Leserinnlegg av Torill Frislid Gustafson
Hvorfor blir feminister så forbanna over fakta?
Jeg har aldri holdt foredrag om feminisme og likestilling, ikke engang for barnehageunger. Sånn sett har jeg ikke samme faglige tyngde som det Agnes Nordvik har bak sitt innlegg i «Si ;D» i Aftenposten 14. oktober 2019 . Men jeg har levd 42 år i Norge. I verden. Jeg har såkalt realerfaring. Dermed bør jeg likevel kunne si litt om dette temaet. Sånn sett kan man også huke av i alle boksene feministene har satt på sitt skjema for «tradisjonell anti-feministisk mann». Jeg hvit, pusher 50, er gammal, sur og forbanna. Og ironisk nok, for øyeblikket bor jeg i mine foreldres kjellerleilighet. Jeg venter bare på at Karpe Diem skal komme innom og skrive en låt om meg, jeg er rebellen i kjellerleiligheten. Sannsynligvis er det bare en grunn til at det ikke har skjedd. Jeg er kvinne. Det ødelegger liksom alt.
Man skal ikke følge spesielt mye med i den offentlige debatten for å få med seg at dagens unge kvinner (og en del eldre) er overbevist om at «nå er det jenters tur». Og nåde den som våger å ha noe annet enn den tanken i hodet. Klarer man å ha to tanker i hodet på en gang, forsøker man så mye som å vagt poengtere at man ikke trenger å glemme guttene mens vi heier på jentene, da er man straks «forbannet gammel mann».
Verden er ikke designet for menn
Feministene, og de som gjerne vil skumme fløten i feminismens kjølvann – som Plan Internasjonal og DNB med sine siste reklamekampanjer, får det til å høres ut som verden er et ideelt sted om man er født gutt. Det er ganske langt fra sannheten. La oss bare se på noen nære fakta:
Gutter gjør det dårligere på skolen og faller oftere fra i videregående opplæring enn jenter (https://agendamagasin.no/artikler/hvor-var-det-egentlig-det-butta/ https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/utdanningsforbundet-mener/artikler/frafall/). Når en mann og en kvinne utfører den samme forbrytelsen, straffes menn hardere enn kvinner – det er ikke likhet for loven (https://www.dagbladet.no/kultur/menn-straffes-hardere-enn-kvinner-det-bor-skape-debatt-og-refleksjon/69815963). Som mann får man pr. i dag ikke foreldreansvar for eget biologisk barn med mindre man er gift eller samboer med mor (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7#KAPITTEL_6). I fjor døde 36 mennesker i Norge mens de var på jobb. Samtlige var menn (https://frifagbevegelse.no/nyheter/36-mennesker-dode-pa-jobb-i-fjor-alle-var-menn-6.158.604183.793b845cf2). 71 % av mennesker som dør av narkotika, er menn (https://www.fhi.no/nyheter/2018/nakotikautloste-dodsfall-2017/). Hvis du er mann, er det mer enn dobbelt så stor sjanse for at du tar livet av deg enn om du er kvinne (https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/selvmord-i-norge/). Flere eksempler fås på forespørsel.
Hvorfor blir feminister så forbanna irriterte når de minnes på at det faktisk er mange områder i livet der likestillingen har langt igjen å gå – også på menns bekostning? Jeg antar at det er fordi det ikke passer helt inn i agendaen deres, fordi feminister ønsker likestilling bare der det kommer kvinner til gode. Det er merkelig, siden det fra feministenes leir konkluderes med at «likestilling er til alles beste». Det gjelder tydeligvis bare på de områder det er til kvinners fordel.
Vi må jobbe for begge kjønn
På enkelte områder har vi litt igjen å gå når det gjelder likestilling for kvinner, kanskje spesielt i tradisjonelle u-land. Men heller ikke i det store utland er det bare jenter som har kjønnsspesifikke problemer. Jeg føler meg rimelig sikker på at det ikke byr på et godt liv å være gutt og barnesoldat, for å kun ta et eksempel. Hvorfor skal vi da bare jobbe for jentene? Det blir helt feil, når det finnes så mange områder der vi også trenger å jobbe for gutter og menns del og, både hjemme og ute. Hverken gutter eller jenters utfordringer må glemmes. Å jobbe for begge kjønn samtidig, er fullt mulig. Det finnes til og med et dekkende ord for det. Dualisme.
Når man tar med i betraktning den innsats menn gjennom tidene har lagt ned i forsvar i krig, den risikoen de har tatt i arbeidslivet, alle de virkelig dritt-jobbene menn har utført (og fortsatt utfører stort sett alene) for å bringe oss inn i den velferden vi i dag befinner oss i, blir det ganske historieløst og lite takknemlig når damer og en del menn mener at «nå er det hennes tur». Det grenser til usmakelig. Jeg vil være spinnvill, gal og radikal og våge å påstå at menn derfor har lov å bli litt gretne når feministene elegant velger å glemme både deler av fakta og historien. På sitt beste er de ensidige. På sitt verste driver de feilinformasjon.
Jeg har sett det gang på gang, ja faktisk daglig, i kommentarfeltene på nett og i avisinnlegg – det er ikke lov å komme trekkende med gutters og menns reelle problematikk. Da stemples man straks som «forbannet gammel mann». For vi må jo sette jenter først. Det er en feministisk hersketaktikk. Jeg håper menn, og spesielt voksne menn, aldri vil slutte å si ifra om realitetene i frykt for å bli stemplet av en feminist. Grunnene er mange til å tydelig si ifra, men tyngst bør hensynet til dagens små og unge gutter veie. Og de som kommer etter dem. For de har også rett til å leve i et samfunn der det minimum er «helt greit» å være det kjønnet man er født med. Slik er det faktisk ikke lenger, med manne-skammen som er i ferd med å bre seg. Kvel den før det er for seint! Vi kan ikke påføre kommende generasjoner med menn en eksistensiell skam. Det er ingen tjent med.
Den dagen jenter og kvinner skjønner at det ikke handler om hvem som skal settes først, men at det handler om at begge kjønn har sine problemområder, kan vi faktisk begynne å snakke om likestilling. Det er vel ikke noe feministene trenger å irritere seg over, at man ikke er alene om å ha problemer? Eller blir det irriterende å måtte dele offer-rollen?
Jeg gleder meg til å jobbe for en likestilt verden sammen med deg, uansett om du er gutt, jente, mann eller fanatisk feminist. Heldigvis kan vi fortsatt endre verden i sammen.
Torill Frislid Gustafson
Hvit sint dame som pusher 50