Regjeringen forsvarer det nye forbudet mot søskenbarnekteskap med hensynet til barns helse og kampen mot negativ sosial kontroll.
Stortinget har vedtatt å forby ekteskap mellom søskenbarn og enkelte andre nære slektninger. Regjeringen mener økt risiko for helseskader hos barn er hovedgrunnen til lovendringen, men viser også til ønsket om å motvirke tvangsekteskap og negativ sosial kontroll.
De nye endringene i ekteskapsloven innebærer at søskenbarn, samt enkelte andre nære slektninger, ikke lenger kan gifte seg i Norge. Forbudet omfatter også biologiske onkler og tanter, nevøer og nieser. I tillegg skal slike ekteskap som hovedregel ikke anerkjennes i Norge dersom minst én av partene var norsk statsborger eller fast bosatt i landet da ekteskapet ble inngått i utlandet.
Viser til forskning om helserisiko
Departementet peker særlig på helsehensyn som begrunnelse for lovendringen.
– Formålet med forbudet er å motvirke at nære slektninger inngår ekteskap med hverandre for å forhindre at de får barn med helseskader, skriver departementet i svar til MannsForum.
Videre viser departementet til forskning som peker på økt risiko for blant annet dødfødsel, misdannelser og spedbarnsdød hos barn født av søskenbarnpar eller nærere slektninger.
– Det er for øvrig også et politisk mål å motvirke tvangsekteskap og negativ sosial kontroll, skriver departementet.
Samtidig understreker departementet i sine oppfølgingssvar at helseopplysning og frivillige tiltak ikke nødvendigvis utelukker et lovforbud. I lovproposisjonen vises det til at økt folkeopplysning fra helsemyndighetene kan være et supplement til forbudet. Departementet opplyser samtidig at det er vanskelig å anslå hvor mange ekteskap lovendringen faktisk vil berøre årlig.
Viser til utvikling i Europa
I arbeidet med lovendringen har departementet også sett til andre europeiske land. Ifølge departementet hadde Bulgaria, Romania, Serbia, Slovenia og Kroatia allerede forbud mot søskenbarnekteskap da lovforslaget ble fremmet. Sverige har senere lagt fram forslag om tilsvarende forbud. Regjeringen viser til at spørsmålet er vurdert nærmere i Prop. 99 L (2023–2024) om endringer i ekteskapsloven.
Mener forbudet er i tråd med menneskerettighetene
Departementet viser også til vurderinger fra Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM), som har vurdert det menneskerettslige handlingsrommet for et slikt forbud.
– Etter departementets vurdering er det et legitimt formål å redusere helserisikoen forbundet med at søskenbarn får barn med hverandre, skriver departementet.
Ifølge departementet har NIM konkludert med at redusert helserisiko kan være et legitimt grunnlag for å begrense retten til å inngå ekteskap. Departementet opplyser videre at det er innført en dispensasjonsordning for å sikre at regelverket er i samsvar med menneskerettighetene og krav til forholdsmessighet.
Statsforvalteren kan gi dispensasjon dersom sterke grunner taler for det. Departementet opplyser at det i vurderingen blant annet kan legges vekt på om et forbud i den konkrete saken er egnet til å oppnå formålet om å redusere risikoen for helseskader hos barn. Vurderingen skal så langt som mulig bygge på objektive kriterier, som partenes alder og kjønn.
Vil hindre omgåelse i utlandet
Departementet understreker samtidig at norske borgere og personer bosatt i Norge ikke skal kunne omgå forbudet ved å gifte seg i utlandet.
– Dette innebærer at norske borgere og personer fra tredjeland som er bosatt i Norge, ikke kan omgå forbudet ved å inngå ekteskapet i utlandet, skriver departementet.
Samtidig er det innført enkelte unntak for EØS-tilfeller av hensyn til retten til fri bevegelighet innenfor EØS-området.