Professor om NRK-innslag: – Direkte usannheter fremført i beste sendetid

Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter NRKs siste saker om delt bosted for de minste barna. En professor, en forsker og Bufdir selv uttaler seg nå om tematikken.

På Dagsrevyen 19. september klokken 19.00 kom innsalget “Småbarn flytter mellom mor og far”, etterfulgt av nettsaken “Flere foreldre vil ha 50-50 løsninger for små barn” publisert senere samme kveld. NRK fulgte så opp med et innslag i Dagsnytt 18 den 21. september.

NRK-reporteren uttaler i tv-saken at «På familievernkontoret forstår de at det er sårt å ikke skulle bo med barnet de første årene». Kombinert med psykiater Bjørn Lande som i nettsaken uttaler at «Små barn har ikke en forståelse av hva tid er eller evne til å holde fast på at mor fortsatt finnes, selv når hun er borte», satte sakene følelsene i sving hos mange småbarnsfedre.

Avviste debattinnlegg fra professor

NRK-sakene skapte reaksjoner også i fagmiljøer. Blant andre hos Eivind Meland, professor emeritus ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB). Meland satte seg ned og forfattet et debattinnlegg til NRK Ytring, som han sendte dem torsdag 23. september.  I e-posten hans til NRK, som vi har fått tilgang til, skrives blant annet:

“Dagsnytt 18 21.9. intervjuet psykiater Bjørn Lande. Han fremførte påstander om tilknytningsteorien som er arkaiske og ble forlatt av forskere innen denne teoritradisjonen for minst 30 år siden. Jeg synes ikke det bør stå uimotsagt. Derfor har jeg skrevet et saklig innlegg med referanser til anerkjent litteratur på feltet.” NRK Ytring kontret med at de ikke hadde plass til innlegget.

Vårt Land fant derimot Melands debattinnlegg så viktig at de publiserte saken på trykk i avisutgaven 28. september. Her skriver blant annet Meland at tilknytningsteorien har vært misbrukt i mange år av fagpersoner som ikke har fulgt forskningen innen denne teoritradisjonen.

– NRK synes ikke interessert i at noen korrigerer direkte usannheter fremført i beste sendetid på statskanalen, kommenterer professor Meland om rikskringkastingen.

Også MannsForums leder Arne Børke, har tidligere uttalt seg om NRK-sakene: – Viser at vi fortsatt har en lang vei å gå.

Skremmer enkelte fagpersoner

Det er også fremlagt e-poster som viser at NRK i tillegg takket nei til et intervju med en av verdens fremste forskere på barn og virkningen av bostedsordninger etter samlivsbrudd, svenske Malin Bergström. Hun er barnepsykolog og forsker ved Karolinska Institutet (KI) i Stockholm.

– I realiteten har vi ikke pålitelige forskningsresultat for de aller minste barna, de som er under to-tre år eller yngre. Så i dag er det ingen som egentlig vet hvordan små barn påvirkes av å bo med kun den ene forelderen. Det vi derimot har forskningsmessig belegg for å si, er at barn som mister kontakten med sin far, kan det fare ille med, forklarer Bergström over telefonen fra Stockholm.

Bergström har lest NRKs sak fra 19. september.

– Jeg tror uttalelsene som faller i saken, kommer av at det er uvant og uvanlig at små barn skal ha delt bosted. Vi har tidligere hatt den samme utviklingen i Sverige, som den som nå foregår i Norge. I Sverige fantes det også en veldig redsel for delt bosted. Først gjaldt det for barn i alle aldre, siden for de minste barna. Forskning har vist oss at barn fra tre års alder har det bra på gruppenivå i delt bosted. Nå er vi på et sted i Sverige der man er positive til å bygge barnas relasjoner med begge foreldre etter samlivsbrudd.

Foreldrene leder an

Bergström forteller at det i Sverige var foreldrene selv som først forstod at god kontakt og sterk relasjon mellom barn og begge foreldre er det beste for ungene. Og at hun nå synes å ane at den samme prosessen er på god vei i Norge.

