– Vil flere overleve dersom det blir innført screening av prostata, på lik linje med for eksempel mammografi?
Møteleder Trude Teige stilte spørsmålet onsdag denne uka. For det diskuteres stadig omkring PSA-testing. Denne uka var det klart for paneldebatt under Arendalsuka.
Vil du se hele debatten? Den finner du her. (Debatten begynner ved 6:10 i opptaket, hvis du vil hoppe frem.)
Ikke i tvil om PSA-testing
Daniel Ask er styreleder i Prostatakreftforeningen, og først ut på debatten i Arendal. Han legger ikke skjul på at foreningen er svært glade for at Høyre nå tar initiativ til å få innført PSA-screening for menn.
– Er du mann i Norge, har du 17 prosent sjanse til å få prostatakreft. Har du i tillegg genetiske årsaker, dobles sjansen for å få prostatakreft. Dette berører flere hundre tusen mennesker om man tar med familie og pårørende, fortalte Ask de fremmøtte under paneldebatten.
– Så hvorfor blir det ikke gjort noe for å få ned dødsraten? Mye av årsaken ligger i påstanden om overbehandling, dette med å påføre pasientene behandlingsskade. Da jeg selv fikk diagnosen, forsto jeg ikke hvorfor det var viktigere å forhindre ereksjonsproblemer og inkontinens, enn å redde liv. Jeg hadde kone, barn og små barnebarn. Det var ikke vanskelig å godta behandlingen, tross behandlingsskadene, forteller Ask.
Bedre metoder
En viss forståelse for argumentet med overdiagnostisering og overbehandling fikk Ask likevel etterhvert. På 90-tallet måtte man påføre nær 100 pasienter inkontinens for å redde en mann, da PSA-testing ble introdusert, fortalte Ask under paneldebatten.
Men mye har skjedd det siste ti-året.
– Nå er tallet som tidligere var 100 pasienter, nede i under en. 0,6 pasienter påføres inkontinens for å redde et liv, forklarer styrelederen til MannsForum.
– Ved hjelp av god utredning og selektering med de hjelpemidlene vi har i dag, som MR, målrettede biopsier og aktiv overvåkning, er det slutt på unødvendig behandling, sa Ask under Arendalsuka, og konkluderer:
– Alt ligger til rette for at en masseundersøkelse vil redde mange liv. Alt som kreves, er en enkel blodprøve i armhulen. Nå må andre partier enn Høyre også våkne opp. Dette er ikke partipolitikk, men helsepolitikk. Og det handler om vår familie, om venner og kamerater. Vi trenger hurtig handling, så mange liv kan reddes.
Ønsker færre behandlingssteder
Man ser gjerme for seg at mange behandlingssteder er bra. Men det stemmer nødvendigvis ikke. For å opprettholde og øke kompetanse og erfaring for leger og annet helsepersonell, er det viktig med et visst volum av operasjoner i løpet av et år.
– Prostatakreftforeningen har i sin handlingsplan at vi skal arbeide for færre behandlingssenter. I dag er det 14 operasjonsroboter i Norge i bruk. Vi mener fem til syv operasjonssteder er mer enn nok. Selv om det hadde vært tilstrekkelig med enda færre, bør man være realistisk oppnåelig, sier Ask.
– I Norge opereres rundt 1700 menn i året. Til sammenligning foretas 2500 operasjoner ved det aller mest «produktive» sykehuset i Europa, Martini-Klinik i Hamburg. Dette blir en helt annen sak en debatten om screening. Men det er viktig for å få høy kvalitet på selve behandlingen, ikke bare på utredningen. Tyskerne benytter også patologer og har tilgang til dem under operasjonene. Dette er også noe som norske sykehus tar lærdom av, sier lederen av Prostatakreftforeningen.
Vil du lese våre tidligere saker om prostatakreft og screening? Du finner dem her: