleder Robert Jansen innsatsen. Når trykket har vært høyt over tid, gjør han noe langt enklere: Han går ut.
Jobben i beredskap er todelt, forklarer Jansen. Når hendelser oppstår, jobber man hardt og intenst. Tempoet er høyt, og mye står på spill der og da. Samtidig består store deler av arbeidshverdagen av systematisk trening, øvelser og mentale forberedelser i laget for å være best mulig rustet.
Det er likevel ikke alltid selve innsatsen som er den tyngste belastningen.
– Belastningen er slik jeg ser det størst gjennom tredjeperson – spesielt pårørende som er rammet av en krise. Det kan være vanskelig å håndtere, sier Robert Jansen, brigadeleder i Follo Brannvesen.
Det er møtet med mennesker i sjokk og sorg som setter seg. Inntrykkene må bearbeides, enten gjennom kollegastøtte eller i uformelle samtaler med kollegaer man stoler på.
Aktiv avkobling
Men han har også et annet verktøy. Både gåturer, løping og overnatting i naturen er en bevisst del av hvordan han regulerer seg selv.
– Ja, både gå, løpe og overnatting i naturen bruker jeg aktivt til avkobling.
Det trenger ikke være komplisert. Noen ganger holder det å sitte stille.
– Å sitte ved et bål og bare se inn i flammene og kjenne den naturlige varmen fra flammene fungerer for meg.
Han beskriver det som en mental nullstilling. Likevel finnes dørstokkmila også for ham.
– Det skjer helt utrolig gode ting mentalt ved å gå ut. Men alle kan nok kjenne på dørstokkmila – det å faktisk ta seg tiden og orke å komme seg ut.
Erfaringen er likevel tydelig.
– Det er rart at man faktisk glemmer den veldig gode effekten og følelsen en tur ut i skogen har på kropp og sinn fra gang til gang.
Når presset øker
For Jansen handler det ikke om å velge mellom bevegelse og samtale. Han bruker begge deler. Men han ser et mønster:
– Det er i perioder jeg har opplevd størst «press» på jobben at jeg har hatt mine aller beste tur- og treningsperioder i livet. Det er jeg sikker på at henger sammen.
Når trykket øker, øker behovet for bevegelse. Kroppen får jobbe, og hodet får sortere.
Ikke stå alene
Likevel er han tydelig på hva som er viktigst.
– Jeg mener at det aller viktigste man gjør er å snakke med noen.
Å stå alene i stress og press kan forsterke opplevelsen og skape et irrasjonelt bilde av hvor stort det faktisk er, mener han. Spesielt i nye roller eller med lederansvar kan det oppleves ensomt.
– Er man i ny arbeidssituasjon og ikke er sikker på hvordan man skal håndtere dette, bør man teste litt forskjellig. Det kan oppleves ganske ensomt og krevende til tider, spesielt om man har lederansvar.
For Jansen henger egen ro tett sammen med ansvaret for andre.
– For min del har jeg det best med meg selv når jeg lykkes med å skape trygge og forutsigbare rammer for de jeg er leder for.
Ut døra
Historien hans handler ikke om ekstremt friluftsliv eller prestasjon. Den handler om vedlikehold.
Om å trene når presset er størst. Om å sitte ved et bål når hodet er fullt. Om å snakke med noen når det trengs. Og noen ganger begynner det med noe så enkelt som å komme seg over dørstokkmila – og gå ut i skogen.