– Når foreldrene oppdager viktigheten i dette, får gjerne systemene rundt dem litt redsel i seg og blir usikre. Det kan være skremmende å forholde seg til endringene for dem som jobber med små barn. Først skjer det gjerne en endring hos foreldrene selv, så følger myndighetene og forskerne etter. Men jeg har hatt mye kontakt med fagmiljøet i Norge, som for eksempel FHI og mine psykologikollegaer, de er opptatt av ny forskning, forteller Bergström.

I Sverige pågår det nå et større forskningsprosjekt der man ser nettopp på faktorene med små barn og delt bosted. I tillegg har Elvis-prosjektet som Bergström arbeider med, publisert en stor studie foretatt av 13.000 tre-åringer. Studien viser at barn helt ned i denne alderen, som har delt bosted, har mindre psykiske problemer enn der barnet bor mest eller kun hos en forelder. De har til og med mindre psykiske problemer enn barn i familier der foreldrene bor sammen, men er misfornøyde med forholdet til hverandre.

– Til tross for at vi mangler en vitenskapelig basert kunnskap for hvordan vi skal hjelpe barn mellom null og to år best, finnes det noen gode kliniske erfaringer som gir grunnlag for råd og veiledning. Som å ikke være borte fra noen av foreldrene lenge, myke overganger for de små barna og eventuelt bygge opp kontakt med en forelder barnet ikke har bodd sammen med. Det kan være smertefullt for foreldre å være borte fra små barn. I slike tilfeller må man veilede dem til gode foreldreforhold, avslutter Bergström.

– Står på hans egen regning

Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) skriver i en e-post at uttalelsene til psykiater Bjørn Lande får stå på hans egen regning. Bufdir har også det overordnede ansvaret for landets familievern.

Wenche Mobråten, divisjonsdirektør i Bufdir, forklarer at det er tre forhold som er viktige når det kommer til samvær og delt bosted for de minste barna etter samlivsbrudd:

– Barn trenger tilknytning til begge foreldre.Barn i alle aldre profitterer på å ha to aktivt tilstedeværende foreldre som gir dem omsorg og oppfølging, også når foreldrene ikke bor sammen. Bosted og samværsordning bør legge til rette for at barnet kan etablere og opprettholde tilknytning og tilhørighet til begge foreldrene. Det betyr at begge foreldre regelmessig bør ha mulighet til å gi barnet omsorg som involverer trøst og følelsesregulering, læring, utforsking og lek samt opprettholdelse av viktige rutiner i hverdagen, som søvn, måltid, levering og henting i barnehage og lignede.

Videre uttaler Mobråten at en samværsordning må tilpasses individuelt.Det skal alltid gjøres individuelle vurderinger av hvilken samværs og bostedsløsning som kan passe for det enkelte barnet. 

– Små barn kan ha samvær, inkludert overnattinger, i begge hjem så fremst det er trygt og ikke overskrider det stressnivået det enkelte barnet har kapasitet for å håndtere. Hvor mye stress barnet tåler avhenger av utviklingstrinn, temperament og hvorvidt omsorgspersonen klarer å berolige barnet når det har behov for det. Kapasitet for å håndtere veksling mellom omsorgsmiljø og atskillelse fra sine tilknytningspersoner er begrenset det første leveåret, men øker gradvis med alderen. Samværsordninger for små barn bør derfor evalueres jevnlig og tilpasses barnets utvikling, sier Mobråten.

Divisjonsdirektøren påpeker at det er viktig for barnets utvikling at foreldre ikke har langvarige konflikter seg i mellom.Og at foreldrene støtter opp om barnets relasjon til den andre forelderen og skjermer barnet fra konflikter og evt negative følelser overfor hverandre.

– Foreldre må kunne kommunisere med hverandre om det viktigste når det gjelder oppfølgingen av barnet. Det er godt dokumentert at langvarige fastlåste konflikter mellom foreldre hemmer og kan være skadelig for barns utvikling. Det viktigste foreldre kan gjøre er å forstå barnets behov og ta hensyn til dette, avslutter Mobråten.