Social- og boligminister i Danmark Sophie Hæstorp Andersen har lyttet til kritikken og skjerper nå lovforslaget som skal forhindre samværssabotasje og foreldrefremmedgjøring i familier der foreldrene er i konflikt med hverandre. Lovforslaget er vedtatt.
Forfatter: Morten Kvam
I desember 2024 endret sosial og boligminister i Danmark forslag på viktig lovendring som adresserer foreldrefremmedgjøring og samværs sabotasje i familier med høyt konfliktnivå. Dette tiltaket setter barnets rettigheter og beste i sentrum ved å sikre at begge foreldre får muligheten til å opprettholde en god og trygg relasjon til barnet, selv etter en konfliktfylt separasjon. (Kilde: Social- og Boligministeriet, Danmark)
Politikere må være våkne, og avverget byråkratenes forsøk på å pulverisere avtalen.
Foreldrefremmedgjøring – en trussel mot barnas beste
Foreldrefremmedgjøring oppstår når én forelder systematisk påvirker barnet til å avvise den andre forelderen uten legitim grunn. Dette er en form for psykologisk vold som kan få alvorlige konsekvenser for barnets psykiske helse, utvikling og framtidige relasjoner.
I Norge har diskusjonen om foreldrefremmedgjøring vært preget av faglige uenigheter, og enkelte miljøer har ønsket å tone ned problematikken. Likevel viser både forskning og erfaring at dette fenomenet kan være svært skadelig for barna og må adresseres. (Kilde: Tidsskrift for Norsk Psykologforening)
Danmarks tilnærming gir en viktig lærdom: tydelige retningslinjer og mulige sanksjoner mot samværssabotasje gir barnet bedre beskyttelse og sikrer deres rett til kontakt med begge foreldrene.
Vold mot barn – en utfordring vi ikke kan overse
Når det gjelder vold mot barn, viser statistikk fra flere land at mødre i større grad enn fedre utøver fysisk vold. Dette gjelder særlig i småbarnsfasen, der mødre ofte har hovedomsorgen. (Kilde: Folkehelseinstituttet)
Dette er ikke et argument for å unnskylde vold fra fedre, men for å understreke at både mødre og fedre må behandles likt når det gjelder ansvaret for barnas sikkerhet. Å ensidig favorisere én forelder uten å vurdere denne realiteten, kan være en alvorlig feil som skader barnet.
Hva kan Norge lære av Danmark?
For å sikre barnas beste og redusere konfliktnivået i foreldretvister bør en ny norsk barnelov:
- Fremme likeverdig foreldreskap:
Gjøre delt bosted til normen, som i Sverige, for å sikre at barna får lik tilgang til begge foreldrene. - Motvirke foreldrefremmedgjøring:
Innføre systemer som tidlig identifiserer og griper inn i tilfeller av fremmedgjøring eller sabotasje. - Sanksjonere destruktiv atferd:
Gi reelle konsekvenser for foreldre som hindrer samvær uten legitim grunn, slik Danmarks nye lov gjør. - Anerkjenne voldens realiteter:
Ta hensyn til forskningen som viser at både mødre og fedre kan utøve vold, og sikre at barna beskyttes fra begge parter.
Fokus på barnets beste
Barnets beste må være hovedfokus i enhver endring av barneloven. Dette innebærer å balansere rettighetene mellom foreldrene og samtidig prioritere barnets behov for trygghet og stabilitet.
Danmarks nyeste lovgivning gir oss et eksempel på hvordan dette kan gjøres. Ved å ta grep mot foreldrefremmedgjøring og anerkjenne realitetene rundt vold, kan Norge utvikle en barnelov som både beskytter barn og fremmer likestilling mellom foreldrene.
Oppsummerte kilder:
- Social- og Boligministeriet, Danmark:
Lovforslag om foreldrefremmedgjøring - Tidsskrift for Norsk Psykologforening:
Foreldrefremmedgjøring som psykologisk utfordring - Folkehelseinstituttet:
Statistikk og forskning om vold mot barn
Det kommer ny artikkel som vil gi en redegjørelse på viktigheten av våkenheten fra politikere, ref Danmark.