Samværssabotasje-serien hos TV2: – Da smalt det i innboksen min

Torill Frislid Gustafson

4 years ago

TV2s journalist Haakon Eliassen har jobbet mer enn to tiår i nyhetsbransjen, men publikumsresponsen etter serien om samværssabotasje har vært helt uten sidestykke.

– En kollega av meg hadde hørt om en mor som ikke fikk se datteren sin, som hun hadde foreldreansvaret for. Hun hadde ikke sett datteren på nærmere 3 år. Dette var i august i fjor. Jeg tenkte som de fleste som jeg diskuterte saken med at her må det være noe ufortalt, noe med mor… men et raskt møte med «Maria» fortalte meg at hun faktisk var utsatt for samværssabotasje. Jeg fulgte henne i nesten et år før vi publiserte nettsaken https://www.tv2.no/spesialer/longread/mariaskamp, forteller Eliassen (avbildet nedenfor) om bakgrunnen for den siste tidens oppmerksomhet mot temaet.

Fra før av hadde ikke journalisten hatt annen befatning med tematikken enn at han noen ganger har jobbet med samværssaker og barnevernssaker, men aldri så systematisk som nå.

Sterke inntrykk

– I mine 25 år har jeg aldri noen gang fått så stor respons på en sak. Først ut var saken om «Maria» som ble fulgt opp med et par saker til. Da smalt det i innboksen min. Så henvendte jeg meg blant annet til Mannsforum og F2F for å få hjelp til å skaffe flere caser. Det er utrolig sterkt å lese og høre om alle de tunge konfliktene og spesielt savnet etter egne barn. Jeg har personlig møtt noen og jeg har snakket med veldig mange på telefonen. Enda flere har jeg kommunisert med via epost, forteller Eliassen og legger til:

– Etisk er dette krevende fordi det går ekstremt tett på enkeltmennesker og privatliv. Det er aldri sort/hvitt og to streker under svaret. Jeg forsøker å kartlegge saken best mulig, sett fra begge sider. Av hensyn til barn må vi anonymisere alle involverte. Og det er ikke uproblematisk, fordi det gjør at saken mister et «ansikt» og en får ikke samme nærhet til menneskene. Å se ryggen på «Maria» eller «Petter» blir ikke det samme som å se Lotte i øynene. Det vanskelige er også at det er knyttet ekstremt sterke følelser til disse sakene.

Sak, ikke kjønn

For journalisten har det vært viktig å vie oppmerksomheten til samværssabotasje som tema og ikke om det er mødre eller fedre som rammes oftest.

– Det har vært enormt mange positive reaksjoner, fra både kvinner og menn. Flere har gitt uttrykk for at mediene og politikerne har vært for feige lenge, og at dette er noe som rett og slett ikke noen medier har klart eller villet ta ordentlig tak i. Jeg må være ærlig å si at majoriteten er menn, men flere kvinner har også kontaktet oss. Det mener jeg har vært viktig for å unngå at dette blir en problemstilling som handler om kjønnsroller og mor og far. Samværssabotasje utføres av begge kjønn, og rammer nok en mor og en far like hardt, sier Eliassen.

Også landets politikere har kommet med reaksjoner i forbindelse med TV2 og Eliassen sine saker om det betente temaet.

– De folkevalgte jeg snakker med har reagert til dels kraftig på sakene og problemstillingen. Og så er det slik at politikere i posisjon er langt mer forsiktig, enn politikere i opposisjon. Det har jeg dessverre opplevd også denne gang. Jeg er blant annet skuffet over at barneministeren har avslått flere ønsker om å få kommentarer til saken. Men vi får se… jeg har en følelse av at Ropstad kommer på banen. Han har allerede fått spørsmål i spørretimen to ganger fra to stortingsrepresentanter. Å vise til et lovutvalg som skal komme med sin innstilling 1. desember blir noe enkelt, tenker jeg.

Ser på systemet

Eliassen utelukker ikke at det kan komme flere saker i serien om samværssabotasje på TV2.

– Vi jobber videre, dette er et problem som rammer mange barn, men også foreldre, besteforeldre og andre blir trukket inn. Så er det viktig å være klar over at det er nyanser, det er ofte ikke feil ved kun den ene forelderen. Men uansett så skal ikke barn frarøves samvær med en av foreldrene, fordi enten mor eller far tar seg til rette. TV 2 ønsker å belyse prinsipielle sider av disse sakene og se på om «systemet» er innrettet på best mulig måte for å minimalisere omfanget av saker og begrense skadevirkningene. Mer åpenhet og en grundig offentlig debatt rundt disse utfordringene kan på sikt bidra til at færre barn opplever å miste kontakt med mor eller far, konkluderer han.